Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 05.01.2026
Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus

Diagnose, Mucous membrane pemphigoid

Slimhinnepemfigoid

Slimhinnepemfigoid er en autoimmun hudsykdom. Tilstanden hører inn under sykdomsgruppen av pemfigoid og skyldes at kroppen danner antistoffer rettet mot forankringsmolekyler som holder overhuden fast til underhuden. Dette fører til betennelse i slimhinner, og noen ganger i hud. Betennelsen gir blemmer og sår. Sykdommen opptrer vanligvis hos voksne og eldre, og er svært sjelden hos barn.

Slimhinnepemfigoid er en kronisk sykdom som kan vare mange år, men sykdommen går over i en ikke-aktiv fase dersom tilstanden behandles og symptomene holdes i sjakk. Sykdommen er ikke smittsom.   

De aller fleste med slimhinnepemfigoid vil få blemmer og sår i munnhulen. Noen kan få symptomer i øyne i form av ruskfølelelse, øyevippehår som vender innover (trichiasis) og eventuelt arrdannelser i øyne. Noen kan få sår i nese, som kan gi tetthet, blødning og sårskorper. I sjeldne tilfeller kan betennelse ramme strupehodet (larynx) som kan føre til sår og heshet, eller tungpust.   

Noen kan få blemmer og sår på huden, oftest hode og hals-regionen eller på overkroppen. Det kan også komme blemmer og sår nedentil.

Les mer om autoimmune sykdommer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).

Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Les mer på helsenorge.no

​Alle henvisninger bør inneholde

  • aktuell sykehistorie
  • relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • kliniske funn
  • resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • oppdatert oversikt over medikamenter

Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene, er disse punktene dekket.

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere sykehistorie og eventuell tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon eventuelt sykemelding/annen trygdeytelse

I henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er det i tillegg viktig med 

  • mål for rehabiliteringen
  • hva er forsøkt lokalt
  • epikriser fra eventuelle tidligere opphold 

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse, legg ved kontaktinformasjon til foresatte, og eventuelt behov for tolk.

Informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet)

Utredning

For å stille en sikker diagnose må det tas en vevsprøver (biopsi) fra utslettet til spesialundersøkelse. Blodprøver kan også være nyttig da vi hos noen kan påvise antistoffer mot egen hud/slimhinne i blodet.

Vevsprøve

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe betennelsen slik at symptomene lindres og blemmer og sår gror. Dette reduserer risiko for varige arrdannelser i affiserte slimhinner, noe som er spesielt viktig ved symptomer i øyne, eller strupehodet.

Sykdommen varierer i alvorlighetsgrad. Hvis øyne er påvirket kan det oppstå varig skade på synet. Hvis du har symptomer i hals, kan skade på strupehode gi pustevansker senere. I slike tilfeller er det viktig at du kommer til rask utredning og behandling. Behandlingen innebærer høye doser med kortisontabletter og i tillegg immundempende legemidler.

Ved plager i munnhule behandles dette i første omgang med salver eller linimenter som inneholder kortison. Noen har nytte av å smøre sterk kortisonsalve rett på sår/blemmer, andre har best effekt av kortisonholdige liniment som enten pensles rett på sår, eller brukes som munnskylling (særlig nyttig ved utbredte sår).  Dersom du ikke har nok effekt av lokalbehandlingen kan legen skrive ut immunmodulerende behandling. Eksempler på legemidler som gis ved slimhinnepemfigoid er dapson, mykofenolat og rituksimab.

Oppfølging

Det er viktig at du får gjennomført regelmessig tannpleie. Ved påvist slimhinnepemfigoid har du rettighet til delvis støtte til tannlegeutgifter, med en legeerklæring.

Kontroll

Du innkalles til kontroll etter igangsatt behandling. Når du går på immundempende legemidler må du ta jevnlige blodprøver og komme regelmessig til kontroll.

Vær oppmerksom

Langvarig bruk kortisonbehandling i form av salve eller liniment kan øke risikoen for soppinfeksjon i munnhulen. Munnskylling med middel mot sopp kan bli aktuelt. Daglig bruk av munnskylling med kortison over lengre tid kan gi bivirkninger pga.  absorbsjon i kroppen. Personer som bruker immundempende legemidler kan ha økt risiko for infeksjoner. Mer informasjon om dette finner du i pasientinformasjonen om det enkelte legemiddel.

Sist faglig oppdatert 05.01.2026