Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Undersøkelse

Bronkoskopi hos barn

Bronkoskopi er en undersøkelse som gir legen mulighet til å se ned i strupehodet og luftveiene. Undersøkelsen gjør det mulig å ta vevsprøver/biopsier eller suge opp slim. Prøver som tas av slimet, kan undersøkes med tanke på infeksjon eller cellenes sammensetning. Bronkoskopi hos barn gjøres med barnet i narkose.

Hvorfor gjør vi denne undersøkelsen?

Målet med undersøkelsen er å finne ut hva som forårsaker lungeproblemer. 
Bronkoskopet hjelper legen til å se luftveienes fasong, og om det er unormalt slim i lungene.

Noen ganger utføres bronkoskopi etter inngrep i luftrør, bronkier eller lunger for å se hvordan tilstanden utvikler seg.

Bronkoskop er et fiberoptisk instrument med et kamera i enden. Til barn benyttes svært tynne bronkoskop.

Før

 

​​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må barnet faste. Hvis barnet ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal ikke barnet spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Spedbarn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker frem til 1 time før operasjon/undersøkelser: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Barnet kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Morsmelkerstatning: Stoppes 4 timer før
  • Morsmelk: Stoppes 3 timer før
  • Drops og tyggegummi, røyk og snus: Stoppes 2 timer før
  • Klare væsker: Stoppes 1 time før

Hvis barnet likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. 

Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får dere i så fall beskjed om.​

Før bronkoskopien vil lungelegen som skal utføre undersøkelsen, snakke med dere og undersøke barnet. Det vil noen ganger være aktuelt å gjennomføre en lungefunksjonstest (spirometri) av barnet før bronkoskopien. Det blir ofte tatt blodprøver og røntgenbilde av lungene før bronkoskopien.

Bronkoskopi hos barn gjøres med barnet i narkose, og undersøkelsen utføres derfor på operasjonsstuen. Et barneanestesiteam venter på dere ved undersøkelsesrommet. Barnet vil bli lagt i narkose ved hjelp av en pustemaske eller en venekanyle (intravenøst). En forelder får bli med inn på operasjonsstuen for å trygge barnet inntil det har sovnet. Dere vil få anvist et sted å vente mens undersøkelsen foregår.

En anestesilege vil gjennomgå prosedyren med dere før undersøkelsen. Gi beskjed om barnet har allergier.

Barnet vil komme til undersøkelse på sykehuset dagen før bronkoskopien. Undersøkelsen kan utføres som dagbehandling eller ved at barnet blir lagt inn på sykehuset.

Ta med barnets faste medisiner.

Under

Når barnet har sovnet, blir stemmebåndene bedøvd med lokalbedøvelse. Deretter føres bronkoskopet, et tynt fleksibelt rør med lys i enden, via nesen og ned i barnets luftveier. Legen kan da se og undersøke luftveiene. Det blir tatt både bilder og video med skopet. Etter undersøkelsen kan det være mulig å se dette sammen med legen. 

Bronkoalveolær Lavage eller BAL er en prøvemetode hvor saltvann skylles helt ut til de smaleste delene av luftveiene. Væsken suges tilbake og sendes til undersøkelse. BAL er en skånsom prøvetakningsmetode.

Noen ganger gjøres det en bronkografi. Dette er en røntgenundersøkelse av luftveiene som gjennomføres ved hjelp av kontrastmiddel. Den gjøres også mens barnet er i narkose.

Av og til tas det vevsprøve/biopsi. Da tas en liten bit fra veggen i en del av luftveiene i lungene – cirka 2 mm i diameter – for å undersøke i mikroskop. Legen vi gi beskjed om denne undersøkelsen er nødvendig for ditt barn, og det kan ta flere uker å få svarresultatet.

Barnet sover under selve undersøkelsen og merker ingenting. Etter denne undersøkelsen er det vanlig å ha sår hals noen dager. Barnet kan få smertestillende som paracetamol. Det er vanlig at barnet får feber noen timer etter undersøkelsen, og noen barn kan også få tung pust. De fleste barna føler seg helt fine få timer etter undersøkelsen.

Selve undersøkelsen varer i 5–20 minutter. Medregnet narkosen varer undersøkelsen i 30–60 minutter.

Etter

Barnet våkner opp på oppvåkningsavdelingen. Etter narkosen kan barn reagere ulikt. Noen gråter, er forvirret og litt engstelige. Noen er kvalme og kaster opp. Dette er vanlige reaksjoner, og de vil forsvinne etterhvert som barnet våkner ordentlig. Det er ulikt hvor lang tid det tar før barna er helt våkne. Noen barn sovner også igjen etter at de har våknet. Det er bare bra, så la barna få sove til de våkner.

Foreldre er velkomne til oppvåkningsavdelingen.

Når barnet er ordentlig våkent, får barnet komme tilbake sengeposten. Her vil legen snakke med dere før hjemreisen. De fleste vil kunne reise hjem samme dag. Unntaket er barn under ett år og barn med ulike grunnlidelser som gir behov for ekstra overvåking på sykehus etter undersøkelsen.

Barnet må drikke, spise og tisse før det får reise hjem. 

Ansvarlig lungelege snakker med dere før dere reiser hjem etter bronkoskopien om funn og videre behandling.

Under undersøkelsen bedøves stemmebåndene med lokalbedøvelse. Barnet bør ikke drikke eller spise før 1–2 timer etter bronkoskopien. Etter dette kan dere oppmuntre barnet til å drikke godt, særlig om det ikke har så god matlyst.

Vær oppmerksom

Enhver narkose innebærer en risiko, men den er liten. Anestesilege er tilstede under bronkoskopien og passer på at barnet har det bra under narkosen. Etter en narkose kan barnet få sår hals, være trett, få hodepine eller føle seg syk. Dette varer ofte bare en kort periode.

Barnet kan få temperaturstigning etter undersøkelsen. Denne er vanligvis forbigående. Hvis den er vedvarende til neste dag, eller hvis allmenntilstanden er påvirket, kan det skyldes infeksjon. Ta kontakt med lege hvis feberen ikke går over.

Er det tatt prøver, kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger skjer svært sjelden. Hvis det kommer stadig friskt blod i spyttet etter hjemkomst, må du ta kontakt med sykehuset igjen.