Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 06.11.2025
Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus

Diagnose

Lipoprotein(a), Lp(a) – forhøyet verdi av Lp(a) i blodet

Lipoprotein(a), som uttales lipoprotein «lille a», forkortet Lp(a), er et fettstoff som finnes i blodet og som inneholder kolesterol.

Lp(a) er hovedsakelig bestemt gjennom gener som du har arvet fra en av eller begge dine foreldre. Menn og kvinner har lik sjanse for å arve forhøyet Lp(a). Lp(a) påvirkes lite av kosthold eller livsstil.

Forhøyet verdi av Lp(a) i blodet kan føre til avleiring av fett i blodåreveggen (aterosklerose). Dette øker risikoen for hjerte- og karsykdom, slik som hjerteinfarkt og hjerneslag. Hvor mye Lp(a)-verdien har å si for din risiko, bestemmes i stor grad av om du også har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Disse risikofaktorene er høyt kolesterol, røyking, diabetes, høyt blodtrykk, overvekt og det å være lite fysisk aktiv. Det er viktig at fastlegen kartlegger alle disse faktorene når verdien av Lp(a) er forhøyet, fordi det bestemmer hvordan du bør behandles. 

Sjekkliste for henvisning – fastlege eller annen helsetjeneste som henviser til utredning

De aller fleste med forhøyet Lp(a) kan følges opp i primærhelsetjenesten ved behandling av eventuelle øvrige tilstedeværende risikofaktorer ifølge dagens retningslinjer. Det kan være indikasjon for vurdering av pasienter med sterkt forhøyet Lp(a) (eller med betydelig forhøyet Lp(a) der det er tvil om tiltak) i spesialisthelsetjenesten.

Opplysninger det er behov for i henvisningen
  • Lipidverdier
    • Totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider: før eventuell behandling, under eventuell behandling og de siste verdiene før henvisning.
    • Lp(a) inkludert enheten verdien er målt i (nmol/L eller mg/L).
  • Familiehistorie med opplysninger om lipidverdier, hjerte- og karsykdom/-hendelser i familien med alder for debut av eventuell hjerte- og karsykdom.
  • Henviser må avklare med pasienten at han/hun ønsker å bli henvist.

Utredning

Dersom du har risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (som høyt kolesterol, røyking, diabetes, høyt blodtrykk, overvekt), vil informasjon om din Lp(a)-verdi være til hjelp for legen for å bestemme hvor stor din totale risiko for hjerte- og karsykdom er.

Det bør vurderes å måle Lp(a) når legen undersøker risiko for hjerte- og karsykdom. Lp(a) kan da måles i tillegg til kolesterol og vurdering av de andre risikofaktorene for hjerte- og karsykdom.

I noen tilfeller er det spesielt viktig å vite om Lp(a) er forhøyet, slik som:

  • ved arvelig høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi (FH))
  • hvis du selv eller nære slektninger (barn, søsken eller foreldre) har hatt hjerte- og karsykdom i ung alder (før 55 år for menn og før 65 år for kvinner)
  • hvis du har hatt flere hendelser med hjerte- og karsykdom

Lp(a) måles vanligvis ikke hos barn. Lp(a)-måling hos barn og unge under 18 år kan gjøres hvis de vurderes for kolesterolsenkende behandling, slik som ved arvelig høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi). Det anbefales å gjøre denne vurderingen i spesialisthelsetjenesten.

Lp(a)-verdien kan forandre seg fram mot voksen alder. Hvis Lp(a) måles hos barn og ungdom, bør det derfor måles igjen når de er blitt voksne.

Lp(a)-verdier og enheter

Lp(a) måles i en vanlig blodprøve og benevnes i nmol/L eller mg/L. For å vite om verdien er forhøyet, er det derfor viktig å se på hvilken enhet Lp(a) er målt i.

Lp(a)-verdier og enheter
Lp(a) nmol/L mg/L
Lett forhøyet fra 75 nmol/L fra 300 mg/L
Moderat forhøyet fra 125 nmol/L fra 500 mg/L
Betydelig forhøyet fra 250 nmol/L fra 1000 mg/L
Sterkt forhøyet fra 400 nmol/L fra 1800 mg/L

Verdier under 125 nmol/L og under 500 mg/L gir vanligvis ikke forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom. Risikoen øker som regel fra verdier over cirka 250 nmol/L og cirka 1000 mg/L.

Lp(a)-verdien er ganske stabil over tid, og blodprøven trenger som regel ikke å gjentas.

Behandling

Forhøyet Lp(a) er en risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Medisiner som kan senke Lp(a) er under utvikling og utprøving, men er ikke tilgjengelig ennå. Hvis du har forhøyet Lp(a) er det derfor viktig å redusere alle andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og dermed din totale risiko.

Behandling for å redusere andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom innebærer:

  • snus- og røykeslutt for personer som snuser eller røyker
  • å spise et hjertevennlig kosthold
  • å være i fysisk aktivitet
  • vektreduksjon ved overvekt
  • redusere forhøyet LDL-kolesterol
  • redusere høyt blodtrykk
  • behandle diabetes

Det kan være behov for medisiner i tillegg til livsstilstiltak. Legen vurderer dette ut fra dine risikofaktorer. Det betyr at samme Lp(a)-verdi kan føre til behandling hos en person, men ikke hos en annen person. Hvis summen av dine risikofaktorer vurderes til å være vesentlig, kan fastlegen foreslå å henvise til en lipidpoliklinikk på et sykehus (spesialisthelsetjenesten).

Det er viktig at du og fastlegen følger opp kosthold, livsstil og andre risikofaktorer for å forebygge hjerte- og karsykdom.

Røyk/snus frarådes sterkt

Røyking øker risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Det er derfor ekstra viktig at personer med forhøyet Lp(a) som røyker, slutter å røyke. Snus frarådes også sterkt. Snakk med din fastlege om hjelp til røykeslutt eller snusslutt.

Les mer om hjelp til røykeslutt på helsenorge.no

Kosthold

Kosthold og livsstil har betydning for risikoen for hjerte- og karsykdom. Det er derfor anbefalt med hjertevennlig kosthold og livsstil.

Praktiske råd for et hjertevennlig kosthold

  • Velg magre meieriprodukter og magert kjøtt
    • Reduser inntaket av mettet fett. Mettet fett finnes det mye av i fete meieriprodukter og fett kjøtt. Velg de magre produktene, rent kjøtt og kylling uten skinn. Begrens inntaket av smør, hard margarin, kaker, kjeks, hurtigmat, ferdigmat og snacks.
  • Velg fet fisk, flytende margarin/olje og nøtter
    • Velg matvarer med umettet fett. Umettet fett er fett fra noen planter og fisk. Olivenolje, rapsolje, solsikkeolje, myke/flytende plantemargariner, nøtter, avokado og fet fisk er gode kilder til umettet fett.
  • Spis rikelig med frukt og grønnsaker daglig, og velg grove kornprodukter
    • Varier med ulike typer frukt, bær og grønnsaker – til sammen 5 porsjoner eller en mengde tilsvarende 5 never daglig.
    • Velg brød med 3-4 skraverte felt på brødskalaen som er merket på brødposen, eller brød med mer enn 6 gram fiber per 100 gram.
    • Velg kornblandinger med mer enn 10 gram fiber og under 10 gram sukker per 100 gram.
    • Velg fullkornsris og fullkornspasta.
  • Begrens inntaket av sukker
    • Reduser inntaket av sukkerholdig brus, saft, nektar, juice, meieriprodukter med tilsatt sukker, sjokolade, godteri, søtt pålegg, kaker, kjeks og søte desserter
  • Reduser inntaket salt
  • Begrens inntaket av alkohol

Mer informasjon og brosjyren «Kostholdsråd ved høye blodlipider» finnes i informasjonsbrosjyrer fra Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for familiær hyperkolesterolemi og Lipidklinikken ved OUS.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet har mange gode effekter på helsen, også for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Det anbefales å være moderat fysisk aktiv i minst 2,5-5 timer i løpet av en uke.

Les mer om anbefalinger om fysisk aktivitet på helsenorge.no

Vektreduksjon ved overvekt

Overvekt øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Ved overvekt og fedme er det derfor anbefalt med vektreduksjon. Snakk med din fastlege om dette.

Les mer om vektreduksjon ved overvekt og fedme på helsenorge.no

Medisiner

Du kan ha behov for medisiner hvis du har høyt kolesterol, diabetes eller høyt blodtrykk. Legen vurderer dette ut fra dine risikofaktorer. Medisiner som kan senke Lp(a) er under utvikling, og vil bli tilgjengelig etter hvert.

Oppfølging

Hvor ofte og hvor du bør gå til kontroll ved en lipidpoliklinikk vurderes ut fra din Lp(a)-verdi og dine risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Du følges som regel opp videre hos fastlegen etter at du har vært til time ved en lipidpoliklinikk. Lp(a)-verdien er ganske stabil over tid, og blodprøven trenger som regel ikke å gjentas.

Det er viktig at fastlegen følger opp kosthold, livsstil og andre risikofaktorer for å forebygge hjerte- og karsykdom.

Sist faglig oppdatert 06.11.2025