Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Psykose er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige psykiske lidelser der hovedkjennetegnene er forstyrret virkelighetsoppfatning (vrangforestillinger), sansebedrag (hallusinose) og forstyrret tale- og væremåte (disorganisering). Kjennetegnene (symptomene) oppstår grunnet feilfunksjoner i hjernen – årsaken til dette er fremdeles ikke kjent.
Symptomer
Personer med utviklingshemming kan også utvikle psykotiske lidelser, kanskje til og med oftere enn personer i den generelle befolkningen. Symptomene ved psykose vil påvirkes av hvor alvorlig grad av utviklingshemming personen har, og om det i tillegg foreligger autisme eller annen tilleggslidelse. Personer med alvorlig og dyp utviklingshemming vil ha store vansker med å fortelle om sine symptomer. Psykose hos denne gruppen vil derfor ofte forbli uoppdaget.
Psykose hos mennesker med utviklingshemming vil føre til funksjonsfall der innlærte ferdigheter vil bli redusert eller forsvinne helt. Også evnen til å snakke, kan forsvinne. Personen vil kunne fremstå som forvirret og desorientert i den akutte fasen. Psykose vil for de fleste medføre alvorlige angstsymptomer, spesielt i akuttfasen. Endret væremåte hos personer som har psykose kan være skremmende. For pasienter med utviklingshemming er det særlig viktig at de nærmeste pårørende får god informasjon.
Utredning
Fastleger eller annet helsepersonell kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten, enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For de pasientene som har spesielt store og vanskelige tilstander, kan disse spesialisthelsetjenestene søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for mennesker med utviklingshemming.
Slike tjenester finnes ved disse helseforetakene: Oslo universitetssykehus, Vestre Viken, Helse Fonna, Helse Bergen, Nordlandssykehuset.
Behandling
Psykose hos mennesker med utviklingshemming behandles på samme måte som hos personer i den generelle befolkningen. Behandlingen vil avhenge av hvilken type psykose personen har, og hvor sterke symptomene er og hvor lenge de har vart.
Samvalg bør gjennomføres i den grad det er mulig. Samvalg innebærer at pasienten får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike behandlingsalternativene, og sammen med behandler veier disse opp mot hverandre. Målet er å komme frem til enighet om hva som fremstår som det beste alternativet.
Anbefalt behandling er en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling og oppfølging av fagpersoner med kunnskap og erfaring om tilstanden og pasientgruppen. Personer med lett eller moderat utviklingshemming kan ha nytte av samtale- eller gruppebehandling. Psykose hos mennesker med utviklingshemming bør behandles i spesialisthelsetjenesten.
For noen av pasientene bør behandlingen skje mens pasienten er innlagt i en døgnavdeling. For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemming skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemming.
Ubehandlet psykose vil kunne medføre ikke-reversible forandringer i hjernen. Langvarig psykose kan også gi alvorlig funksjonsfall. Hos personer med utviklingshemming kan et slikt funksjonsfall medføre krevende gjenopptrening. Ikke alle pasienter med psykose gjenvinner sin tidligere funksjon, selv med behandling som virker godt.
Behandlingen kan skje ved at pasienten legges inn i sykehus eller at ambulant team fra spesialisthelsetjenesten kommer hjem til pasienten. Behandlingen kan skje i pasientens hjem hvis de ansatte i botiltaket får tett og god veiledning av ansatte i spesialisthelsetjenesten. Voksne mennesker med utviklingshemming har vanligvis oppfølging av profesjonelle omsorgsgivere i kommunale botiltak.
Personer med utviklingshemming vil ha behov for tett oppfølging for å overvåke virkning og eventuelle bivirkninger fordi de vil ha vansker med å fortelle om dette selv.
En vanlig bivirkning ved medikamentell behandling er økt matlyst, noe som gjør at mange legger på seg mange kilo. Kostholdsveiledning og faste måltider er derfor viktig. Tilbud om fysisk aktivitet – helst en type som pasienten liker, er viktig for å unngå komplikasjoner som følge av inaktivitet og overvekt. Pasienter med utviklingshemming vil i de fleste tilfellene ha behov for mye støtte og oppmuntring for å gjennomføre behandlingen og unngå følgetilstander. Det vil være nødvendig å ta blodprøver for å tilpasse medikamentell behandling best mulig.
Når det gjelder miljøbehandling, vil det være behov for økt bemanning, spesielt i akutt fase, hvis pasienten får behandling hjemme.
Familiene bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykoselidelser hos mennesker med utviklingshemning. Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Oppfølging
Pasienten må følges opp av tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten i den mest akutte fasen når symptomene er særlig sterke. Når akuttfasen er over, kan fastlegen følge opp medikamentell behandling, mens annen oppfølging kan gis for eksempel av psykisk helsearbeider i kommunen som bør ha kontakt med ansatte i boligen, og ikke minst familien.