Overarmsbrudd

Dersom vi mistenker brudd, tar vi et røntgenbilde for å påvise eller avkrefte dette.  Legen vil også gjøre en klinisk undersøkelse.

Det hender at brudd i overarmsbeinet kan gi skade i kar og nerve. Radialisnerven er spesielt utsatt ved skaftbrudd, da den ligger helt tett innpå beinet og snor seg rundt beinet i overgangen til nedre tredjedel. Utfall i denne nerven kan gi såkalt drophand, det vil si at du ikke klarer å strekke ut i håndleddet. De fleste tilfellene er forbigående, og nerven vil som regel komme seg etter noen måneder.

De fleste overarmsbrudd blir behandlet konservativt, det vil si uten operasjon – ofte med en overarmsortose eller gips og fatle. Feilstilling i bruddet aksepteres når det ikke har noe konsekvens for funksjonen i armen.

I noen tilfeller er det behov for operasjon. Som oftest er det typen brudd som avgjør dette. I noen tilfeller er ikke konservativ behandling mulig på grunn av smerter. Brudd i nedre del av overarmsbeinet blir oftere behandlet med operasjon, og ved brudd inn i albueleddet anbefaler vi ofte operasjon.

Ved brudd helt nederst i overarmen, gjerne inn mot albueleddet, er det viktig å gjenopprette en god stilling på dette. Det blir da vanligvis satt inn to plater som gjør bruddet så stabilt at du slipper gips. Det er viktig å komme i gang med bevegelsestrening så raskt som mulig, slik at du unngå at albuen stivner.

Brudd i overarm hos barn

De aller fleste bruddene kan behandles uten operasjon (konservativt), selv ved stor feilstilling. Benet i overarmen hos barn har stor remodelleringsevne. Det vil si at det «reparerer» seg selv etter hvert som barnet vokser.

Brudd i overarmen følges opp med røntgen og klinisk kontroll etter 2, 6 og eventuelt 12 uker. Dette gjelder etter både operativ og ikke operativ behandling.

Dersom du får ortosebehandling, er det viktig at du beveger armen og strammer ortosen etter hvert som det er behov for det. Gipsteknikere på sykehuset kan hjelpe deg med å lage eller tilpasse en ortose som fungerer bra for deg.