Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 13.12.2021
Ansvarlig foretak: Helse Bergen

Diagnose

Senskader etter strålebehandling mot hode/hals-området

Strålebehandling mot hode-/halsområdet benyttes ved behandling av flere kreftformer. Noen av pasientene som mottar slik behandling vil kunne få senskader etter behandlingen.

Senskader

Senskader etter strålebehandling kan oppstå tidlig, -som en forlengelse av akutte strålereaksjoner, eller først gi symptomer mange år etter bestråling. Tempoet i utviklingen av senreaksjoner varierer i stor grad. De som har fått behandling med både stråling og cellegift kan i tillegg få bivirkninger av cellegiftbehandlingen. Disse bivirkningene omtales ikke her. 

Strålebehandling mot hode-/halsområdet benyttes ved behandling av flere kreftformer. Noen av pasientene som mottar slik behandling vil kunne få senskader etter behandlingen. 
 

Det er vanlig med noen grad av munntørrhet etter strålebehandling. Dette skyldes at de små spyttkjertlene i kinnslimhinnene, som produserer det vandige spyttet, ikke fungerer som de skal. Spyttet kan bli seigere, i noen tilfeller seige klumper som er vanskelige å svelge. De som blir uttalt munntørre, vil kunne våkne en eller flere ganger om natten av behov for å fukte munnen. 

Når man får endret sammensetningen og mengden av spytt, vil ikke dette beskytte tennene i like stor grad som før, og det er økt risiko for å få hull i tennene. Det kan oppstå kronisk tannkjøttbetennelse og noen tenner kan løsne eller brekke. 

I noen tilfeller kan luktesans eller smakssans eller begge deler endre seg eller bli borte. Når smakssansen endres vil matvarer/drikke smake annerledes enn tidligere. Om smakssansen blir helt borte, rapporterer pasientene at «alt smaker papp». De får mindre matlyst og kan i noen tilfeller få problemer med å holde vekten. 

Vanligvis går sårhet i munnslimhinne og hals over i løpet av et halvt års tid etter strålebehandling. Enkelte sliter imidlertid med vedvarende sårhetsfølelse, sårdannelser og smerter. Dette kan gi problemer med matinntak og medføre vekttap. Sårhet/sår i munnhulen kan gi problemer med å benytte tannproteser. Sårdannelser i bestrålt vev vil kunne være vanskelige å få til å gro. 

Kombinasjonen av at blodsirkulasjonen i bestrålt slimhinne er nedsatt og av nedsatt spyttproduksjon kan være årsak til at noen får hyppige infeksjoner med sopp, bakterier og virus i munnhulen. Dette kan gi svie og smerter og redusert matinntak. 

Strålebehandlingen gir nedsatt blodsirkulasjon i det bestrålte området, og dette vevet kan bli stivt og gi problemer med svelgebevegelsen. Kirurgisk fjerning av deler av tunge kan bidra til dårlig bevegelighet bak i svelget og i tillegg gi arrvev som reduserer bevegeligheten ytterligere. Om det er tørre slimhinner og seigt slim vil dette forverre forholdene. 

Mange som plages med dette bruker svært lang tid på å gjennomføre et måltid. Noen setter ofte mat i halsen. En god del pasienter unngår mat som er vanskelig å tygge og tørr mat som gjør det enda vanskeligere å svelge. For noen få blir svelgeprosessen så utfordrende at de ikke får i seg nok næring og faller betydelig i vekt.

Om stemmebåndene har blitt bestrålt, kan disse bli delvis lammet, noe som vil påvirke så vel pust som tale. Stemmen kan bli svak, hes og endret fra tidligere. Stråling mot svelget som gjør vevet stivt og vanskelig å styre, samt kirurgisk fjerning av deler av tungen kan gi dårlig artikulasjon. Munntørrhet vil forverre situasjonen.

Enkelte pasienter får en kapselkontraksjon rundt kjeveleddet på en side eller stivhet i muskulaturen i kinnet. Dette kan medføre redusert gapeevne, noe som er plagsomt ved måltider, som gir utfordringer med munnhygiene/tannstell, vanskeliggjør tannlegearbeid og kan gi problemer med ernæring. Ved oppkast kan det være farlig ikke å få åpnet munnen skikkelig. 

Knokkelvevet i underkjeven har i utgangspunktet litt liten blodsirkulasjon, og om dette blir bestrålt, kan blodsirkulasjonen bli enda dårligere. Om det må trekkes en tann, eller om det blir infeksjon rundt en tann, kan dette utvikle seg til et sår med blottlagt ben. 

Noen ganger kan det bli et brudd i underkjeven og en sjelden gang kan det bli infeksjon i et slikt område med en fistelgang fra benet og ut gjennom huden. Det kan komme blod og puss ut fra slike sår og fistler.

Mange av senskadene etter strålebehandling med hode-/halsfelt kan gi problemer med tygging, svelging og matlyst. For de fleste kan dette avhjelpes med tilrettelegging ved måltider, mens andre opplever vekttap og til dels store vansker med matinntak. Svært redusert matinntak med evt mangeltilstander vil gi kraftløshet og dårlig allmenntilstand. 

Ved strålebehandling mot halsen kan vevet bli stivt og hemme bevegelsen av nakken. Dette kan gi opphav til nakkesmerter. 

Dersom skjoldbruskkjertelen har fått strålepåvirkning, kan det medføre at den ikke produserer nok av hormonet Thyroxin. Vanlige symptomer er tretthet, mental treghet, nedstemthet, vektøkning, forstoppelse og frostfølelse. 

Dersom lymfeårer ødelegges av stråling og/eller kirurgi, kan det bli nedsatt transportkapasitet for lymfevæske og det oppstår lymfødem i området. Det viser seg som hevelse i vevet i ansikt, munnhule, svelg eller på hals. Lymfødemet kan gi en sprengende følelse, hevelse og nedsatt bevegelighet i området. Områder med lymfødem er mer utsatt for hudinfeksjon (rosen).

Stråleskadet hud har dårligere blodgjennomstrømning enn annen hud, den blir tynn og skjør og kan være tørr ogskjellende. Ofte er det synlige små blodårer i det bestrålte hudområdet. Om det oppstår sår i slik bestrålt hud, vil det kunne være vanskelig å få såret til å gro. Stråleskadet hud vil være mer utsatt for infeksjoner (rosen). 

Stråle- og cellegiftbehandling vil kunne utløse fatigue, som er en vedvarende opplevelse av fysisk, emosjonell eller kognitiv tretthet eller utmattelse som ikke står i forhold til daglige aktiviteter og som hindrer daglig funksjon. Det er vanlig med noen grad av fatigue, men uttalte former er mer sjeldne. Symptomer og forekomst øker med alderen og omfanget av behandling.

Rundt en tredel av kreftoverlevere lever med fatigue i hverdagen. Det fører ofte til inaktivitet, noe som gir redusert muskelmasse som igjen bidrar til mindre aktivitet. Mange med fatigue opplever den som et betydelig hinder for sosialt liv og arbeidsliv. Det kan være vanskelig å skille symptomer på fatigue fra symptomer på nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen.

Utredning

Behandling