Diagnose
Venøse sår skyldes svikt i årene som fører blod fra bena og tilbake til hjertet (vener). Svikten henger sammen med svekkelse i strukturer kalt veneklaffer. Dårlig fungerende veneklaffer gir mindre effektiv tilbakestrømming av blod og forhøyet trykk i venene.
Venesvikten gir symptomer som hevelse og tyngdefølelse i bena og kløe i huden på leggene. Dette kalles staseeksem og kan være det første tegnet (symptomet) på venesvikt.
Hvis venesvikten ikke behandles, kan det oppstå venøse sår. Sårene dannes gjerne rundt ankelen og på nedre del av leggen. Huden rundt såret er ofte preget av å være tørr og kløende, det vil si at du har eksem i huden på bena.
Hvis venesvikten har vært ubehandlet over flere år, kan det oppstå et mørkere farget område i huden på leggene. Dette kalles hemosiderin og skyldes avleiring av jern fra røde blodceller som er kommet ut i huden.
Venesvikt eller ødelagte veneklaffer kan for eksempel komme på grunn av at du har hatt blodpropp tidligere, årebetennelse og/eller stillestående arbeide. Noen er dessuten mer utsatt for svikt i venefunksjonen enn andre grunnet arvelige faktorer.
Diagnosen stilles først og fremst ved å utelukke andre årsaker til såret. Det gjøres ofte en ankel/arm indeks. Dette er en ultralydundersøkelse (Doppler) av blodårene i bena som måler trykket i arteriene og tilbakestrømming av blod i venene, og derved avdekke eventuell svikt i blodsirkulasjonen.
Noen ganger kan det være aktuelt å ta en biopsi. Dette gjøres ved å ta en liten bit av huden som sendes til undersøkelse.
Å få venøse leggsår til å gro er en langvarig prosess, særlig hvis såret har vart lenge. Venøse leggsår innebærer koordinering av sårbehandling hos hjemmetjenesten og fastlegen.
Den viktigste delen av behandlingen er å redusere hevelsen i bena og å avhjelpe venesvikten. Dette gjøres ved å bruke kompresjonsbehandling (bind eller strømper) daglig og å sitte eller ligge med bena høyt (over hjertehøyde). På denne måten reduseres trykket i venene som hjelper såret til å gro.
Sårene behandles ved debridering. Da bruker vi en skarp liten spesialskje (kurette) for å rense såret fritt for skorper og dødt vev. Dette kan være smertefullt og du bør ta smertestillende (ordinert av lege) før debrideringen gjøres.
I tillegg er det viktig å finne en bandasje som er behagelig å ha på, som kan ta imot sårvæske og hindre lekkasje og lukt. Det er viktig at bandasjen ikke setter seg fast i såret og at såret ikke blir for tørt. Noen ganger kan det oppstå infeksjoner i såret, dette skal følges opp av lege.
Når såret har grodd er det risiko for tilbakefall og det anbefales å bruke kompresjonsstrømper daglig, livet ut.
Ved antatt varighet over 3 måneder, kan utgiftene til bandasjer refunderes ved folketrygdlovens §5-22. Dette må søkes om til HELFO (helseøkonomiforvaltningen). Du finner informasjon om dette på HelseNorge.no.
Du må legge ut for kostnadene til bandasjer selv og levere kvitteringene til HELFO når du har fått godkjent refusjonssøknaden. Krav om bidrag må fremmes innen 6 måneder etter utløpet av det året utgiftene påløp. For å få denne refusjonen må du skifte på sårene selv eller få sårene skiftet hos fastlege.
Hvis du får hjelp til sårbehandling av hjemmesykepleie eller sykehjem dekkes bandasjekostnadene av kommunen.
Hudtransplantasjon kan være et alternativ i enkelte tilfeller. Da må den venøse svikten være behandlet.