Spiseforstyrrelser

Anoreksi

Kjennetegnes av alvorlig undervekt og sterkt begrenset matinntak. Mange har en intens frykt for vektøkning, til tross for lav kroppsvekt.

Bulimi

Kjennetegnes av gjentatte episoder med betydelig overspising etterfulgt av tiltak (renselse) for å unngå vektøkning, redusere ubehag eller og gjenvinne kontroll. Vanlige tiltak er selvfremkalt oppkast og bruk av avførings- eller vanndrivende midler, faste eller overdreven fysisk aktivitet. Kroppsvekten er ofte innenfor normalområdet.

Overspisingslidelse

Kjennetegnes av episoder med overspising og opplevd mangel på kontroll, men uten bruk av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning. Mange har overvekt eller fedme, men ikke alle.

ARFID

ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder) kjennetegnes av vedvarende begrenset matinntak uten at dette skyldes bekymring for kroppsvekt eller kroppsbilde. Unngåelsen kan være knyttet til manglende interesse for mat, sensorisk sensitivitet eller frykt for ubehag (for eksempel kvelning eller oppkast). Tilstanden kan føre til underernæring, ernæringsmangler og redusert funksjon.

OSFED (andre spesifiserte spiseforstyrrelser)

Samlebetegnelse for spiseforstyrrelser som ikke fullt ut oppfyller kriteriene for anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse, men som likevel gir betydelige plager og funksjonsnedsettelse. Tilstanden kan omfatte atypiske eller blandede symptombilder.

Det finnes også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrrelse. Her har man en spiseforstyrrelse og trenger behandling, men mangler ett eller flere av de mest sentrale kjennetegnene ved de andre spiseforstyrrelsene.

Mer om lidelsen

De ulike spiseforstyrrelsene har, noen felles trekk, blant annet at selvfølelse og egenverdi i stor grad påvirkes av kropp, vekt og spising. Samtidig varierer dette mellom diagnosene, og ikke alle opplever dette i like stor grad. Det er ikke uvanlig at man over tid kan skifte mellom ulike former for spiseforstyrrelser.

Det finnes også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrrelse. Her har man en spiseforstyrrelse og trenger behandling, men mangler ett eller flere av de mest sentrale kjennetegnene ved de andre spiseforstyrrelsene.

Spiseforstyrrelser forekommer hyppigst blant unge kvinner, men rammer også gutter og menn. Lav selvfølelse og negativt selvbilde er vanlig ved spiseforstyrrelse. Selvfølelsen er gjerne sterkt knyttet til kroppsvekt og utseende. Alvorlighetsgraden varierer fra mild til livstruende.

Spiseforstyrrelser opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, for eksempel depresjon angst eller rusproblemer. Dette noe kan ha betydning for hvordan behandlingen legges opp.

Det kan være vanskelig både den som strever og for omgivelsene å vite hvordan man best kan håndtere situasjonen. Personen selv har ofte motstridende følelser til om han eller hun ønsker hjelp eller ikke.

En spiseforstyrrelse kan ta mye plass og fortrenge aktiviteter, relasjoner og opplevelser som kunne gitt mer glede og mening. Gjennom behandlingen er målet å få bedre livskvalitet og større frihet til å leve i tråd med det som er viktig for deg.

Årsaker til spiseforstyrrelse

Årsakene til en spiseforstyrrelse varierer fra person til person. Problemene utvikles og opprettholdes ofte gjennom et samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Spiseforstyrrelser begynner gjerne med et ønske om tap av vekt, men så blir man stadig mer opptatt av kroppsfigur og vekt og over å ha kontroll over hva man spiser. Gradvis tar dette all oppmerksomhet, og andre sider ved livet nedprioriteres.

Spiseforstyrrelser preges ofte av onde sirkler. En periode med selvpålagt sult etterfølges gjerne av en periode med overspising og påfølgende selvkritikk. Det fører ofte til en ny periode sterkt redusert matinntak. Spiseforstyrrelsen forsvinner ikke av seg selv og har dessverre en tendens til å bli verre over tid.

Sammen med behandleren din kan du utforske hva som kan ha bidratt til at dine vansker oppsto og hva som opprettholder dem.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning, oftest fra fastlegen, men annet helsepersonell kan også henvise. Henvisningen vurderes opp mot prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for voksne.

I noen tilfeller kan det være aktuelt med videre henvisning til et regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å kartlegge problemene du søker hjelp for.

Utredningen skjer i form av samtale og kartleggingsverktøy. Dine synspunkter på hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og ta dine erfaringer og oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.

Både i poliklinisk behandling og i døgnbehandling er det viktig å få informasjon om følgende forhold:

Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
Spisevaner og matinntak
Psykiske plager og lidelser
Selvmordsfare
Bruk av rusmidler
Barndoms- og oppvekstforhold
Negative hendelser før og nå
Utfordringer i privatliv og arbeid
Behov for vurdering hos tannlege
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Sentrale spørsmål er hvordan spiseforstyrrelsen arter seg og hva som bidrar til å opprettholde den. Din motivasjon for og ønsker om endring er også et viktig tema. På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose.

Så setter du og behandler opp en plan for behandling, der dere tar hensyn til hvilke plager du har og hvor sterke de er, og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak.

Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette på helsenorge.no

Individuell plan – helsenorge.no

Ved døgnbehandling vil et tverrfaglig behandlingsteam sammen med deg vurdere helsetilstanden din og behovene dine for ulike hjelpetiltak.

Behandling

Målene for behandlingen vil variere fra person til person, avhengig av helsetilstanden din, behovene og ressursene dine, og motivasjonen din. Det langsiktige målet vil ofte være å leve et vanlig liv, hvor overopptatthet av mat, kropp og vekt ikke lenger svekker livskvalitet og livsutfoldelse. Viktige delmål kan være:

Innsikt i fordeler og ulemper ved endring
Riktig mengde mat regelmessig gjennom dagen, tilpasset grad av fysisk aktivitet
Kunnskap om hva som utløser og opprettholder spiseforstyrrelsen, og om hva du selv kan gjøre for å bli bedre
Økt evne til problemløsning
Styrket selvfølelse og selvtillit
Bedring i forholdet til andre mennesker
Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
Kunnskap om hva du kan gjøre for å hindre tilbakefall

Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege.

I samtaler med behandleren din får du informasjon om spiseforstyrrelse og hvordan den kan forstås og mestres. Samtalene rettes også mot innsikt i og endring av negative handlingsmønstre og tenkemåter, og mestring av vonde følelser. Du får snakket om vansker og dilemmaer i hverdagen din og om tidligere hendelser som du tenker har betydning for problemene dine i dag. Du lærer mestringsstrategier som gir deg økt trygghet og kontroll. Du får hjelp til å løse problemer i skole eller arbeid. Dere samarbeider også om at du kan oppnå og holde vedlike et regelmessig matinntak og en stabil vekt. Dessuten får du kunnskap om hva du kan gjøre for å forebygge tilbakefall.

Behandlingen består av samtaler individuelt eller i gruppe. Dessuten er familiearbeid høyt prioritert. For noen kan det være aktuelt med medikamentell behandling. Det kan være nyttig å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, som har nyttig kunnskap om kropp og ernæring. Ved undervekt er det en fordel å føre en spisedagbok, som kan gi oversikt og nyttig informasjon.

Flerfamiliegruppe med undervisnings- og samtaletilbud

Behandlingen foregår vanligvis poliklinisk, der du kommer til jevnlige avtaler. Enkelte kan få et tilbud om innleggelse ved en døgnenhet, med en kombinasjon av ulike former for behandling, som miljøterapi, gruppesamtaler, fysisk trening, kostholdsrådgivning og familiesamarbeid i tillegg til vurdering av medikamentell behandling. Fordeler ved døgnbehandling er at hjelpetilbudet kan være omfattende med konsentrert innsats. Du får trygge rammer rundt deg i en vanskelig fase av livet.

Samvalg

For deg som har en spiseforstyrrelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:

Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

Les mer om samvalg på helsenorge.no

Oppfølging

For mange tar det tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Ved døgnbehandling er det derfor viktig med en god overgang til videre oppfølging.

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten.

Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på erfaringene dine om hva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og fortsette å arbeide mot en normal vekt.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.