Parasomnier

Parasomnier som skjer tidlig i søvnen (NREM-parasomnier)

Disse oppstår ofte hos barn, men kan også skje hos voksne. De skjer vanligvis i løpet av den første tiden etter at du har sovnet, og du husker som regel ikke det som skjedde.

Å gå i søvne

Mange har gått i søvne minst en gang. Det kan være vanskelig å vekke noen som går i søvne. Personen kan være i fare for å skade seg, så det er viktig å sikre dører og vinduer. Det er ikke farlig, og de fleste vokser det av seg når de blir eldre. Stress og lite søvn kan gjøre det mer sannsynlig.

Nattlige skrekkanfall

Noen barn (og voksne) kan plutselig våkne og skrike i søvne, ofte med skremt uttrykk. De kan være vanskelige å roe ned og husker lite dagen etterpå. Dette er ikke farlig, og de fleste vokser det av seg.

Parasomnier som skjer senere i søvnen (REM-parasomnier)

Disse skjer vanligvis mot slutten av natten og du husker som regel hendelsene.

Mareritt

Dette er skumle drømmer som mange opplever. Man husker marerittene godt når man våkner. Mareritt er vanligst hos barn og kan skyldes stress eller vanskelige opplevelser. Det finnes øvelser som kan hjelpe deg å få mindre mareritt.

REM-søvnatferdsforstyrrelse

Noen mennesker, ofte eldre menn, kan bevege seg mye og handle ut drømmene sine, noen ganger på en voldsom måte. Dette skjer fordi musklene ikke slapper av som de skal i denne søvnfasen. Det kan føre til at man skader seg selv eller andre. REM-søvnatferdsforstyrrelse kan forekomme ved noen nevrologiske sykdommer, som Parkinsons sykdom. Det finnes medisiner som kan hjelpe.

Hvis du opplever noe av dette og det plager deg, kan det være lurt å snakke med en lege. Ofte er det ufarlig, men noen ganger kan man få hjelp til å bli bedre.

Les mer om parasomnier på helse-bergen.no

Henvisning og vurdering

Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det kan også være aktuelt å henvise til nevrolog ved mistanke om at søvnforstyrrelsene er del av en nevrodegenerativ sykdom.