Diagnose

Overspisingslidelse

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt.

Symptomer

Overspisningslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder med raske inntak av større mengder mat, med en opplevelse av tap av kontroll. Overspisingsepisodene forekommer i gjennomsnitt minst én gang ukentlig. Mange kjenner på følelse av skam og skyld under og etter overspisingsepisodene. Overspisningslidelse kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikke etterfulgt av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning. Diagnosen er ikke anerkjent som en egen type spiseforstyrrelse i Norge fordi nåværende diagnosemanual (ICD-10) ikke beskriver overspisningslidelse som en egen diagnose.

Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder. I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.

Undersøkelser som inngår i utredning av overspisningslidelse er:

Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese

To utredningstimer av spiseforstyrrelser/overspisningslidelse inkluderer:

Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
Erfaringer med negative livshendelser knyttet til vekt og spiseforstyrrelser.
Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
Utredning av kroppsbildeforstyrrelse som gjennomføres av psykomotorisk fysioterapeut.

Behandling

Psykoedukativ gruppe for overspingslidelse

Tilbudet gjennomføres ukentlig over en 10 ukers periode (30 timer) for deg med overspisningslidelse. Samlingene består av interaktiv undervisning og praktiske øvelser i små grupper ledet av to gruppeterapeuter. Hver samling varer i 3 timer inkludert matpause. Lunsj kan medbringes eller kjøpes. Det holdes en egen pårørendesamling. På samlingene vil du lære om sentrale tema som i forskning er vist å ha sammenheng med utvikling og opprettholdelse av overspisningslidelse.

Eksempel på tema er:

Hva er en spiseforstyrrelse?
Relasjoner og tilknytning.
Skam
Kroppsbilde og selvomsorg.
Selvhevdelse og gode grenser.
Vektstigma

Behandlingen er foreløpig et pilotprosjekt i samarbeid med Fedmepoliklinikken ved St. Olavs Hospital. Tilbudet piloteres også for pasienter fra Salten-regionen ved Nordlandssykehuset ved Regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Videre behandling

I MHOBY-prosjektet har vi utviklet ytterligere tre tilbud. Pasienter som har gjennomført psykoedukativ gruppe og har behov for videre behandling av sin spiseforstyrrelse kan inkluderes i videre oppfølging via:

Terapeutiske samtalegruppe for pasienter med overspisningslidelse (120 minutters varighet).
Psykomotorisk gruppebehandling for pasienter med overspisningslidelse og kroppsbildeforstyrrelse.
Terapeutisk treningsgruppe for menn med kroppsbildevansker.

Fastlegen din og andre hjelpetjenester vil kunne få informasjon om behandlingen og delta på samarbeidsmøter for en best mulig oppfølging av din spiseforstyrrelse.

Det fins mange ulike typer psykoterapi. For overspisningslidelse er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Hovedbehandlingen i dette prosjektet varer i 10 uker. Tilleggsbehandlingen som piloteres har en varighet på 20 uker.

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer. Dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Hvor gjøres behandlingen?

Dette prosjektet/polikliniske behandlingen gis ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Stjørdal. Ved behov for mer spesialisert behandling kan du henvises til Regionalt senter for spiseforstyrrelser og få vurdert behov for behandling der.

Pårørende/venner vil etter dine ønsker og behov bli invitert til en pårørendekveld for informasjon om spiseforstyrrelsen "overspisingslidelse", din behandling og pårørenderollen.

Oppfølging

Når du avslutter poliklinisk behandling, er det svært viktig at du følger anbefalingene som gis og benytter deg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter avslutning. For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.