Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 07.12.2023
Ansvarlig foretak: Helse Bergen

Diagnose

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som ofte gir mye symptomer i form av diare og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk hos de aller fleste, men noen få trenger kirurgisk behandling.

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tykk- og endetarmen. Vanlige symptomer er smerter og blodig diaré. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden på sykdommen. Moderne behandling er effektiv, og prognosen er drastisk forbedret.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Ulcerøs kolitt er kronisk betennelsessykdom i tarmen med svingende forløp som man har hele livet. Pasienten får ulike grader av betennelse i endetarm og tykktarm. Noen har sykdom bare i endetarmen, andre i endetarm og deler av tykktarmen og noen har betennelse i endetarm og hele tykktarmen.

Symptomene er i all hovedsak magesmerter og diare som svært ofte er blodtilblandet. Dette varierer både med utbredelse og grad av betennelse. Ved kraftig betennelse kan man føle seg syk og slapp og få feber, få økende blod og slim i avføringen og gå ned i vekt.

Noen pasienter har hatt plager i form av løs avføring i lang tid før de kontakter lege, mens andre får akutt innsettende plager. Diagnosen stilles ved hjelp av koloskopi.

Behandling

Hvis man har Ulcerøs kolitt og symptomer som diare, magesmerter og vekttap er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å slå ut betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.

Ulcerøs kolitt krever livslang oppfølging. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadig tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges ved sykehuset. Hensikten med oppfølgingen er å vurdere effekt av behandling samt identifisere og behandle tilbakefall og komplikasjoner.

Henvisning og vurdering

Fastlege kan henvise deg til sykehuset, enten til utredning av mistenkt Ulcerøs kolitt sykdom eller til behandling av kjent Ulcerøs kolitt.


Ofte kan fastlegen gjøre mye av utredningen ved mistanke om Ulcerøs kolitt. Sykehistorien må kartlegges sammen med en alminnelig kroppsundersøkelse. Laboratorieundersøkelser, billedundersøkelser og endoskopiske undersøkelser kan utføres eller bestilles ved legekontoret.      

Henvisningen skal være kort og inneholde opplysninger om:      

  • Laboratoriefunn og evt. kliniske funn
  • Evt. gjennomførte bildediagnostiske undersøkelser
  • Kort detaljert anamnese med vekt på tidligere sykehistorie, spesielt tidligere mage-tarm plager og klinisk undersøkelse
  • Opplysning om ernæringstilstand; vekt, høyde, BMI, evt vekttapshistorikk, hvis mulig med eksakte verdier 
  • Svar på orienterende blodprøver: Hb, leukocytter, trombocytter, MCV, transferrinreseptor, glukose, crp, albumin, Na, K, Mg, Ca, kreatinin, bilirubin, ALP, GT, ALAT og ASAT
  • Opplysning om tidligere endoskopiske eller billediagnostiske undersøkelser med resultat og biopsisvar


      

Utredning

Ventetid for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte så raskt som mulig.

Hva skjer under utredningen?

Sykehistorie og kroppsundersøkelse gjentas og tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med deg. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Alle pasienter med Ulcerøs kolitt får stilt diagnosen med koloskopiundersøkelse.

Aktuelle undersøkelser

Du blir bedt om å ta avføringsprøve for å utelukke infeksjoner. Fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.

Koloskopi

Hvis man har utelukket infeksjoner som årsak til tykktarmsbetennelse vil man hos de aller fleste pasienter kunne stille diagnosen ulcerøs kolitt ved første koloskopi, eventuelt når svar på vevsprøvene foreligger.

Behandling

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

 

Medisinsk behandling av ulcerøs kolitt har to hovedprinsipper:

  • Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
  • Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall

Anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling

  1. Lokal virkende behandling (5-ASA preparater)
  2. Immundempende behandling 
  3. Kirurgisk behandling: Ofte kan kirurgisk behandling være et meget godt valg.
    I de tilfeller hvor man velger å fjerne hele tykktarmen har man drøftet dette sammen med pasient, kirurg og behandlende mage-tarm spesialist. Hvilke type kirurgisk behandling som velges avhenger av hvordan tilstanden din er.

 

Ulcerøs kolitt er en sykdom man har hele livet og behandlingen kan således også være livslang. De fleste pasienter får behandlingseffekt av anfallsbehandlingen innen en uke. Det kan imidlertid ta betydelig lengre tid før man er i remisjon.

Effekten av medisiner som skal gi remisjon og brukes som vedlikeholdsbehandling vurderes vanligvis etter 3 måneder. Ved utilfredsstillende effekt vil man da vurdere alternativ behandling.

Oppfølging

Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging håndteres av fastlegen som henviser til sykehuset ved behov.

Ved med mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta den inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøkene.