Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 14.01.2021
Ansvarlig foretak: Diakonhjemmet sykehus

Undersøkelse

Demens - geriatrisk utredning

Demens skyldes en rekke sykelige tilstander i hjernen som har det til felles at hjerneceller blir skadet og dør. Personer med demens får intellektuell og følelsesmessig svikt og mister evnen til å utføre hverdagslige gjøremål.

Hvem får demens?

Sviktende hukommelse er det aller viktigste symptomet ved demens. Mange kan leve godt i mange år med en demenssykdom hvis de får god omsorg og riktig behandling, men vi har ingen helbredende behandling å tilby i dag.

Demens er vanligst hos eldre og er sjelden under 65 år. To til tre prosent av befolkningen mellom 65 og 74 år rammes, mens cirka 15 prosent over 75 år har demens. I gruppen 90 år og eldre er forekomsten mer enn 35 prosent. Noen flere kvinner enn menn får demens. Alkoholisme, hjerte-karsykdommer og diabetes gir økt risiko for å få demens.

Les om

Grader av demens:

  1. Mild demens: Pasienten har svekket hukommelse som gjør at det er behov for noe hjelp i det daglige, til for eksempel handling, matlagning, økonomi og med medisiner.

  2. Moderat demens: Pasienten er mer hjelpetrengende og må også ha hjelp til de fleste av dagliglivets funksjoner som personlig hygiene, av- og påkledning. Ofte er det nødvendig med omsorg mange ganger i døgnet eller kontinuerlig.

  3. Alvorlig demens: Pasienten er helt pleietrengende. Kroppslige funksjoner som gange, koordinasjon av bevegelser og svelgfunksjon er ofte redusert. De aller fleste med alvorlig demens trenger pleie i sykehjem. 

Demens kan til en viss grad forebygges på samme måten som hjerte-kar sykdommer og diabetes type 2 forebygges. Det viktigste er en sunn livsstil med fysisk aktivitet og variert kost med mye grønnsaker, frukt og fisk, samt å unngå overvekt og ikke røyke. Måtehold med alkohol er viktig. Hodeskader gir også økt risiko for demens, og beskyttelse av hjernen (bruk av hjelm) mot skader er et viktig tiltak. Høyt blodtrykk og høyt kolesterol er viktige risikofaktor for demens og som bør behandles med livstilstiltak og legemidler.

Behandlingsteamet i geriatri er tverrfaglig sammensatt og kan bestå av geriatere (leger med/eller i spesialistutdanning i geriatri og indremedisin), sykepleiere, sosionom, ergoterapeut og fysioterapeut. De fleste sykepleierne er spesialutdannet innen geriatri og kan gjennomføre egne konsultasjoner.

Henvisningen fra primærhelsetjenesten bør inneholde:       

  • Symptomer og tidsperspektiv for utvikling
  • Resultater av tidligere utredning
  • Funksjonsnivå hjemme, ADL, sosialt og familiære forhold, bruk av omsorgstjenester (hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagsenter, sykehjem)
  • Allmenntilstand
  • Ved førerkortvurdering: utløpsdato for sertifikat / legeattest, fratatt førerkortet?
  • Medisinliste, helst også naturpreparater/helsekostprodukter 
  • MR eller CT caput bør bestilles av henvisende lege


Før

Det er viktig å stille en tidlig diagnose

  • for å forebygge problemer og bevare funksjon i dagliglivet best mulig.

  • for å kunne stoppe sykdomsutviklingen og bedre funksjon og symptomer der det finnes behandling

Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist, skal fastlegen utføre basis-utredning i henhold til Nasjonal Retningslinje om demens.

 

Under

  • Demensutredning innebærer alltid undersøkelse av sykepleier og lege, ofte også ergoterapeut og fysioterapeut.

  • Utredningen skal gi svar på årsakene til pasientens problemer og symptomer og være grunnlag for behandling som kan bedre funksjon, symptomer, samt omsorgstiltak.

  • Ved utredning av kognitiv svikt skal den gi svar på om det er demens, hva som er årsaken (hvilken demenssykdom), eller om det er noe annet som kan forklare den kognitive svikten

Diagnosen ved kognitiv svikt der det er spørsmål om demens er basert på:

  • Opplysninger fra pasienten og pårørende om endring i mental (kognitiv) funksjon.

  • Testing av pasientens kognitive funksjoner (hukommelse, orientering, abstrakt tenkning, rom-retningssans, talefunksjon, dagliglivets funksjoner).

  • Legeundersøkelse med blodprøver.

  • Billedundersøkelser av hjernen (CT, MR, SPECT, PET).

  • Spesielle tester (spinalvæskeundersøkelser).

Geriatrisk poliklinikk kan ofte tilby tverrfaglig utredning av:

  • Generell geriatrisk utredning

  • Utredning av kognitiv svikt og demens

  • Utredning av falltendens

  • Utredning av funksjonssvikt

  • Utredning av synkope

  • Utredning av inkontinens (eldre multisyke, skrøpelige)

  • Kontroll etter hjerneslag

  • Kontroll etter hoftebrudd med eller uten bentetthetsmåling

  • Vurdering av legemidler og interaksjoner/bivirkninger

  • Førerkortvurdering (hos eldre)

Hjemmebesøk ved behov, tverrfaglig undersøkelse herunder lege-konsultasjon, daghospital/dagutredning, nettverksmøter. Daghospital/dagutredninger kan særlig være aktuelt for demenspasienter, pasienter med sammensatte problemer og falltendens

 

Etter

For mange pasienter som utredes i spesialisthelsetjenesten vil videre oppfølging skje i primærhelsetjenesten. Noen pasienter følges opp med en eller flere kontroller.

Noen Lærings- og mestringssenter (LMS) tilbyr kurs for pårørende til demenspasienter.