Diagnose
Parasomnier er uvanlige eller uønskede bevegelser, handlinger eller opplevelser som skjer i forbindelse med søvn, enten når man sovner, under søvn, eller når man våkner. Det kan være ting som å gå i søvne, skrike om natten eller ha vonde drømmer. Den som opplever dette er som regel ikke bevisst under hendelsene, og det kan være utfordrende å huske dem i etterkant. Parasomnier deles i hovedsak inn i to grupper, avhengig av hvilken del av søvnen de skjer i, NREM-parasomnier og REM-parasomnier. Det er også andre parasomnier som ikke er knyttet til spesielle søvnstadier.
Disse oppstår ofte hos barn, men kan også skje hos voksne. De skjer vanligvis i løpet av den første tiden etter at du har sovnet, og du husker som regel ikke det som skjedde.
Mange har gått i søvne minst en gang. Det kan være vanskelig å vekke noen som går i søvne. Personen kan være i fare for å skade seg, så det er viktig å sikre dører og vinduer. Det er ikke farlig, og de fleste vokser det av seg når de blir eldre. Stress og lite søvn kan gjøre det mer sannsynlig.
Noen barn (og voksne) kan plutselig våkne og skrike i søvne, ofte med skremt uttrykk. De kan være vanskelige å roe ned og husker lite dagen etterpå. Dette er ikke farlig, og de fleste vokser det av seg.
Disse skjer vanligvis mot slutten av natten og du husker som regel hendelsene.
Dette er skumle drømmer som mange opplever. Man husker marerittene godt når man våkner. Mareritt er vanligst hos barn og kan skyldes stress eller vanskelige opplevelser. Det finnes øvelser som kan hjelpe deg å få mindre mareritt.
Noen mennesker, ofte eldre menn, kan bevege seg mye og handle ut drømmene sine, noen ganger på en voldsom måte. Dette skjer fordi musklene ikke slapper av som de skal i denne søvnfasen. Det kan føre til at man skader seg selv eller andre. REM-søvnatferdsforstyrrelse kan forekomme ved noen nevrologiske sykdommer, som Parkinsons sykdom. Det finnes medisiner som kan hjelpe.
Hvis du opplever noe av dette og det plager deg, kan det være lurt å snakke med en lege. Ofte er det ufarlig, men noen ganger kan man få hjelp til å bli bedre.
Les mer om parasomnier på helse-bergen.no
Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det kan også være aktuelt å henvise til nevrolog ved mistanke om at søvnforstyrrelsene er del av en nevrodegenerativ sykdom.
Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Ved mistanke om REM-søvnatferdsforstyrrelse som del av nevrodegenerativ sykdom bør man snakke med og bli undersøkt av nevrolog. Noen ganger er det nødvendig med flere undersøkelser som EEG for å undersøke for om episodene kan være noe annet enn parasomni.
Behandling av parasomnier avhenger av type, alvorlighetsgrad og om man har underliggende medisinske tilstander. For mange går parasomniene over av seg selv, spesielt når man blir eldre. Generelt fokuserer behandlingen på å forbedre søvnkvaliteten og å redusere risikoen for skader.
Oppfølging blir tilpasset hvor mye tilstanden påvirker deg. Mange av parasomniene er vanligst hos barn og de fleste vokser plagene av seg.