Raynauds fenomen er en tilstand der blodårer, særlig i fingre og tær, trekker seg unormalt kraftig sammen i kulde eller ved stress. Raynauds fenomen blir også kalt «likfingre» fordi huden blir "likblek" under anfall.
Det er vanligst å ha Raynauds fenomen uten at det henger sammen med noe sykdom. I de tilfellene kaller vi det primært Raynauds fenomen. En sjelden gang skyldes Raynaud fenomen en revmatisk sykdom, da kalles det sekundært Raynaud fenomen.
Primært Raynauds fenomen er relativt vanlig, man antar at mellom 3 og 10 % av befolkningen har tilstanden. Primært Raynauds fenomen oppstår vanligvis i barne- og ungdomsårene eller ung voksen alder. Fenomenet er vanligere hos kvinner enn menn, og ofte har flere i familien samme symptomer.
Raynauds fenomen skyldes en unormalt kraftig sammentrekning av blodårer ved kuldeeksplosjon. Røyking og arbeid med vibrerende verktøy øker sjansen for å bli rammet. Betablokkere og medisiner mot ADHD kan utløse eller forverre Raynauds fenomen.
Et typisk anfall med Raynauds fenomen forekommer oftest ved kulde og starter med at fingrene plutselig blir kalde, samtidig som de ytre delene av fingrene blir hvite med skarp grense mot vanlig hudfarge. Etter hvert kan den hvite huden bli blåfarget på grunn av lite oksygen til vevet. Når varmen kommer tilbake i vevet, kommer det til slutt en rødlig farge. Et typisk anfall varer ofte rundt 15-20 minutter, men det er store forskjeller. Det er ikke alle som får alle fargeendringene i løpet av et anfall.
Både primært og sekundært Raynauds fenomen rammer oftest hendene. Det mest vanlige er Raynauds fenomen i pekefinger, langfinger og ringfinger. Anfall med Raynauds fenomen kan også oppstå i tærne, øreflipper, nese, ansikt og rundt brystvorter.
Under anfall med Raynauds fenomen kan man samtidig få smerter, eller bli nummen i områdene med fargendring. Det er vanligere å ha alle fargeendringene, større områder med fargeendringer, og i de alvorligste tilfellene sår på fingertuppene ved sekundært Raynauds fenomen.
I alvorlige tilfeller kan man få sår på fingertuppene. Dette skyldes at vevet har fått for lite blodtilstrømming. Hvis tommelen er utsatt bør man undersøkes for om det er sekundært Raynauds fenomen
Raynauds fenomen er en klinisk diagnose. Det vil si at diagnosen blir gitt på bakgrunn av symptom og funn på bilder eller undersøkelse under anfall. Hvis det er mistanke om sekundært Raynauds fenomen blir det gjort flere undersøkelser for å kartlegge om man har revmatisk sykdom.
Behandlingen for Raynauds fenomen består for det meste i ikke-medikamentelle tiltak.
Hvis det er mulig bør man unngå medikamenter som gjør at blodårene trekker seg sammen.
Om man er veldig plaget med Raynauds fenomen og ikke kommer til målet med ikke-medikamentelle tiltak, er det noen ganger aktuelt å prøve medisiner som øker blodgjennomstrømmingen. Blodtrykksmedisinen nifedipin (Adalat) er førstevalg. I alvorlige tilfeller kan også andre medikamenter vurderes.
Personer med primært Raynauds fenomen trenger ingen fast oppfølging. Ved sekundært Raynauds fenomen blir oppfølging vurdert ut fra grunnsykdommen.