• Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 21.05.2026
Ansvarlig foretak: Diakonhjemmet sykehus
Undersøkelse

CT av tykktarm (kolon)

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er blant annet nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer) og blodpropper 
  • oppdage svulster og kreft i hele kroppen 
  • vurdere om kreftbehandling virker 
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander 
  • vurdere organskader etter traumer 
  • vurdere skader og andre tilstander i muskel og skjelett 
  • ta vevsprøve (biopsi)  

I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

Ved undersøkelse av mage/tarm vil man som regel måtte drikke vann eller en kontrastblanding før undersøkelsen. Ved undersøkelse av tykktarm, vil man i tillegg måtte sette inn luft via endetarmen.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).

Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Les mer på helsenorge.no

Henvisningen må inneholde informasjon om 
  • kreatinin/eGFR for undersøkelser som krever kontrastmiddel. Skriv inn dato for prøvetaking. eGFR må rekvireres primært ved prøvetaking. Det er ikke nok å rekvirere kreatinin. 
  • det er akutt hjelp, eller om pasienten skal innkalles til time. Vi trenger å vite hva som er avtalt med pasienten. 
  • hastegrad 
  • pasienten er gravid 
  • pasienten har behov for tolk, og hvilket språk pasienten snakker. 
  • pasientens mobilitet 
  • tidligere reaksjoner på kontrastmiddel ved undersøkelser som krever intravenøs kontrast. 
  • pasienten har ubehandlet manifest hypertyreose
  • pasienten bruker metformin
Kliniske opplysninger i henvisningen må inneholde: 
  • Om pasienten: Kort om det aktuelle: Årsak til at pasienten blir henvist, symptomer, tidligere sykdommer og risikofaktorer.  
  • Funn og fakta: Kort om viktige, aktuelle funn ved undersøkelsen, blodprøver, tidligere radiologiske undersøkelser.
  • Klinisk problemstilling: Tentativ diagnose, hva er mistenkt, hva ønsker du å få undersøkt. 
 
Dette har betydning for valg av CT-protokoll og at bildene dekker det du spør etter.
 



 

Før

Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Les innkallingsbrevet ditt nøye.

Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling. 

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte, brystholder, smykker og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet. 
 
CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen. 

Graviditet og radiologiske undersøkelser

 
Før undersøkelse av enkelte tilstander i magen, samt ved undersøkelse av tynntarm, skal du drikke vann/kontrast før undersøkelsen. Når du skal drikke varierer fra 15 min til 1 time eller mer før undersøkelsen, og blir opplyst om i innkallingsskrivet. 

Amming 

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal og du kan derfor fortsette å amme som normalt om du har fått intravenøs kontrastvæske.

Intravenøs kontrastvæske 

I mange tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene. 
 
Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du en veneflon lagt inn i en blodåre.   Kontrasten settes i veneflonen. Før undersøkelsen blir du spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer. 

Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.  
Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve billedtakningen tar bare noen få minutter.  

Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen. 

CT med intravenøs kontrastvæske 

Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de aktuelle organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid. 

Ved undersøkelse av tykktarmen, vil man få satt inn en smal, myk sonde i endetarmen. Under undersøkelsen vil man så sette inn luft via denne. Dette vil ofte gi noe luftsmerter (mageknip) underveis. 

Etter

Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble satt inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.   

Resultatet av undersøkelsen 

Bildene blir gransket av en radiolog (røntgenlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Kunstig intelligens kan brukes som hjelpemiddel både under bildedannelse og ved gransking.

Rapporten blir sendt til den som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i journalsystemet vårt.

Når og hvordan du får resultatet av undersøkelsen avhenger av behandlingssted.

Sist faglig oppdatert 21.05.2026