Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

MRSA (meticillin-resistente staphylococcus aureus)

MRSA hører til en gruppe bakterier som kalles gule stafylokokker. Mange har gule stafylokokker i nesen, på huden og i halsen.

Normalt behandler vi bakterieinfeksjoner med antibiotika. Noen infeksjoner er vanskelig å behandle fordi bakteriene er motstandsdyktige mot antibiotika. MRSA (meticillin-resistente staphylococcus aureus) er en slik bakterie og er motstandsdyktig mot flere typer antibiotika. Selv om antibiotika ikke virker kan vi behandle infeksjonen som MRSA forårsaker.

Før

Mennesker med alvorlig sykdom og/eller nedsatt immunforsvar (for eksempel kreft) er mest utsatt for å bli syke av MRSA. Derfor er det viktig å hindre smitte i sykehus.

Smitten overføres vanligvis ved kontakt/berøring. God håndhygiene er det viktigste tiltaket for å unngå smitte. Smittsomheten øker dersom personen har sår med puss, hudlidelser, luftveisinfeksjoner eller innlagte katetre. Bakteriene finnes på flater som mobiltelefon, nattbord, sengetøy, dørhåndtak og på inventar på baderom/toalett. De som berører disse områdene kan bli smittet. 

Bakteriene finnes i luften i nærheten av en som er smittet.

MRSA er vanligere utenfor Norden og sjansen for å bli smittet er derfor større hvis du blir innlagt på sykehus utenfor Norden. 

MRSA lever som regel fredelig på kroppen uten at man selv blir syk. Denne tilstanden kaller man «MRSA‐bærerskap». Ved bærerskap kan bakterien forsvinne av seg selv.

Under

Det viktigste er at du vasker og spriter hendene godt. Det kan av og til være aktuelt med «sanering» av hele kroppen (helkroppsvasking, nesesalve, hals/munnskylling m.m.) for å prøve å bli kvitt MRSA. Det kan være nødvendig å undersøke de som bor sammen med deg for å vurdere om de også må få full kroppsvask (saneres). 

Selv om mange antibiotika ikke virker, vil det som regel være mulig å behandle infeksjoner med MRSA.

På sykehuset vil du få enerom og eget toalett. De som møter deg har smittefrakk, hansker og munnbind. Vi samler skittentøy i en egen gul sekk på rommet.

I utgangspunktet må du være på rommet hele tiden. Du kan spørre om å få lov til å forlate rommet.

Du kan få besøk, men de som besøker deg må følge alle reglene som står her.

De som besøker deg må:

  • kontakte personalet før de går inn på pasientrommet
  • kontakte personalet hvis de må på toalettet
  • ha på seg smittefrakk, hansker og munnbind (gjelder vanligvis ikke hvis de bor sammen med deg hjemme)
  • vaske og sprite hendene grundig når de går ut av rommet

De som besøker deg må ikke

  • bruke personlige eiendeler (for eksempel mobiltelefon) i pasientrommet.
  • ha med mat og drikke
  • sitte i pasientsengen
  • røre maten på sengeposten
  • spise eller drikke i pasientrommet, i kafeen eller kantinen
  • bruke toalettet på pasientrommet
  • besøke andre pasienter

Be personalet om mer informasjon. Det finnes to brosjyrer, én brosjyre med informasjon til pasienter og en brosjyre med informasjon til besøkende.


Etter

Når du har kommet hjem, kan du leve som normalt, men du må fortsatt være nøye med hygienen for å hindre smitte.

  • Du og de du bor sammen med må vaske hendene ofte, spesielt etter toalettbesøk, før matlaging og før du spiser
  • Du og de du bor sammen må ha egne håndklær og vaskekluter
  • Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minst 60 °C.
  • Hvis du og de du bor sammen med som har kontakt med helsetjenesten, må dere informere dem om at du har hatt MRSA.