logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Matvareallergi og matvareoverfølsomhet hos barn og unge

Matvareprovokasjoner er den eneste metoden hvor vi med stor sikkerhet kan stille diagnosen matvareoverfølsomhet/matallergi, og er dermed regnet som gullstandard i utredningen av matvareallergi.

Før henvisning er det viktig å avklare med barnet/ungdommen og dens foreldre at de har en intensjon om å introdusere gjeldende matvaresubstans i kosten, herunder å spise denne regelmessig.  

Henvisningsbrevet bør også inneholde at familien bekrefter dette. Barn/ungdommer som tidligere har vært til kostprovokasjon, fått påvist toleranse og likevel ikke har introdusert aktuell matvare i kosten, vil oftest ikke bli innkalt til nye kostprovokasjoner.  

Vi håper at dere kan hjelpe oss med dette ved å sikre at henvisningen inneholder følgende opplysninger om aktuelle matvare slik at vi bedre kan planlegge utredning og behandling: 

  

Siste eksponering:  

1. Hvor lenge siden.  

2. Type matvare, oppvarmet/uoppvarmet, anslått mengde.  

3. Type eksponering (oral, direkte på hud).  

4. Tid fra eksponering til reaksjon.  

5. Lokalisering av symptomer: Hud, mage/tarm, luftveier, konjunktiva, systemiske.  

6. Symptomvarighet etter eksponering.  

7. Behandling gitt ved reaksjon?  

Reporduserbarhet 

Har barnet/ungdommen opplevd liknende reaksjon på samme matvare tidligere? Har barnet/ungdommen inntatt aktuelle matvare uten symptomer?  

Sensibiliseringstester av mistenkt matvare – tidligere tester og nye som er maksimalt 3 mndr gamle:  

1. S-IgE – gjerne inkludert relevante komponent analyser (f.eks. Ara h2/h8 ved spørsmål om peanøttallergi, Cora 1, Cora 9, Cora 14 ved hasselnøttallergi og ovomucoid ved egg-allergi.)  

2. Prikktest – inkludert resultat av histamin kontroll.  

 Spirometri med reversibilitetstest 

 Andre atopiske sykdommer, evt behandling av disse (eksem, astma), og bekreftelse på at disse er velkontrollert.  

 Faste medisiner 

Andre sykdommer som kan gjøre gjennomføring av kostprovokasjon utfordrende.  

Annen relevant informasjon  

Utredning

Matvareprovokasjoner utføres for å avklare toleranse mot enkelte matvarer.

Behandling

Matvareprovokasjoner/matvareutvidelser utføres som dagbehandling i trygge rammer. Provokasjonene utføres av sykepleier og matvaren gis vanligvis i opptrappende doser. Provokasjonen foregår under overvåking for raskt å kunne oppdage reaksjoner og med akuttberedskap for behandling av eventuelle alvorlige reaksjoner.

Matvareprovokasjoner gjøres som:

  • Åpen provokasjon. Her vet både barnet/ungdommen, foreldre og helsepersonell hvilken matvare som gis.
  • Enkel blind provokasjon. Provokasjonen går over to dager, oftest etter hverandre, hvor barnet/ungdommen får maten som skal undersøkes (aktiv dag) og den andre dagen mat som smaker likt, men ikke inneholder den aktuelle matvaren (placebo dag). Barnet/ungdommen får først etter at undersøkelsen er gjennomført vite hvilken dag som var aktiv dag, mens helsepersonellet har visst dette.

  • Dobbelt blind provokasjon. Provokasjonen går over to dager, oftest etter hverandre hvor barnet/ungdommen en dag får matvaren som skal undersøkes (aktiv dag) og den andre dagen mat som smaker likt, men ikke inneholder den aktuelle matvaren (placebo dag). Hverken barnet/ungdommen eller helsepersonellet får vite hvilken dag som er aktiv dag før etter at provokasjonen er gjennomført.

  • Matvareutvidelser. Utføres hvis foreldre av ulike årsaker ikke innfører enkelte matvarer hjemme. Flere matvarer kan testes ut på samme dag og det er vanligvis ikke behov for opptrapping i doser.

  • Dobbel blind provokasjon på melk/gluten i hjemmet. Denne metoden brukes dersom man mistenker at symptomene kommer sent, eller etter flere dagers eksponering. Barnet/ungdommen får da med en matpakke (oftest muffins) fra sykehuset som inneholder melk/gluten eller placebo, og spiser maten hjemme i 3 perioder à 5 dager. Familien registrerer selv symptomene hjemme. Tilslutt sammenliknes symptomene i de tre periodene, og man får avklart om plagene er knyttet til inntak av melk/gluten eller ikke.

Behandlingen av matvareallergi er å unngå den eller de matvarene som barnet eller ungdommen er allergisk eller overfølsom for. Dere får grundig informasjon om hvor matvaren finnes og ved behov om hvilke erstatningsprodukter dere bør bruke.

En viktig del av behandling av matvareallergier er også å introdusere i kosten de matvarene det er påvist toleranse for.

Oppfølging

Kontroller og nye provokasjoner blir avtalt for hvert enkelt barn/ungdom etter behov.