Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Ansvarlig foretak: Helse Nord-Trøndelag

Diagnose

Post-Traumatisk Amnesi

Post-Traumatisk Amnesi er en forbigående hukommelsessvikt eller forvirringstilstand som følge av hjerneskade. Tilstanden er vanligvis forbigående.

Typiske kjennetegn i forvirringsfasen

I denne fasen er alt som foregår i hjernen kaotisk. Personen kan være forvirret og desorientert, noe som blant annet kan vise seg ved at vedkommende ikke er klar over hvor han /hun er eller hva som har skjedd. Noen ganger kjenner de heller ikke igjen sine nærmeste.

Personen kan reagere på og oppleve dagligdagse situasjoner på en annen måte enn tidligere. De kan også dikte historier som ikke stemmer med virkeligheten.

Personer i denne fasen klarer ikke alltid å sortere bort uvesentlig informasjon fra miljøet rundt og kan derfor lett bli overstimulert. Overstimulering kan føre til økt uro. De kan glemme fort, mange er motorisk urolige og personligheten kan være forandret. Dette bedrer seg vanligvis etter hvert.

Det er normalt at den mentale våkenheten svinger og dagsformen varierer. Det ulikt hvor lang tid det tar før ting faller mer på plass.

Symptomer

  • Rastløshet /uro
  • Irritasjon
  • Forvirring
  • Hukommelsesutfordringer: husker ikke informasjon om egen person, sted, tid eller situasjon, hva som har skjedd og lignende
  • Nedsatt evne til konsentrasjon og oppmerksomhet. 
  • Hjernen ”filtrerer” ikke informasjon som den vanligvis ville gjort. Derfor blir pasienten fortere trøtt enn vanlig.

Behandling

Pasienten ligger på enerom og er der det meste av dagen. Dette er for å minimere inntrykk fra andre brukere, uro og aktivitet fra avdelingen, og unngå overstimulering. 

Vi ønsker å ha ryddige omgivelser for å minske mengden av stimuli. Dette innebærer blant annet at vi har få bilder på rommet, og ikke tv eller radio.

Vi ønsker ikke at pårørende skal bruke bruk av mobil og PC på rommet.

Pasienten har et tverrfaglig team som fremmer kontinuitet og fast struktur i hverdagen.
Vi orienterer om tid, sted og det som skal skje. Klokke, kalender og tavle skal være synlig.

  • Vi ønsker å ha ryddige omgivelser for å minske mengden av stimuli. Dette innebærer blant annet at vi har få bilder på rommet, og ikke tv eller radio.
  • Vi ønsker ikke at pårørende skal bruke bruk av mobil og PC på rommet.
  • Vi gir kortfattet og konkret informasjon.
  • Vi gir pasienten tid til å utføre aktivitet og å snakke i sitt tempo ut fra sine forutsetninger.
  • Vi legger vekt på å tilby aktiviteter som pasienten kan mestre.
  • Vi sikrer tilpasset balanse mellom aktivitet, stimuli, trening og hvile.
  • Vi avleder ved å skifte samtaleemne eller situasjon når vi merker at pasienten ”kjører seg fast”.
  • Vi anbefaler ei besøksbok med aktuell informasjon om f.eks. besøk, hendinger.
  • Lyset bør være dempet.

Hvordan kan pårørende bidra?

  • Korte besøk med få til stede er best i begynnelsen. Det kan være lurt med kun de nærmeste pårørende til å begynne med, avtal dette med teamet.
  • Snakk enkelt, om kjente ting og ikke flere tema samtidig. 
  • Det er ikke alltid det er nødvendig å si noe, ofte er det nok at du bare er der. 
  • Hvis personen er forvirret, urolig eller viser andre symptomer, kan det være bedre å avlede enn å korrigere.
  • Ikke press personen til å huske. Det er bedre å informere enn å stille spørsmål. 
  • Ta gjerne med noen bilder som kan være av interesse (familie, venner, kjente steder). Bildene kan ligge i en perm på rommet og være til hjelp når personale og pasienten snakker sammen.