Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 26.10.2026
Ansvarlig foretak: Diakonhjemmet sykehus
Diagnose

Tilpasningsforstyrrelser

Tilpasningsforstyrrelser er følelsesmessige vansker etter en eller flere belastende hendelser, som for eksempel dødsfall, skilsmisse eller en konflikt i familien. Reaksjonene kan også oppstå i forbindelse med krevende overganger i livet, som å starte med studier, eller bli pensjonist.

Symptomer

En tilpasningsforstyrrelse er forbundet med livsendringer eller belastninger, for eksempel flyktningstatus eller alvorlig fysisk sykdom eller skade, eller det å bli foreldre. Plagene oppstår vanligvis innen én måned etter hendelsen eller livsendringen, og er sterkere og mer hemmende for funksjon enn det man normalt skulle forvente i en slik situasjon.
 
Symptomer på tilpasningsforstyrrelse kan være depressive plager, angstplager og vedvarende bekymring. Hos noen, ikke minst hos unge mennesker, kan problemene også få sitt uttrykk i form av atferdsvansker. Plagene kan oppleves som et intenst ubehag. Problemene går ut over funksjon i hverdagen, for eksempel i studier, på jobben eller i aktiviteter på fritiden. 
 
En tilpasningsforstyrrelse kan gå ut over følelsen av mestring og evnen til å planlegge livet fremover. Noen kan føle en sterk maktesløshet og få problemer med å utføre daglige rutiner. Personen kan føle seg utslitt. Belastningene kan også ha svekket personens nettverk og muligheten for støtte fra andre, for eksempel ved tapsopplevelser eller emigrasjon.
 
En individuell sårbarhet kan spille en rolle for utviklingen av symptomene ved tilpasningsforstyrrelser. Det antas likevel at symptomene ikke ville ha oppstått uten belastningene.

Vanligvis vil symptomene avta når belastningene blir mindre, ofte i løpet av noen uker. Ut fra de diagnostiske kriteriene skal ikke en tilpasningsforstyrrelse vare utover seks måneder. I så fall kan du sammen med behandleren din vurdere om du for eksempel kan være inne i en depresjon.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
 
Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:
 
  • Plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
  • Mulige sammenhenger mellom plagene, belastende hendelser og nåværende livssituasjon
  • Symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon
  • Tidligere psykiske lidelser og behandling
  • Bruk av medikamenter
  • Bruk av rusmidler
  • Grad av fysisk aktivitet
  • Problemer i privatliv, studier eller arbeid
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas 
På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en tilpasningsforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen. 
 
Sentralt i behandlingen er samtale om de belastende hendelsene eller den krevende livssituasjonen du står i. Du kan få hjelp til å få sortert ut problemer og reaksjoner, og kanskje også få hjelp til prioritering og problemløsning.  
 
Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere belastende hendelser på en for deg hensiktsmessig måte. Du kan få økt forståelse for sammenhenger mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.
 
Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på. Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb. 

Arbeid og psykisk helse

Langvarig sykmelding kan være uheldig ved depresjon og angstlidelser. Arbeid gir hverdagen form og struktur, med mindre rom for passivitet, bekymring og tunge tanker. Her kan du lese mer om yrkesrettede tiltak og bruk av gradert sykmelding og tilrettelegging.

Dersom du har psykiske helseproblemer, kan du ha behov for hjelp til å holde deg i arbeid eller til å vende tilbake etter langtidssykefravær. Sykmelding med vekt på fravær og hvile brukes ofte ved sykdom. Ved depresjon og angstlidelser er nærvær og aktivitet viktig. Det gir hverdagen form og struktur, med mindre rom for passivitet, bekymring og tunge tanker.

Jobben kan være en kilde til selvrespekt, trygghet og tilknytning. Samtidig kan en arbeidsplass preget av mistrivsel og konflikter forårsake betydelig stress. Dette gjelder også når arbeidspresset er urimelig høyt, og man har lite kontroll over sin arbeidssituasjon. Tilrettelegging av arbeidet er viktig både når forhold på jobben bidrar til de psykiske plagene, og når depresjon eller angst svekker evnen til å fungere i arbeid.

Langvarig sykmelding kan ha negative konsekvenser

Å være fullt sykmeldt kan gjøre de psykiske plagene tyngre, fordi man blir sittende hjemme med seg selv og tunge tanker. Personer som har erfaring med depresjon eller angst, forteller også at det er mange hindringer for å komme tilbake etter en lang sykmeldingsperiode. Jo lenger man er borte, desto større blir disse barrierene. Samtidig er det gjerne vanskelig å snakke med ledere og kolleger om situasjonen. Når man føler seg nedfor, har man ikke lyst til å belaste andre. Da er det lett å isolere seg. Det kan bli en ny barriere for tilbakevending.

Dersom sykmelding er nødvendig, er det positivt at du velger gradert sykmelding fremfor full sykmelding. Denne løsningen innebærer at du utfører en del av arbeidet ditt og får lønn for det, og at det utbetales sykepenger for den resterende delen. Du kan enten ha redusert arbeidstid eller være full tid på jobb, men bare yte for eksempel 50 % av det du normalt ville gjøre. Da opprettholder du kontakten med arbeidsplassen og får mulighet til å kombinere behandlingstiltak med tiltak på jobben. Dermed styrker du også effekten av behandlingen.

I samtalene med behandleren din kan dere drøfte hvordan du kan møte barrierer for tilbakevending til arbeid på en god måte. Sammen kan dere sette opp en konkret plan for hvordan du vil gå frem.

Hvor åpen skal du være om dine vansker og behov?

Mange er i tvil om hvor åpne de skal være om sine helseproblemer på jobben, spesielt når de har behov for tilpasninger. Noen velger å ikke si noe, mens andre er mer åpne. Her finnes det ingen fasit. Du kan ta utgangspunkt i følgende nyttige spørsmål når du skal gjøre denne vurderingen: 

  • Hvilke behov har du for gradert sykmelding og eventuelt tilrettelegging på jobb i en periode?
  • Hva trenger din nærmeste leder av informasjon om dine behov, for å bli den lederen du trenger nå?

 

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.



Sist faglig oppdatert 26.10.2026