-
Pasientinformasjon i fellesinnholdDenne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Diagnose
Kronisk lymfatisk leukemi
Kronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen blodkreft. Sykdommen oppstår ved ondartet celledeling av såkalte B-lymfocytter, som er en type modne hvite blodceller. Det er 300 nye tilfeller årlig i Norge.
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Du blir undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og eventuelt også beinmargsprøve og røntgenundersøkelser.
En spesialanalyse (immunfenotyping) av blod kan oftest fastslå om det er kronisk lymfatisk leukemi. Svar på denne foreligger oftest få dager atter at prøven er tatt. I noen tilfeller behøver vi kartlegging av genetiske forhold ved
sykdommen, eller CT-undersøkelser. I slike tilfeller kan det ta rundt tre uker før kartlegging er fullført.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og vi tar beslutning om diagnose.
Pakkeforløp hjem
Behandling
Hvis du har kreft, planlegger vi nå om behandling er nødvendig, eventuelt hvilken behandling som er best for deg.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Kronisk lymfatisk leukemi trenger ofte ikke behandling i starten. Mange som får sykdommen påvist ved tilfeldig blodprøve trenger ikke behandling før etter mange år, og i noen tilfeller aldri.
Cellegift eller antistoffer er vanligste behandling. Noen pasienter får store lymfeknuter, det kan i visse tilfeller være aktuelt med strålebehandling av disse. En sjelden gang gjennomgår pasienter stamcelletransplantasjon, også kalt beinmargstransplantasjon.
Vi behandler bare når du får symptomer. Erfaringsmessig synes mange pasienter dette er vanskelig å forstå ettersom det er vanlig å tenke at behandling av kreft bør starte raskt. Bakgrunnen for at vi behandler først hvis sykdommen gir plager, er at tidligere behandling ikke gir forlenget overlevelse, bare økte bivirkninger.
Det meste av behandlingen tar sikte på å slå sykdommen tilbake, slik at den ikke gir plager. Foreløpig er det bare stamcelletransplantasjon som kan helbrede sykdommen. Slik behandling er imidlertid forbundet med så store bivirkninger at den kun blir anbefalt til noen få pasienter med særlig aggressivt kreftforløp.
Oppfølging
For pasienter som ikke er i aktiv behandling skjer de fleste kontroller hos fastlege med jevnlige blodprøver. Det er vanlig å komme til kontroll også hos indremedisiner eller spesialist i blodsykdommer med lengre mellomrom, men dette er ikke alltid nødvendig.
Antallet kontroller og hvor lenge du skal komme til kontroll etter behandlingen varierer og avtaler vi i hvert enkelt tilfelle.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Utilsiktet vekttap, store lymfeknuter, nattesvette, økt infeksjonstendens, og tretthet eller andre tegn på lav blodprosent kan være symptomer på tilbakefall av kronisk lymfatisk leukemi.
Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptomer på tilbakefall.