Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 24.06.2025
Ansvarlig foretak: Helse Bergen

Diagnose, PMR

Polymyalgia revmatika

PMR er en betennelsestilstand som kjennetegnes av verk i begge skulder- og hofteparti med uttalt morgenstivhet.

Symptomer

De mest typiske kjennetegnene ved polymyalgia revmatika er verk i begge skuldre eller hofter, eller i både skuldre og hofter, samt plagsom følelse av at hele kroppen er stiv i minst en time om morgenen. Stivheten kan være så ille at mange kan ha problemer med å komme seg ut av sengen, kle på seg og løfte armene over hodet. Noen får også lette betennelser i andre ledd, som hender, knær eller ankler. Det er også vanlig med tegn på generell sykdom der mange kjenner seg trøtt og slapp og har feber. Ved blodprøvetagning finner vi nesten alltid høy senkning og/eller CRP.
 
Noen personer med PMR har samtidig betennelse i store blodårer, det som kalles kjempecellearteritt eller storkarsvaskulitt. Vanlige symptomer på kjempecellearteritt er tinningsmerte/hodepine, tyggesmerte og eventuelt synsforstyrrelse (dobbeltsyn, tåkesyn, skygge i synsfeltet eller forbigående synstap). Det er viktig å kontakte lege straks hvis du får slike symptomer.
 

Utredning

PMR utredes vanligvis av fastlege. Dersom det er usikkerhet om diagnosen, eller dårlig effekt av behandlingen, kan fastlege henvise til revmatolog. 

Hvis sykdomsbildet endrer seg, kan det bli aktuelt med undersøkelse hos revmatolog med tanke på underliggende leddgikt eller kjempecellearteritt. 

Fastsetting av diagnose

PMR-diagnosen blir stilt når det er typiske symptomer og høy CRP og sekning, og det ikke påvises andre sykdommer som kan gi lignende symptomer.

Typiske trekk ved sykdommen:

  • Sykdomsstart etter 50 år
  • Raskt innsettende symptomer
  • Symmetrisk smerte og stivhet i nakke/skulder/hofteparti
  • Forhøyet senkning og CRP
  • Rask bedring etter behandlingsoppstart med Prednisolon

Behandling

PMR blir behandlet med Prednisolon, vanligvis i ett til noen år. Startdose for de fleste er 15mg daglig, og dette pleier å gi en svært god bedring i løpet av få dager. Dosen trappes ned over uker og måneder til den laveste dosen som gir rimelig fravær av PMR-symptomer, vanligvis er det 5 mg daglig. I sjeldne tilfeller er det nødvendig med annen immundempende behandling i tillegg.  
 
Mange opplever økte symptomer ved nedtrapping eller avslutning av behandlingen, og det kan bli nødvendig med midlertidig doseøkning. Avtal dette med fastlegen din.  
 
Bruk av Prednisolon over lang tid øker risikoen for å få beinskjørhet. Det er viktig med daglig tilskudd av kalsium og vitamin D (f.eks Calcigran Forte®). Medisin mot beinskjørhet kan være nødvendig. Prednisolon kan øke risiko for diabetes, og blodsukkeret skal kontrolleres ved høye doser.

Ved langtidsbruk av Prednisolon kan kroppen bli dårligere til å øke produksjonen av hormonet kortisol så mye som nødvendig i stressituasjoner.   

Du bør ta dobbel dose hvis du får feber og/eller akutt sykdom. Hvis du får opp oppkast eller diare som gjør at du ikke holder på tablettene må du oppsøke lege raskt for å få kortison intravenøst eller annen sprøyteform. Du går tilbake til vanlig dose et par dager etter at symptomene på annen sykdom har gått tilbake.  





 

Oppfølging

Oppfølging av PMR skjer i samarbeid mellom deg og fastlegen din. I starten av sykdommen vil det være tett oppfølging, så vil kontrollene bli sjeldnere når den sykdommen har gått over i rolig fase. Hvis det er behov for annen immundempende behandling enn Prednisolon vil du i en periode også ha oppfølgning ved revmatologisk poliklinikk. 

Personer med betennelsessykdommer har økt risiko for hjerte-karsykdom. Vi anbefaler derfor at du ber om time hos fastlege for risikovurdering når diagnosen stilles og senere med den hyppigheten fastlege anbefaler. 

Selvhjelp

Det finnes flere enkle og ufarlige tiltak som man kan gjøre for å leve best mulig med sykdommen. Vi anbefaler å følge de rådene for fysisk aktivitet og kost som gjelder for hele befolkningen. Du kan lese mer om helsedirektoratenes råd på helsenorge.no. 

Vaksiner

Vi anbefaler årlig vaksine mot influensa og covid, pneumokokkvaksine (pneumovax) hvert 6. år og som for øvrig befolkning påfyll av barnevaksiner (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) hvert 10. år.