Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 20.08.2026
Ansvarlig foretak: Helse Nord-Trøndelag
Diagnose

Overspisingslidelse

Spiseforstyrrelser kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. Selvfølelsen er i sterk grad knyttet til kroppsbildet. De vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Symptomer

Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder med raske inntak av større mengder mat, med en opplevelse av tap av kontroll. Mange kjenner på følelse av skam og mangel på kontroll i forbindelse med overspisingen.

Overspisingslidelse kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikke etterfulgt av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning.

  • Spiseforstyrrelser kan ramme kvinner og menn med ulik vekt.
  • Mange mennesker med høy vekt vet ikke at de har en spiseforstyrrelse.
  • Mange med spiseforstyrrelser og høy vekt har belastende erfaringer fra barndommen.
  • Svært mange med overspisingslidelse har i tillegg andre psykiske lidelser som angstlidelser, depresjon og posttraumatisk stresslidelse.

Du kan lese mer om overspisningslidelse på www.psykologitidsskriftet.no og Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

Henvisning og vurdering

Fastlege henviser til spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern. Henvisningen blir vurdert på bakgrunn av prioriteringsveileder for psykisk helsevern for voksne for å avgjøre om du har rett til utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Overspisingslidelse vurderes på lik linje med andre diagnoser, selv om diagnosen ikke er klassifisert som en egen diagnose i dagens diagnosesystem ICD-10.

Utredning

Utredning av overspisingslidelse består av kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem, i tillegg til kartlegging av kroppsbilde.

Behandling

Vi tilbyr fire gruppebehandlingstilbud for overspisingslidelse.

Behandlingen gjennomføres i gruppe ukentlig i ti uker. Hver samling varer i tre timer inkludert matpause. Gruppesamlingene består av interaktiv undervisning og praktiske øvelser i små grupper ledet av to gruppeterapeuter. I behandlingen vil du lære, reflektere og diskutere sentrale tema som i forskning er vist å ha sammenheng med utvikling og opprettholdelse av overspisingslidelse.

Eksempel på tema:

  • Hva er en overspisingslidelse?
  • Skamfølelse forbundet med problemet
  • Fordommer når det gjelder overvekt
  • Kroppsbilde og selvomsorg
  • Relasjoner og tilknytning
  • Selvhevdelse og gode grenser

Pårørende eller andre personer du har en nær relasjon til blir etter dine ønsker og behov bli invitert til en pårørendekveld for informasjon om spiseforstyrrelsen, behandlingen din og om deres rolle som pårørende.

Etter deltakelse i psykoedukativ gruppe er det aktuelt for noen pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse å delta i terapeutisk samtalegruppe. Terapien består av samtaler som stimulerer til og som fremmer et normalt forhold til mat, kropp og aktivitet uavhengig av vekt. Gruppen gjennomføres av to terapeuter.

Etter deltakelse i psykoedukativ gruppe kan noen pasienter med kroppsbildeforstyrrelse delta i psykomotorisk gruppebehandling. Terapien består av øvelser som stimulerer til tilstedeværelse, avspenning og tiltak som fremmer tillit og fortrolighet til egen kropp.

Gruppen ledes av en psykomotorisk fysioterapeut.

Behandlingstilbudet er tilknyttet et doktorgradsarbeid finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.

Gruppetilbudet er spesielt utformet for menn som opplever å ha vansker med både kropp og selvhevdelse. Behandlingen er utformet med elementer fra kampsport, prinsipper fra norsk psykomotorisk fysioterapi og andre bevegelsestradisjoner. 

Tilbudet innebærer blant annet trening av stabilitet, balanse, mobilisering av kraft, bevisstgjøring av pustens betydning og tiltak for å få økt selvaksept.

Det krever ingen forkunnskaper eller erfaring med fysisk trening før oppstart. Øvelsene vil foregå både individuelt, i par og i større grupper.

 

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.

Oppfølging

Når du avslutter poliklinisk behandling er det svært viktig at du følger anbefalingene som gis og benytter deg av anbefalte oppfølgingstilbud. For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.

Sist faglig oppdatert 20.08.2026