Undersøkelse
Ved blodprøve tapper vi litt blod fra barnet og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om barnet har fått i seg legemidler eller giftstoffer.
Vi har flinke og erfarne prøvetakere med gode prosedyrer for blodprøvetaking på barn. Sammen med oss kan du være med på å gjøre opplevelsen av blodprøve så god som mulig for ditt barn. At barnet får en god opplevelse med blodprøvetaking, har også betydning for barnets fremtidige møter med helsetjenesten.
Barn som er godt forberedt, blir mindre engstelig og stresset. Ved å gi informasjon tilpasset alderen kan barn oppleve trygghet og mestring når de kommer til blodprøvetaking.
For barn fra rundt ett til fem år kan det å lese en barnebok eller se en film med fortelling om blodprøve være en god måte å forberede barnet.
For barn fra seks år og oppover, som kjenner til “å hoppe paradis”, kan det være en leken måte å forklare hvordan blodprøvetaking foregår. Dere kan «hoppe» dere igjennom stegene sammen.
Ved forberedelser til blodprøve kan dere være oppmerksomme på hvordan dere snakker om blodprøver.
Les mer om forberedelser og hvordan du snakker med barn (helse-bergen.no)
Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen for gode tips til hva du kan si.
Barn som er godt forberedt, blir mindre engstelig og stresset. Ved å gi informasjon tilpasset alderen kan barn oppleve trygghet og mestring når de kommer til blodprøvetaking.
For barn fra rundt ett til fem år kan det å lese en barnebok eller se en film med fortelling om blodprøve være en god måte å forberede barnet.
For barn fra seks år og oppover, som kjenner til “å hoppe paradis”, kan det være en leken måte å forklare hvordan blodprøvetaking foregår. Dere kan «hoppe» dere igjennom stegene sammen.
Ved forberedelser til blodprøve kan dere være oppmerksomme på hvordan dere snakker om blodprøver.
Les mer om forberedelser og hvordan du snakker med barn (helse-bergen.no)
Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen for gode tips til hva du kan si.
Dere møter én bioingeniør eller helsesekretær som skal ta blodprøven. Noen ganger kan det være to personer – en som støtter armen og en som tar blodprøven. Ha barnets fulle navn og fødselsnummer klart, dette må dere gi til prøvetaker. Husk at dere må ha en rekvisisjon fra lege for å ta blodprøven. Rekvisisjonen kan være på papir eller bestilt elektronisk.
Fortell gjerne prøvetaker om dere har noen tidligere opplevelser med blodprøvetaking.
Små barn vil gjerne sitte på fanget, mens eldre barn vil gjerne sitte i stolen og heller holde pårørende i hånden. Fysisk kontakt gir mer trygghet. Prøvetaker vil foreslå hva som passer best. Noen barn vil gjerne se på blodprøvetakingen, mens andre gjerne vil se vekk eller på noe annet.
Ha tillit til at ditt barn kan klare det sammen med deg. Unngå å fokusere på at det skal skje noe farlig – anerkjenn heller barnets følelser ved å for eksempel si «Jeg ser at du er redd, men jeg er med deg og vi skal klare det sammen». Vær oppmerksom på ditt eget kroppsspråk, da barnet vil se på deg og vurdere situasjonen.
Hvis ditt barn er utrygg i situasjonen kan det hjelpe å flytte oppmerksomheten over på noe annet – for eksempel ved å synge en sang eller se en tegnefilm på mobilen. Å bruke avledning er veldig effektivt. Dersom det ikke lykkes med å få tatt blodprøve, kan det være lurt å ta en pause. En pause kan innebære at barnet og pårørende går seg en runde og snakker sammen, eller at barnet og pårørende blir enige om å komme tilbake en annen dag. Fokuser uansett på det positive, og hva dere har klart å mestre.
Dere møter én bioingeniør eller helsesekretær som skal ta blodprøven. Noen ganger kan det være to personer – en som støtter armen og en som tar blodprøven. Ha barnets fulle navn og fødselsnummer klart, dette må dere gi til prøvetaker. Husk at dere må ha en rekvisisjon fra lege for å ta blodprøven. Rekvisisjonen kan være på papir eller bestilt elektronisk.
Fortell gjerne prøvetaker om dere har noen tidligere opplevelser med blodprøvetaking.
Små barn vil gjerne sitte på fanget, mens eldre barn vil gjerne sitte i stolen og heller holde pårørende i hånden. Fysisk kontakt gir mer trygghet. Prøvetaker vil foreslå hva som passer best. Noen barn vil gjerne se på blodprøvetakingen, mens andre gjerne vil se vekk eller på noe annet.
Ha tillit til at ditt barn kan klare det sammen med deg. Unngå å fokusere på at det skal skje noe farlig – anerkjenn heller barnets følelser ved å for eksempel si «Jeg ser at du er redd, men jeg er med deg og vi skal klare det sammen». Vær oppmerksom på ditt eget kroppsspråk, da barnet vil se på deg og vurdere situasjonen.
Hvis ditt barn er utrygg i situasjonen kan det hjelpe å flytte oppmerksomheten over på noe annet – for eksempel ved å synge en sang eller se en tegnefilm på mobilen. Å bruke avledning er veldig effektivt. Dersom det ikke lykkes med å få tatt blodprøve, kan det være lurt å ta en pause. En pause kan innebære at barnet og pårørende går seg en runde og snakker sammen, eller at barnet og pårørende blir enige om å komme tilbake en annen dag. Fokuser uansett på det positive, og hva dere har klart å mestre.
Ros barnet ditt for å ha gjort en god jobb for kroppen sin. Hvis ditt barn har behov for det, så kan dere snakke om opplevelsen. For små barn kan det å leke igjennom opplevelsen etterpå være en god måte å bearbeide hva som har skjedd.
Å gi en belønning for en vel utført jobb er ofte en god ting, for eksempel å gjøre noe gøy sammen, eller noe annet kjekt. Det kan også hjelpe på som motivasjon for å gjennomføre selve blodprøven.
Ha alltid fokus på mestring – hva dere har klart å gjøre – uavhengig av om prøvetaking ble gjennomført eller ikke.
Noen barn kan lure på hva som skjer i kroppen når blodet er tatt ut. Da kan det være lurt å fortelle at kroppen er smart, at den lager nytt blod igjen.
Resultatet får du som pårørende – via Helsenorge eller fastlegen.
Ros barnet ditt for å ha gjort en god jobb for kroppen sin. Hvis ditt barn har behov for det, så kan dere snakke om opplevelsen. For små barn kan det å leke igjennom opplevelsen etterpå være en god måte å bearbeide hva som har skjedd.
Å gi en belønning for en vel utført jobb er ofte en god ting, for eksempel å gjøre noe gøy sammen, eller noe annet kjekt. Det kan også hjelpe på som motivasjon for å gjennomføre selve blodprøven.
Ha alltid fokus på mestring – hva dere har klart å gjøre – uavhengig av om prøvetaking ble gjennomført eller ikke.
Noen barn kan lure på hva som skjer i kroppen når blodet er tatt ut. Da kan det være lurt å fortelle at kroppen er smart, at den lager nytt blod igjen.
Resultatet får du som pårørende – via Helsenorge eller fastlegen.