-
Pasientinformasjon i fellesinnholdDenne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Diagnose
Spise‐ og svelgevansker (Dysfagi)
Når vi har problemer med å spise og svelge, kalles det dysfagi. Det kan blant innebære vansker med å tygge mat, vansker med å sette i gang svelgrefleksen, å svelge vrangt eller at mat stopper opp i svelget.
Årsaker
Spise‐ og svelgevansker er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom ved sykdommer eller tilstander hvor det skjer skader i muskler og nerver som kontrollerer svelging. Det kan oppstå etter blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, demens, kreft, eller etter kirurgiske inngrep.
Spise‐ og svelgevansker kan gi flere utfordringer under et måltid. Mat og drikke kan renne ut av munnen eller bli liggende i munnen etter at du har spist. Noen kan få surklete stemme eller mye slim i munnen og i svelget. Noen hoster under eller etter måltidene, eller får følelsen av at mat sitter fast i halsen. Feilsvelging av mat og drikke kan føre til lungebetennelse.
Utredning
Logoped eller annen erfaren fagperson utfører en svelgetest. Først undersøkes de musklene og nervene som er involvert i svelging. Deretter vil testleder gi deg vann i små mengder for å se om du greier å svelge.
Behandling
Du vil få øvelser for å trene opp musklene i munn og svelg. Du vil også trene på å spise og svelge på det nivået som anses som trygt for deg.
Oppfølging
Mange har spise‐ og svelgevansker i starten av sykdomsforløpet. Hos mange bedrer det seg etter noen uker, mens andre har svelgevansker over lengre tid. Kanskje blir det behov for å spise mat som er lett å tygge. Noen bruker også fortykningsmiddel i drikke. Det kan være aktuelt for noen å få mat gjennom en sonde for å sikre nok næring.
Måltider er en viktig del av hverdagen. Spise‐ og svelgevansker kan derfor også gi sosiale konsekvenser, fordi man kan vegre seg for å spise sammen med andre. Det blir viktig å legge til rette for tilpasset kost og samtidig gjøre måltidene lystbetonte for den som har spise‐ og svelgevansker.