Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 05.03.2026
Ansvarlig foretak: Helse Nord-Trøndelag

Diagnose

Post-Traumatisk Amnesi

Post-Traumatisk Amnesi er en forbigående hukommelsessvikt eller forvirringstilstand som følge av hjerneskade. Tilstanden er vanligvis forbigående.

Typiske kjennetegn i forvirringsfasen

I denne fasen er alt som foregår i hjernen kaotisk. Personen kan være forvirret og desorientert, noe som blant annet kan vise seg ved at vedkommende ikke er klar over hvor han /hun er eller hva som har skjedd. Noen ganger kjenner de heller ikke igjen sine nærmeste.

Personen kan reagere på og oppleve dagligdagse situasjoner på en annen måte enn tidligere. De kan også dikte historier som ikke stemmer med virkeligheten.

Personer i denne fasen klarer ikke alltid å sortere bort uvesentlig informasjon fra miljøet rundt og kan derfor lett bli overstimulert. Overstimulering kan føre til økt uro. De kan glemme fort, mange er motorisk urolige og personligheten kan være forandret. Dette bedrer seg vanligvis etter hvert.

Det er normalt at den mentale våkenheten svinger og dagsformen varierer. Det ulikt hvor lang tid det tar før ting faller mer på plass.

Symptomer

  • Rastløshet /uro
  • Irritasjon
  • Forvirring
  • Hukommelsesutfordringer: husker ikke informasjon om egen person, sted, tid eller situasjon, hva som har skjedd og lignende
  • Nedsatt evne til konsentrasjon og oppmerksomhet. 
  • Hjernen ”filtrerer” ikke informasjon som den vanligvis ville gjort. Derfor blir pasienten fortere trøtt enn vanlig.

Behandling

Pasienten ligger på enerom og er der mesteparten av dagen. Dette gjør vi for å skjerme mot inntrykk fra andre pasienter, uro og aktivitet i avdelingen, og for å unngå overstimulering. Omgivelsene holdes enkle og ryddige for å redusere mengden stimuli. Det betyr blant annet få bilder på rommet og ingen TV eller radio. Bruk av mobil og PC frarådes eller begrenses.

Pasienten følges opp av et tverrfaglig team som bidrar til kontinuitet og en fast struktur i hverdagen. Vi hjelper pasienten med å orientere seg om tid, sted og hva som skal skje, og klokke, kalender og tavle er synlig på rommet. Informasjonen vi gir er kort og konkret, og pasienten får god tid til å utføre aktiviteter og til å snakke i sitt eget tempo.

Vi legger vekt på aktiviteter pasienten kan mestre, og sørger for en god balanse mellom aktivitet, stimuli, trening og hvile. Dersom pasienten «kjører seg fast», forsøker vi å avlede ved å skifte samtaleemne eller situasjon.

Vi anbefaler også en besøksbok der pårørende kan skrive ned besøk og hendelser. Lyset på rommet bør være dempet.

Hvordan kan pårørende bidra?

  • Korte besøk med få personer til stede er best i den tidlige fasen. Det kan være lurt at bare de nærmeste pårørende kommer i starten. Avtal gjerne dette med teamet.

  • Snakk enkelt om kjente ting, og ta ett tema om gangen. Det er ikke alltid nødvendig å si noe – ofte er det nok at du bare er til stede.

  • Hvis personen er forvirret, urolig eller viser andre symptomer, kan det være bedre å avlede enn å korrigere. Ikke press personen til å huske. Det er bedre å informere enn å stille spørsmål.

  • Ta gjerne med bilder som kan være av interesse, for eksempel av familie, venner eller kjente steder. Bildene kan ligge i en perm på rommet og brukes når personalet og pasienten snakker sammen.

Sist faglig oppdatert 05.03.2026