Diagnose

Malrotasjon av tarm og volvulus

Malrotasjon av tarm er en tilstand som gjør at tynntarmens, og store deler av tykktarmens, blodtilførsel går via et smalere tarmfeste. Volvulus er en tilstand som kan komme av malrotasjon, som kan medføre at blodsirkulasjonen til store deler av tarmen blir påvirket.

Årsak

I fosterlivet foregår deler av tarmens utvikling på utsiden av bukhulen. Mellom 4. og 8. svangerskapsuke vil vanligvis tarmen rotere mot klokken og legger seg i normalt leie på innsiden av bukhulen, og feste seg mot den bakre delen av bukveggen. Ved malrotasjon vil ikke denne rotasjonen foregå på normal måte. Dette gjør at tynntarmens, og store deler av tykktarmens, blodtilførsel går via et smalere tarmfeste, og tarmen blir mer mobil enn ved normal utvikling. Tilstanden disponerer for at tarmen kan dreie seg rundt det smale tarmfestet, dette kan medføre at blodsirkulasjonen til store deler av tarmen blir påvirket. Dette kaller vi «volvulus» som er én type tarmslyng.

Forekomst

Rundt 1 av 6000 av barn som blir født har malrotasjon, men de fleste har ikke symptomer. Derfor er den virkelige forekomsten usikker. Ikke alle med malrotasjon får volvulus. Det er dermed færre som får volvulus enn malrotasjon.

De fleste (cirka 60%) som får volvulus, er over ett år gamle.

Prognose

Prognosen er god ved operasjon uten fjerning av tarm, men det er en liten risiko for nye volvulus-episoder på tross av dette. I tillegg er det en liten risiko for «tarmslyng» grunnet arrdannelser. Dersom store deler av tarmen må fjernes, er det stor sjanse for lang tid med intravenøs ernæring. Behovet for dette kan i noen tilfeller bli livslangt.

Utredning

Ved malrotasjon kan barnet være helt uten symptomer. Noen kan få grønt oppkast i løpet av første levemåned. Det er også en del som diagnostiseres fordi de har magesmerter som kommer og går i senere barneår. Ved volvulus er symptomene ofte kraftigere i form av utspilt buk, grønt oppkast, magesmerter og dårlig allmenntilstand.

Diagnostikken foregår ved ultralyd av magen, samt røntgen med kontrastmiddel i tarmen.

Behandling

Behandlingen for både malrotasjon og volvulus er operasjon i narkose. Det haster betydelig mer ved volvulus. Da opererer vi barnet umiddelbart.

Ved malrotasjon opererer vi i løpet av noen uker til måneder. Vi opererer enten via åpent buksnitt eller kikkhullskirurgisk. Hvilken metode vi bruker er avhengig av barnets alder.

Ved volvulus opererer vi via buksnitt.

Vi fjerner som regel blindtarmen ved disse inngrepene, fordi blindtarmen ikke blir liggende på sitt vanlige sted på høyre siden av magen etter en operasjon for malrotasjon/volvuus. Hvis barnet senere skulle få blindtarmbetennelse, vil det være forvirrende hvis magesmerter var på et annet sted. Ved operasjon for volvulus kan blodtilførselen til deler av tarmen bli for dårlig og tarmen ødelegges. I disse tilfellene må denne delen av tarmen fjernes.

Oppfølging

Dersom operasjonen foregår uten komplikasjoner og/eller fjerning av tarm, er det ingen grunn til videre oppfølging av tilstanden. Barnet kan da som regel reise hjem innen én uke etter operasjonen. Dersom det er fjernet store deler av tarmen, er det aktuelt med ernæring utenom tarmen, altså intravenøst (rett i blodet). Dette kan ofte være aktuelt i lengre perioder, og i noen tilfeller resten av livet. Hos disse pasientene blir oppfølgingen gjort videre av barnelege (barnegastroenterolog).

Kontroll

Vi pleier å avtale en telefonkonsultasjon etter om lag et år etter utskrivelsen for å høre hvordan det går.

Vær oppmerksom

Alle som er operert i magen, har en liten mulighet for «tarmslyng» grunnet arrvev etter operasjonen. Dette er viktig å huske på dersom barnet får oppkast, magesmerter, utspilt buk og manglende avføring senere i livet. Dersom de utvikler disse symptomene er det viktig å oppsøke legehjelp raskt og forklare at de tidligere har hatt en operasjon i magen. En del ganger vil det kunne gå over av seg selv, i enkelte tilfeller er det nødvendig med en ny operasjon.