Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Undersøkelse, Vevsprøve

Lymfeknutebiopsi

Vevsprøve (biopsi) gjøres for å stille en diagnose. Det tas ut en liten bit av det vevet man mistenker sykdom i, slik at vevet kan undersøkes. Det finnes ulike typer lymfeknutebiopsier; kirurgisk lymfeknutebiopsi og radiologisk lymfeknutebiopsi.

Før

Vevsprøven bør tas før eventuell behandlingsstart. Det blir tatt blodprøver av deg før du skal ta vevsprøve.

Dersom du tar blodfortynnende medisin må du gi beskjed om dette, fordi det kan være behov for et opphold av medisinene i forkant av undersøkelsen. Gi også beskjed dersom du har allergier, særlig mot medisiner. Noen ganger kan forbehandling for å forebygge blødning være nødvendig. Du får i så fall informasjon om dette av legen.

Du vil få beskjed i innkallingsbrevet om du skal faste før undersøkelsen. Ved radiologisk lymfeknutebiopsi i mageregionen, er det en generell regel at du må faste i fire timer før undersøkelsen, for å få best mulig kvalitet på bildene. Dette innebærer at du verken skal spise, drikke, røyke, tygge tyggegummi eller suge pastiller. Tar du faste medisiner (bortsett fra blodfortynnende), skal du ta disse som vanlig på operasjonsdagen med inntil et halvt glass vann.

Under

Kirurgisk lymfeknutebiopsi

Dette er vevsprøver som tas av lymfeknuter i armhuler, lysker eller halsregionen.

Ved vevsprøvetaking av lymfeknuter i armhuler eller lysker får du lokal bedøvelse eller narkose. Vevsprøvetaking av lymfeknuter i halsregionen gjøres som regel i narkose, og du vil bli lagt inn på sykehuset i forbindelse med undersøkelsen.

Radiologisk lymfeknutebiopsi

Slike vevsprøver tas enten med veiledning av en ultralyd- eller en CT-maskin. Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger flatt på en benk.

Ultralydveiledet biopsi

Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet, derfor brukes det alltid en slags gelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Legen beveger lydhodet over det aktuelle området, og det dannes et bilde på skjermen.

Ultralydveiledet vevsprøvetaking brukes ofte for å sette diagnose når det er funnet forandringer på røntgen. Området som det skal stikkes i vaskes og dekkes til med en steril duk. Hensikten med undersøkelsen er å bekrefte eller avkrefte ondartet sykdom.

CT-veiledet biopsi

Benyttes når det er vanskelig å lokalisere lymfeknuten med ultralyd. Samme fremgangsmåte som ved ultralydveiledet biopsi, bortsett fra at det benyttes en CT-maskin for å få optimal posisjon av nålen.

Gjør det vondt?

En ultralyd- eller CT-undersøkelse kan oppleves ubehagelig fordi du må ligge helt stille i forbindelse med prosedyren. Av og til må legen trykke litt ekstra på ultralydhodet for å få bedre oversikt. Det kan føles ubehagelig eller vondt, spesielt hvis du allerede har smerter i området. Hvis det er nødvendig å gi kontrastvæske, vil du kjenne et stikk i armen når nålen settes (som ved en blodprøve). Biopsien kan være smertefull, og du vil få lokalbedøvelse i forkant. Lokalbedøvelsen er litt ubehagelig.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Undersøkelsestiden varierer fra cirka et kvarter til en time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes, hvor mange bilder som skal tas, om det er nødvendig med kontrastvæske eller om det tas vevs-/celleprøver.

Etter

Noen ganger kan det være nødvendig med observasjon etter enkelte typer vevsprøver. Dette avhenger av blødningssymptomer og/eller kroppsområdet som det er tatt prøve av. Inneliggende pasienter kommer tilbake til avdelingen, mens polikliniske pasienter vanligvis kan reise hjem.

Når får jeg resultatet?

Som oftest vil du få svaret av lege ved poliklinikken. Ofte må man vente på resultatet av denne vevsprøveundersøkelsen i cirka 4 uker før behandlingen kan starte.

Vær oppmerksom

Radiologiske og kirurgiske biopsier gir økt risiko for blødning, derfor må enkelte pasienter observeres flere timer på sykehuset etter undersøkelsen.