logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Leddgikt (revmatoid artritt)

Leddgikt, eller revmatoid artritt, er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Det er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.

Revmatoid artritt (leddgikt) gjør leddene stive, smertefulle og hovne. Behandling kan ikke kurere leddgikten, men kan virke symptomlindrende og beskytte leddene mot skade.

Les mer på helsenorge.no

Utbredelse

I Norge har cirka 0,5 % av befolkningen revmatoid artritt. Sykdommen er tre-fire ganger hyppigere hos kvinner. Den kan starte i alle aldre, men oppstår oftest hos personer over 50 år.

Symptomer

Hovedsymptomene ved leddgikt er hevelse, smerte og stivhet i fingerledd på grunn av leddbetennelse (artritt). Uten behandling kan sykdommen føre til leddskade og nedsatt funksjon. Påvirkning av indre organer er sjelden, men leddgikt kan gi økt risiko for å utvikle benskjørhet (osteoporose) og hjerte-karsykdom. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.

Sykdommen kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp.

Symptomene variere over tid. Hos noen svært få går sykdommen helt tilbake uten behandling, mens noen kun opplever milde symptomer. De fleste får mer plager etter hvert hvis man ikke behander sykdommen. Det finnes i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene.

Henvisning og vurdering

Dersom det er mistanke om at du har leddgikt vil du bli henvist av fastlegen din til revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for om og hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering.

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt ber vi om:                               

  1. Anamnese
    a) Varighet av leddsmerter
    b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
    c) Evt effekt av NSAIDs?
    d) Tilkommet utfordringer med daglige funksjoner?
    e) evt hereditet og andre sjukdommer
  2. Funn ved undersøkelse 
    a) Hevelse i ledd?

    b) ømhet over ledd (uten å være tilsvarende øm utenfor leddene)?
    c) bevegelsesinnskrenkninger?   

  3. Blodprøver
    a) CRP, SR
    b) RF, anti-CCP, ANA
  4. Resultat av eventuelle billedundersøkelser

Utredning

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP) er forhøyet. Blodprøver vil også vise om du har antistoffene revmatoid faktor (RF) og anti-CCP. Hvis du har leddgikt og disse antistoffene sier man at leddgikta er seropositiv.

De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.

Omfang og varighet av leddbetennelse sammen med opplysningene du gir og resultat av andre undersøkelser avgjør om man stiller diagnosen leddgikt. Noen ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har leddgikt eller ikke.

Behandling

Dersom du har leddgikt vil du starte med behandling når diagnosen er stilt. Når det er pågående betennelse i leddene er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt. Du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Når du starter  med medisiner vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontroller hos fastlege under behandlingen.

Medikamentell behandling

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dette er viktig for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tabletter eller Metex injeksjoner). Andre alternativ er sulfasalzin (Salazopyrin) og leflunomid  (Arava). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt.

Dersom man ikke får tilstrekkelig effekt av disse tradisjonelle alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemidler. Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med methotrexate. De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som settes under huden.

Annen behandling

Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelighet, i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Mange med revmatoid artritt får veiledning fra fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning, særlig ved funksjonstap i hender.

Svangerskap

Man kan få barn selv om man har leddgikt, men det er ønskelig at svangerskapene planlegges til en periode der leddgikten er lite aktiv. Det er viktig at man tar opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandling, for eksempel må metotreksat avsluttes og eventuelt erstattes av annen behandling 3 måneder før man prøver å bli gravid. Det er ikke økt forekomst av misdannelser hos barnet til kvinner med leddgikt. 

Oppfølging

Effekten av behandlingen blir fulgt opp ved regelmessige kontroller i spesialavdeling. I begynnelsen er det relativt hyppige kontroller. Du vil få tilbud om å følges i et pasientforløp, hvor det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege. Når behandlingen fungerer blir kontrollene i spesialavdeling sjeldnere. Det er viktig at du følger opp kontroll av blodprøver hos fastlegen slik du får beskjed om, for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.

Sykdomsreduserende medisiner og biologiske legemidler demper immunsystemet noe. Dersom du skal opereres eller får en infeksjon er det viktig at du sier ifra om at du bruker slik medisin.