Takayasu arteritt

Revmatologen vil spørre deg om hvilke plager du har og gjøre en grundig undersøkelse for å kartlegge om det er tegn til nedsatt blodsirkulasjon til noen deler av kroppen. Det blir tatt blodprøver og bildeundersøkelser (ultralyd, CT, MR eller PET-CT/MR). Opplysningene du gir og resultat av undersøkelsene avgjør om du får diagnosen Takayasu arteritt.

Takayasu arteritt blir behandlet med medisiner som demper immunforsvaret. Målet for behandlingen er å slå ned betennelsen og på den måten forebygge, eller begrense, skade på pulsårene. Behandlingen består av prednisolon (kortison), vanligvis i kombinasjon med annen immundempende behandling som for eksempel metotreksat eller azatioprin. I mange tilfeller blir det også lagt til biologisk behandling i form av TNF-hemmer eller interleukin-6-hemmer.

Prednisolondosen reduseres gradvis over tid, og det er viktig å følge nedtrappingen som legen setter opp for å unngå alvorlige bivirkninger. Noen ganger er det behov for å gjøre justeringer i nedtrappingen, det kan være å øke dosen igjen eller å bruke lengre tid på hvert nedtrappingstrinn. De fleste med Takayasu arteritt får prednisolonbehandling i minst et år etter diagnosen. Det er ingen fast varighet av annen immundempende behandling, men den vil i de fleste tilfeller vare i flere år.

Bruk av Prednisolon over lang tid øker risikoen for å få beinskjørhet. Det er viktig med daglig tilskudd av kalsium og vitamin D (for eksempel Calcigran Forte). Medisin mot beinskjørhet (f.eks bisfosfonater) kan være nødvendig. Prednisolon kan øke risikoen for diabetes, og blodsukker må kontrolleres ved høye doser. 

Ved langtidsbruk av Prednisolon kan kroppen bli dårligere til å øke produksjonen av hormonet kortisol så mye som nødvendig i stressituasjoner. 

Hvis du bruker prednisolon i doser opp til 10 mg daglig bør du ta dobbel dose hvis du får feber og/eller akutt sykdom. Hvis du får opp oppkast eller diaré som gjør at du ikke holder på tablettene må du oppsøke lege raskt for å få kortison intravenøst eller annen sprøyteform. Du går tilbake til vanlig dose et par dager etter at symptomene på annen sykdom har gått tilbake. 

Prednisolon tabletter (legeforeningen.no)

Annen behandling 

Noen ganger blir det gitt kolesterolsenkende og blodfortynnende behandling i tillegg til immundempende behandling. Hvis du har høyt blodtrykk skal det behandles.  

Dersom blodårene blir svært trange, kan det noen ganger være aktuelt med operasjon eller utblokking av blodårer.  

Selvhjelp 

Vi anbefaler å følge de rådene for fysisk aktivitet og kost som gjelder for hele befolkningen. Du kan lese mer om helsedirektoratenes råd på helsenorge.no. 

Norsk vaskulittregister 

Personer med Takayasu arteritt blir registrert i Norsk vaskulittregister. Dette er et nasjonalt kvalitetsregister med målsetning om å sikre kvalitet og enhetlig utredning, behandling og oppfølging av personer med systemiske vaskulitter.

Dersom du ikke ønsker å delta i NorVas, kan du reservere deg mot dette ved å logge inn på helsenorge.no

Gå til

• Personverninnstillinger
  • Forskning, screening og helseregistre
    • Norsk Vaskulittregister

Alle data som eventuelt allerede er samlet inn om deg og din sykdom, blir da slettet.  

Les mer om Norsk vaskulittregister (unn.no) 

Oppfølgingen av Takayasu arteritt skjer i samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling. I starten av sykdommen vil det være tett oppfølging, så vil kontrollene bli sjeldnere når sykdommen har gått over i rolig fase.  

Noen har få plager, mens andre kan få alvorlige skader på blodårer og organer.  

Vaksiner 

Ved bruk av immundempende behandling anbefaler vi årlig vaksine mot influensa og covid, samt pneumokokkvaksine og som for den øvrige befolkningen, påfyll av barnevaksiner (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) hvert 10. år. 

Svangerskap 

Det er viktig å informere behandlende revmatolog dersom du planlegger svangerskap. Du kan få barn selv om du har Takayasu arteritt, men sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst 6 måneder før svangerskap. Det vil vanligvis tas nye CT-eller MR-bilder og det kan være nødvendig å gjøre endringer i medisiner før svangerskap.  

Les mer om svangerskap ved Takayasu arteritt i pasientversjon av Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer, NKSR