Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Sterke langvarige smerter som ikke skyldes kreft

Smerte blir opplevd forskjellig av ulike personer. Felles for alle er at våre tanker, følelser og atferd blir påvirket når vi har vondt over lengre tid. Nyere forskning tyder på at langvarig smerte har sammenheng med endringer i nervesystemet og at medikamenter ofte kun i begrenset grad vil kunne påvirke disse endringene. Fokus er på tiltak som bedrer livsfunksjon. Det overordnede målet for all smertebehandling er å bidra til økt livskvalitet og bedret funksjon i hverdagen.

Smertepoliklinikk

Vi tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse som legger vekt på samspillet mellom medisinske, psykologiske og sosiale forhold.   
 
I vår poliklinikk arbeider psykologer, smertesykepleiere, leger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykomotorisk fysioterapeut, jobbspesialist og sekretærer. Pasienter som kommer til smertepoliklinikken vil som regel møte flere av disse fagpersonene.  
 
Vi behandler både langvarig smerte, der plagene har vart i flere måneder eller år, og relativt nylig oppstått smerte der det er en risiko for at plagene kan bli langvarige. 
 
Pasienter med smerte knyttet til pågående kreftbehandling blir i hovedsak ivaretatt av behandlende avdeling/palliativt team.

 

Henvisning og vurdering

Pasienter med langvarige smertetilstander kan bli henviset til og vurderet tverrfaglig ved smertepoliklinikken. Det tverrfaglige teamet består av flere faggrupper som lege, fysioterapeut, sykepleier og psykolog. Fastlegen kan henvise deg til smertepoliklinikken etter at du først har vært igjennom aktuelle tiltak som er tilgjengelig i kommunehelsetjenesten. Fagpersonene ved smertepoliklinikken jobber sammen i team, og utredningsteamet blir vanligvis bestemt ved inntaksdrøfting.

Det er et mål at de fleste pasientene med sterke langvarige smerter som ikke skyldes kreft skal starte utredning senest seks måneder etter at henvisningen er mottatt.  Inntaksteamet, som består av lege, fysioterapeut og psykolog, vurderer om du trenger å få time tidligere enn seks måneder. I noen tilfeller vil det være aktuelt med en kartleggingssamtale med lege eller sykepleier for å avklare hva som er mest hensiktsmessig for deg.

Prioriteringsveileder - smertetilstander, fra Helsedirektoratet


PERSONALIA PASIENT

  • Navn og personnummer
  • Adresse
  • Mobiltelefonnummer

KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER

  • Fastlege, legesenter
  • Adresse, telefonnummer (gjerne direktenummer)

1. Henvisningsårsak     

  • Hva ønskes av oss, hvilken utredning 
  • Hvilken poliklinikk ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser henvises pasienten til?

2. Hvilken utredning/ behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
    

  • Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
  • Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
  • Nåværende behandlingstilbud?
  • Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan?

3. Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå.     

  • Vekt, høyde
  • Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
  • Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
  • Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
  • Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

4. Hvordan er pasientens arbeidsstatus?
    

  • Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring. 
  • Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel? 
  • Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)? 
  • Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?

5. Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?     

  • Barn, samboer/ ektefelle?
  • Hvem bor pasienten sammen med?
  • Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

6. Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:
    

  • Nasjonalitet
  • Språk
  • Kjønn
  • Behov for tolk

Utredning

Du får enten et tilbud om oppfølging/ behandling ved smertepoliklinikken eller at vi  anbefaler en videre oppfølging i førstelinjetjenesten, eventuelt rehabilitering i spesialisthelsetjeneste. Behandlingstilbudet kan være individuell behandling og oppfølging med en eller flere faggrupper, eller mestringsbasert behandling i gruppe. I denne perioden vil det som ledd i behandlingen være et fokus på egenaktivitet, egentrening og egen mestring. 

Utredningen kan foregå over flere dager. Du blir ikke innlagt under utredningen.

Du blir spurt om å svare på elektronisk spørreskjema i forbindelse med utredningen. Dette finner du opplysninger om i timebrevet ditt. Dette er til hjelp for oss for å finne ut mest mulig om din tilstand. Det er ellers ingen forberedelser i forkant av undersøkelse, utredning eller oppstart av behandling, men vi ønsker at du tar med deg oppdatert medisinliste til første time. Hvis du har informasjon om eventuell behandling og medisiner du har prøvd tidligere, er det fint om du tar med det også. Fastlegen din kan hjelpe deg med dette.


Behandling

Behandling kan foregå både individuelt og i gruppe. Faggruppene benytter ulike behandlingsmetoder basert på oppdatert kunnskap og forskning innenfor langvarig smerte. Enkelte pasienter som får tilbud om oppfølging hos oss vil møte en av fagpersonene til noen få timer, mens andre vil ha behov for et tverrfaglig løp der flere faggrupper er involvert. 

Oppfølging

Etter oppfølgingen på smertepoliklinikken vil du primært bli fulgt opp av fastlegen din, eventuelt andre i det kommunale hjelpeapparatet. Dette bestemmes etter dine behov, og tilgang på behandlingstilbud i hjemkommunen. Enkelte pasienter har heller ikke behov for behandling, og kan følges videre av fastlege.