Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Undersøkelse

Blodprøve hos barn

Ved blodprøve tapper vi litt blod fra barnet og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om barnet har fått i seg legemidler eller giftstoffer.

Blodprøveglass på blå bakgrunn

 

Vi har flinke og erfarne prøvetakere med gode prosedyrer for blodprøvetaking på barn. Sammen med oss kan du være med på å gjøre opplevelsen av blodprøve så god som mulig for ditt barn. At barnet får en god opplevelse med blodprøvetaking, har også betydning for barnets fremtidige møter med helsetjenesten.

Forberedelse er viktig

Den viktigste jobben du som pårørende kan gjøre er å være godt forberedt selv, forberede barnet og være en god støtte under selve prøvetakingen. På denne siden finnes nyttig informasjon og verktøy som du kan bruke til forberedelse.

Fire enkle trinn for å forberede blodprøvetaking:

  • Sett av god tid, gjerne en time, til hele besøket på sykehuset.
  • Forbered barnet ved å fortelle hva som skal skje med nøytrale ord, se under hvordan du kan gjøre det.
  • Vurder å bruke lokal smertelindring i albuegropen hvor blodprøven tas. Lokal smertelindring finnes som bedøvelseskrem eller -plaster og dere kjøper det selv på apoteket.
  • Hvis du selv er redd for å ta blodprøver, kan det være lurt at noen andre følger barnet. Barnet vil merke om du er redd eller stresset, og kan dermed bli redd selv.

 

Blodprøver hjelper legen med å finne ut hvordan kroppen har det. Det finnes små “sladrehanker” i blodet, som forteller hva som skjer i kroppen. 

Blodprøver kan vi lage enten i fingeren eller i armen - det velger prøvetakeren. Prøvetakeren er en person som er veldig dyktig på å lage blodprøver. Når du har laget en blodprøve, kan blodet undersøkes i et laboratorium for å finne sladrehankene. 

Blodprøver kan vise om du er frisk eller om du har behov for hjelp til å bli frisk.

Blodprøver blir laget ved laboratoriet på sykehuset. Der er det mange dyktige blodprøvetakere som er eksperter på å både ta og analysere blodprøver. Her kan dere komme for drop-in blodprøve, så lenge dere har en henvisning (rekvisisjon) fra lege.

Ventetiden kan variere, så det er lurt å beregne god tid. Ventetiden kan benyttes til å forberede barnet på prøvetakingen. Les mer på denne siden om tips til forberedelse. 

Når dere kommer til prøvetakingsrommet, skal barnet få sitte på en spesiell stol. Enten alene eller på fanget til pårørende. Vi vil foreslå hva som passer best. Dere blir bedt om å oppgi fullt navn og fødselsnummer. Prøvetaker fester en strikk rundt armen for å kunne se blodårene. Strikken heter stase og må strammes litt (stasen løsnes i det blodet kommer i prøverøret). 

Før prøvetakingen vasker vi område på armen med en spritserviett. Deretter bruker vi en liten nål som heter butterfly for å lage et lite stikk på armen. Blodet går inn i nålen, gjennom en slange og inn i prøverøret. Noen ganger er det ett prøverør som skal fylles, og andre ganger flere. Barnet sin oppgave er å holde armen helt i ro – du som pårørende kan hjelpe med å støtte barnet. Når blodprøven er ferdig tas nålen ut og barnet får en bomullsdott på armen. Så er det tid for premie!

Under kan du se en video om hvordan blodprøvetaking foregår.
 

Før

Film om å ta blodprøve

Oslo universitetssykehus

Forbered barnet på blodprøvetaking

Barn som er godt forberedt, blir mindre engstelig og stresset. Ved å gi informasjon tilpasset alderen kan barn oppleve trygghet og mestring når de kommer til blodprøvetaking.

For barn fra rundt ett til fem år kan det å lese en barnebok eller se en film med fortelling om blodprøve være en god måte å forberede barnet.

For barn fra seks år og oppover, som kjenner til “å hoppe paradis”, kan det være en leken måte å forklare hvordan blodprøvetaking foregår. Dere kan «hoppe» dere igjennom stegene sammen.

  1. Reise til sykehuset og ta på bedøvelseskrem/plaster
  2. Innsjekk og kø-system
  3. Vente på venterom (forberede seg og leke). Ta av bedøvelseskrem/plaster
  4. Gå til prøvetakingsrom - oppgi fullt navn og fødselsnummer til prøvetaker
  5. Sitte i stol. Vaske arm. Strikk rundt armen
  6. Nål føres inn - holde armen i ro - små rør fylles
  7. Fjerne nål og ta på plaster
  8. Ferdig! Få premie
  9. Reise hjem og vente på resultatet
Paradis man kan hoppe på som er tegnet samme med emojis.

Ved forberedelser til blodprøve kan dere være oppmerksomme på hvordan dere snakker om blodprøver.

  • Snakk hjemme om hvordan en blodprøve tas. Svar på barnet spørsmål, og vær ærlig. 
  • Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen (lenke) for gode tips til hva man kan si.
  • Si gjerne «å lage en blodprøve» i stede for «å ta en blodprøve»
  • Hvis du selv er usikker og redd, så kan følelsene smitte over på barnet. Unngå for eksempel å si «Jeg liker heller ikke blodprøver».
  • Fortell barnet at det er viktig å ta blodprøven, at barnet gjør en viktig jobb for kroppen sin.

Les mer om forberedelser og hvordan du snakker med barn (helse-bergen.no)

Arm med emla-plaster

 

Det kan være lurt å snakke om hvem som skal gjøre hva under prøvetakingen. For eksempel om barnet skal sitte på fanget eller holdes i hånden. Dere kan også bli enige om hva du som pårørende skal gjøre, for eksempel holde barnet i hånden og gi ros. Prøvetakerens jobb er å støtte armen og lage blodprøven. Barnet sin oppgave er å sitte helt i ro under prøvetakingen.

Lek kan brukes til forberedelse (og til å bearbeide), siden lek hjelper barnet med å uttrykke og håndtere følelser. Øv dere gjerne til blodprøven ved å leke. For små barn kan det å lese en fortelling om et barn som tar en blodprøve være en god måte å forberede seg på.

Det kan være en fordel å bruke smertelindring som bedøvelseskrem eller -plaster. Det fås kjøpt på apoteket og skal plasseres i albuegropen på området hvor blodprøven skal tas. Det er ønskelig at bedøvelseskrem/-plaster benyttes på begge armer. Kremen/plasteret må sitte på i omtrent 1 time før det virker, og må tas av senest 15 minutter før blodprøven skal tas. Noen synes det kan være litt ubehagelig å ta av plasteret, så et alternativ til det er å bruke krem med et limfritt plaster eller lignende. Kremen/plasteret bedøver huden og reduserer smerten forbundet med prøvetakingen. 



 

Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen for gode tips til hva du kan si.

Under

Dere møter én bioingeniør eller helsesekretær som skal ta blodprøven. Noen ganger kan det være to personer – en som støtter armen og en som tar blodprøven. Ha barnets fulle navn og fødselsnummer klart, dette må dere gi til prøvetaker. Husk at dere må ha en rekvisisjon fra lege for å ta blodprøven. Rekvisisjonen kan være på papir eller bestilt elektronisk.

Fortell gjerne prøvetaker om dere har noen tidligere opplevelser med blodprøvetaking.

Små barn vil gjerne sitte på fanget, mens eldre barn vil gjerne sitte i stolen og heller holde pårørende i hånden. Fysisk kontakt gir mer trygghet. Prøvetaker vil foreslå hva som passer best. Noen barn vil gjerne se på blodprøvetakingen, mens andre gjerne vil se vekk eller på noe annet.

Ha tillit til at ditt barn kan klare det sammen med deg. Unngå å fokusere på at det skal skje noe farlig – anerkjenn heller barnets følelser ved å for eksempel si «Jeg ser at du er redd, men jeg er med deg og vi skal klare det sammen». Vær oppmerksom på ditt eget kroppsspråk, da barnet vil se på deg og vurdere situasjonen.

Hvis ditt barn er utrygg i situasjonen kan det hjelpe å flytte oppmerksomheten over på noe annet – for eksempel ved å synge en sang eller se en tegnefilm på mobilen. Å bruke avledning er veldig effektivt. Dersom det ikke lykkes med å få tatt blodprøve, kan det være lurt å ta en pause. En pause kan innebære at barnet og pårørende går seg en runde og snakker sammen, eller at barnet og pårørende blir enige om å komme tilbake en annen dag. Fokuser uansett på det positive, og hva dere har klart å mestre.

Mor og sønn som sitter på et venterom på sykehuset

Etter

Ros barnet ditt for å ha gjort en god jobb for kroppen sin. Hvis ditt barn har behov for det, så kan dere snakke om opplevelsen. For små barn kan det å leke igjennom opplevelsen etterpå være en god måte å bearbeide hva som har skjedd.

Å gi en belønning for en vel utført jobb er ofte en god ting, for eksempel å gjøre noe gøy sammen, eller noe annet kjekt. Det kan også hjelpe på som motivasjon for å gjennomføre selve blodprøven.

Ha alltid fokus på mestring – hva dere har klart å gjøre – uavhengig av om prøvetaking ble gjennomført eller ikke.

Noen barn kan lure på hva som skjer i kroppen når blodet er tatt ut. Da kan det være lurt å fortelle at kroppen er smart, at den lager nytt blod igjen.

Resultatet får du som pårørende – via Helsenorge eller fastlegen.

Gutt som velger en leke på et bord.