Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 26.06.2024
Ansvarlig foretak: Helse Bergen

Diagnose

Psoriasisartritt

Psoriasisartritt er en kronisk leddbetennelsessykdom som kan oppstå hos personer med hudsykdommen psoriasis. Psoriasisartritt tilhører gruppen av revmatiske betennelsessykdommer som blir kalt spondyloartritter.

Utbredelse og årsak

Psoriasisartritt forekommer hos omtrent 10 prosent av de som har hudsykdommen psoriasis. Det er ikke sammenheng mellom utbredelse av psoriasis i huden og risiko for å få psoriasisartritt. Omtrent like mange kvinner som menn får psoriasisartritt. Årsaker er lite kjente, men sykdommen er i noen grad arvelig.

Symptomer og sykdomstegn

Ved psoriasisartritt er det vanlig med leddbetennelse (artritt) i ett eller flere ledd. Ved leddbetennelse blir leddene vonde, hovne og kjennes stive. Noen kan få betennelse i bekkenledd og rygg slik som ved aksial spondyloartritt. Da kjenner du smerte og stivhet i korsryggen og kanskje høyere opp i ryggen og rundt brystbeinet, ofte verst om natta. Det vanligste er at bevegelse gir lindring, mens hvile ikke gjør det. Ved psoriasisartritt kan man også ha betennelse i senefester (såkalt entesitt), mest vanlig bakpå eller under hælen. Et særtrekk ved psoriasisartritt er betennelse i en hel finger eller tå, noe som blir kalt daktylitt eller på norsk «pølsetå»/«pølsefinger».

En person med psoriasisartritt kan ha ett eller flere av disse sykdomstegnene samtidig eller varierende over tid.

Psoriasisartritt kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen benskjørhet, osteoporose. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.

Henvisning og vurdering

Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist til revmatolog av fastlegen din. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for om og hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering.

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om psoriasisartritt, ber vi om:

Anamnese

  1. Varighet av leddsmerte og senefestesmerte
  2. Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
  3. Eventuell effekt av NSAIDs?
  4. Tilkommet utfordringer med daglige funksjoner?
  5. Eventuell hereditet og andre sykdommer

Funn ved undersøkelse

  1. Hevelse i ledd eller over senefester?
  2. Ømhet over ledd og senefester (uten å være tilsvarende øm utenfor leddene)
  3. Bevegelsesinnskrenkninger?

Blodprøver

  1. CRP, SR
  2. HLA-B27

Resultat MR IS-ledd og eventuelle andre symptomgivende ryggavsnitt ved mistanke om ryggaffeksjon.

Utredning

Behandling

Oppfølging