logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Undersøkelse, magnetisk resonans

MR av brystene

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

Av og til er det nødvendig med supplerende undersøkelse av brystene med MR.
MR av bryst kan blant annet gjøres:

  • Som årlig rutineundersøkelse hos kvinner som har påvist genfeil som gir betydelig økt risiko for brystkreft.
  • Før operasjon for brystkreft, for å vurdere utbredelsen.
  • For å vurdere effekt av cellegift gitt før operasjon.
  • Hvis det er funnet spredning av brystkreft til lymfeknuter i armhulen, og vi ikke finner brystkreft med mammografi eller ultralyd.
  • Ved mistanke om ruptur av silikonimplantater. Da gjør vi alltid ultralyd av bryst først, og noen ganger MR.
MR av brystene gjøres ikke hos gravide. 

Henvisning og vurdering

Henvisning blir vanligvis skrevet av lege på sykehuset eller i primærhelsetjenesten.  

Tannleger kan henvise til MR og kiropraktorer og manuellterapeuter kan også henvise til MR i forbindelse med muskel- og skjelettplager. 




Henvisningen må inneholde informasjon om  
   
  • innoperert metall eller elektronikk i kroppen  
  • pacemaker 
  • innoperert høreapparat 
  • klips på blodkar i hodet 
  • metallsplint i øye 
  • pasienten er gravid 
   
Dersom pasienten har behov for tolk, må en oppgi det, samt hvilket språk pasienten snakker.
   

Før

På grunn av magnetfeltet må henvisende lege informere i henvisningen om du: 
  • har pacemaker 
  • har innoperert høreapparat 
  • har annet innoperert metall og elektronikk
  • har klips på blodkar i hodet 
  • har metallsplint i øye 
  • er gravid 

Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen: 

  • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet 
  • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.  
  • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.  
  • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.  
  • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. 
Dersom du bruker medisiner kan ta dem på vanlig måte. 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel 

I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i blodet. Da får du et plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre. Kontrasten settes inn i venekanylen. Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast under undersøkelsen skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før du kommer til MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner. 

Har du klaustrofobi? 

Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen.  Du bør ta kontakt med avdelingen før undersøkelsen dersom du tror dette kan bli et problem for deg. Vi har ulike måter vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen. 

Amming 

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta MR selv om du ammer. 




Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet.

Ved MR undersøkelse av brystene ligger du på magen på et bord med en plate/spole med plass til brystene. Den som gjør undersøkelsen kan kommunisere med deg under undersøkelsen. I løpet av undersøkelsen blir det injisert (sprøytet inn) et kontrastmiddel (væske) i nålen i armen.

Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra. 

Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

Undersøkelsen tar omkring 15 til 60 minutter, avhengig av hva din lege har etterspurt. Du får nærmere informasjon om dette fra personalet når du kommer på avdelingen. 

Når bildene blir tatt går personalet ut av rommet. De ser deg gjennom et vindu. Du får en alarm i hånden, for å kunne kontakte personalet. De kan snakke med deg via en mikrofon og evt. komme inn i rommet hvor du ligger. 

Føler du behov for å ha med pårørende, kan de sitte inne med deg under selve undersøkelsen. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet. 

Gjør det vondt? 

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille. 

Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over. 





Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv. 

Resultatet av undersøkelsen 

Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.