Pasientinformasjon i fellesinnhold

Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Se pasientinformasjon fra ditt sykehus

Godkjent dato: 10.04.2026

Ansvarlig foretak: Helse Stavanger

Diagnose

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som kjennetegnes av at hjerneceller som produserer dopamin i et lite og avgrenset område i hjernestammen gradvis blir ødelagt. Dette fører blant annet til trege bevegelser, stive muskler og skjelving.

Ved Parkinsons sykdom mister kroppen gradvis evnen til å bevege seg normalt. Dette fører blant annet til trege bevegelser, stive muskler og skjelving. Det finnes ingen kur for sykdommen, men ulike behandlinger for å lindre symptomer.

Les mer på helsenorge.no

Årsak

Årsaken til sykdommen er ikke nøyaktig kjent, men sannsynligvis handler det om en medfødt sårbarhet og miljøfaktorer. Sykdommen debuterer oftest etter 50 år og rammer menn noe oftere enn kvinner. Det finnes ingen kur for sykdommen, men ulike medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak for å lindre symptomer.

Symptomer

Motoriske symptomer

Langsomme bevegelser
Stivhet i muskler
Skjelving av for eksempel en hånd i hvile.

Kombinasjonen av disse symptomene kalles parkinsonisme.

Ikke-motoriske symptomer

Treg mage
Urinlekkasje
Blodtrykksfall
Søvnproblemer
Smerter
Psykiske og kognitive symptomer.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Parkinsons sykdom kan fastlege henvise til nevrolog.

Utredning

Det finnes ikke en enkelt test eller blodprøve som kan bekrefte at du har Parkinsons sykdom. Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og funn ved undersøkelse hos nevrolog, og ved å vurdere om legemidler med dopaminvirkning på hjernen lindrer de motoriske symptomene. Det er de motoriske symptomene som gir grunnlaget for diagnosen.

Der er vanlig å ta MR eller CT av hodet, først og fremst for å utelukke andre årsaker til symptomene. Enkelte ganger kan det være behov for andre bildeundersøkelser av hjernen.

Har du fått diagnosen Parkinsons sykdom vil du automatisk bli inkludert i Norsk Parkinsonregister og biobank.

Behandling

Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen. Behandling kan dempe symptomene og bedre livskvaliteten.

Behandling av motoriske symptomer

I tidlig fase av sykdommen er det vanlig å gi medikamenter som fører til økt dopaminvirkning i hjernen. De kan hjelpe mot langsomme bevegelser, stivhet og skjelvinger.

I senere faser av sykdommen kan symptomene svinge mye i løpet av en dag. Da kan det bli aktuelt med såkalt «avansert behandling» i form av:

Pumpebehandling med kontinuerlig tilførsel av medisin i flytende form via et hull gjennom huden og inn til magesekken (PEG) eller via en tynn nål som stikkes gjennom huden.
Kirurgi med dyp hjernestimulering, hvor to elektroder blir operert inn i hjernen og koblet til en pacemaker på brystet. De fleste som får dyp hjernestimuleringen vil ha oppladbart batteri, men enkelte vil ha et batteri som må skiftes ut etter noen år.

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri)

Behandling av ikke-motoriske symptomer

Det varierer fra person til person hvilke ikke-motoriske symptomer man vil få og til hvilken tid. Behandlingen vil rette seg inn mot de ulike plagene og kan bestå både av medisiner, ikke-medikamentelle tiltak og grundig informasjon og støtte.

Oppfølging

Når du får diagnosen Parkinsons sykdom vil nevrolog og eventuelt parkinsonsykepleier følge deg opp. Hvor ofte du trenger kontroll på sykehuset varierer i ulike faser av sykdommen. Mange har stabil funksjon i flere år og trenger færre kontroller, mens behovet kan øke i senere faser.

Har du avansert behandling, kan du som regel kontakte parkinsonsykepleier eller nevrologisk poliklinikk ved utfordringer knyttet til denne.

Digitale løsninger for jevnlig oppfølging og vurdering av behov for kontroll er allerede tatt i bruk noen steder og vil bli mer vanlig fremover.

Tverrfaglig oppfølging

I tillegg til lege og sykepleier kan flere andre fagpersoner være viktige i oppfølgingen. Dette kan blant annet være fysioterapeut, ergoterapeut og logoped. Mange av disse har gjennomført kurs og opplæring på Parkinsons sykdom gjennom ParkinsonNet. På parkinsonnet.no kan du finne fagpersoner i nærheten av der du bor og hvordan du kontakter dem.

ParkinsonNet er et nasjonalt tverrfaglig nettverk som samler fagpersoner med høy kompetanse på Parkinsons sykdom og atypisk parkinsonisme. Nettverket bidrar til å styrke kvaliteten på behandling og oppfølging gjennom samarbeid og kompetansedeling på tvers av fagområder og tjenestenivå.

ParkinsonNet (helse-stavanger.no)

ParkinsonNet bygger på kunnskapsbasert praksis og et tett tverrfaglig samarbeid mellom fagpersoner med spesialisert kompetanse. Dette inkluderer blant annet ergoterapeuter, fysioterapeuter, logopeder, sykepleiere og andre relevante faggrupper.

Modellen legger til rette for:

Økt kompetanse hos behandlere gjennom målrettet opplæring
Bedre samhandling mellom ulike nivåer i helsetjenesten
Tilgang på fagpersoner i pasientens nærmiljø
Helhetlige pasientforløp med fokus på funksjon, mestring og livskvalitet

Gjennom Fagpersonregisteret får man oversikt over fagpersoner som har gjennomført opplæring i ParkinsonNet. Her kan både pasienter og behandlere finne fagpersoner med kompetanse og interesse for Parkinsons sykdom og atypisk parkinsonisme. Det gir også informasjon om hvor disse fagpersonene er tilgjengelige, og hvilke behandlingstilbud de eventuelt tilbyr.

Ønsker du å bli en del av ParkinsonNet eller lære mer om nettverket, finner du mer informasjon på ParkinsonNet sine nettsider.

Kontaktinformasjon
parkinsonnet@sus.no

Det finnes også rehabiliteringsinstitusjoner som er spesialisert på Parkinsons sykdom. Mange kan ha god nytte av et rehabiliteringsopphold i ulike faser av sykdommen. Henvisning får du gjennom nevrolog eller fastlege.

Rehabilitering ved Parkinsons sykdom

Sist faglig oppdatert 10.04.2026