-
Pasientinformasjon i fellesinnholdDenne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Diagnose, Tynntarmsatresi
Medfødt passasjehinder i tynntarmen
Ved tynntarmsatresi er det et medfødt passasjehinder i tynntarmen. Passasjehinderet gjør at tarminnhold ikke passerer i tarmen. Tynntarmsatresi behandles med operasjon.
Bakgrunn
Det fødes 5-10 barn med tynntarmsatresi per år i Norge. Atresien oppstår ofte sent i fosterlivet. Årsaken er ukjent, og det er ingen holdepunkter for at det er noe mor har gjort i svangerskapet som er årsaken. De fleste barn med tynntarmsatresi har ingen andre medfødte tilstander
Utredning
Hos mange har man fått mistanke om diagnosen ved ultralyd i svangerskapet. De fleste har det tilsynelatende bra etter fødsel, men blir utilpass og kan kaste opp ved forsøk på å spise. Oppkastet kan være grønt (gallefarget). Diagnosen stilles med røntgen og eventuelt ultralyd.
Det er rutine å undersøke barnet grundig med tanke andre medfødte tilstander. Det kan være aktuelt med røntgen, ultralyd eller hjerteundersøkelse
Behandling
Tynntarmsatresi behandles med en operasjon, vanligvis innen noen dager etter fødselen. Da blir passasjehinderet fjernet, og i de fleste tilfeller kan man skjøte tarmene sammen slik at tarminnhold kan passere på vanlig måte. I noen tilfeller kan det være forhold i magen som gjør at barnet må få utlagt tarm (stomi). Dette er vanligvis en midlertidig løsning, slik at man på sikt planlegger å legge den utlagte tarmen inn igjen.
Etter operasjonen vil barnet bli overvåket nøye, først på barneintensiv/nyfødtintensiv, senere på barnekirurgisk avdeling. Foreldrene får komme på besøk så snart barnet er stabilisert etter operasjonen.
Det kan ta flere uker før tarmene begynner å virke skikkelig, og barnet kan spise selv. Barnet vil i den perioden få intravenøs ernæring via et venekateter. Etter hvert som tarmene begynner å virke, vil vi gradvis øke maten i magen. Morsmelk er den beste ernæringen for spedbarn. Hvis mor ønsker å amme, er det viktig å begynne å pumpe så snart som mulig. Mor vil få veiledning til dette.
Når vi ser at barnet tåler økende menger mat i magen, kan det bli aktuelt med overflytning til barneavdeling ved lokalsykehus eller utskrivelse til hjemmet.
Oppfølging
Etter utskrivelse fra sykehuset følges barnet i hovedsak opp ved helsestasjon og ved barneavdelingen på lokalsykehus. Det er viktig å følge med på spising og vektutvikling. Oppfølgingen styres ellers etter barnets behov.
De fleste som er behandlet for tynntarmsatresi har normal livskvalitet og tarmfunksjon senere i livet. Noen kan imidlertid ha behov for oppfølging av plager relatert til mage/tarm-funksjon.
Kontroll
Vi pleier å avtale en ringetime etter ca. et år for å høre hvordan det har gått, utover denne kontrollen hos oss er det vanligvis ikke nødvendig med oppfølging utover vanlige helsestasjonskontroller.
Vær oppmerksom
Alle som er operert i magen, har økt risiko for «tarmslyng». Dersom barnet får kraftige magesmerter og oppkast, bør det vurderes ved legevakt eller nærmeste barneavdeling Ved tarmslyng hender det at barnet må opereres raskt, det er derfor viktig å søke helsehjelp hurtig ved tegn til tarmslyng.