MR-undersøkelse av ekstremiteter (arm/bein)

Ved mistanke om skjelettskade er vanligvis røntgen førstevalget, og mange ganger er det nok. For brudd som er vanskelige å se på røntgen, kan MR gi mer presis informasjon.

MR brukes til utredning av svulster og ulike betennelsestilstander i skjelett og bløtdeler. MR har en viktig rolle i utredningen av alle bløtdelsskader.

Henvisning og vurdering

Henvisning blir vanligvis skrevet av lege på sykehuset eller i primærhelsetjenesten.

Tannleger kan henvise til MR og kiropraktorer og manuellterapeuter kan også henvise til MR i forbindelse med muskel- og skjelettplager.

Beslutningsstøtte ved bildediagnostikk hos pasienter fra 50 år med smerter i kne og/eller hofte (legeforeningen.no):

Unngå å henvise middelaldrende og eldre pasienter med kne- og hoftesmerter til MR som første billeddiagnostiske utredning

Begrunnelse: Degenerative forandringer i kne- og hofteledd er et vanlig funn på MR hos asymptomatiske middelaldrende og eldre pasienter. Behandlingen av ikke-traumatiske kne- og hoftesmerter er i første rekke konservativ med aktiv fysioterapiveiledet trening. Hos pasienter som ikke blir bedre av konservativ tilnærming og operativ behandling vurderes, er stående (vektbærende) røntgen førstevalg som billeddiagnostiske utredning. Ved etablert røntgenologisk artrose endrer funn på MR ikke behandlingen.

(Gjør kloke valg anbefaling fra 10.05.24)

Ved henvisning må henvisningen må inneholde informasjon om

innoperert metall eller elektronikk i kroppen
pacemaker
innoperert høreapparat
klips på blodkar i hodet
metallsplint i øye
pasienten er gravid

ersom pasienten har behov for tolk, må en oppgi det, samt hvilket språk pasienten snakker.

Før

På grunn av magnetfeltet må henvisende lege informere i henvisningen om du:

har pacemaker
har innoperert høreapparat
har klips på blodkar i hodet
har metallsplint i øyet
er gravid
har annet innoperert metall og elektronikk

Sjekkliste – dette må fjernes før undersøkelsen

Klokker, bank- og kredittkort
Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
Metallgjenstander
som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
Høreapparat
Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
Tannproteser
De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode-/halsområdet.
Øyesminke
Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Dersom du bruker medisiner, kan du ta dem på vanlig måte.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i blodet. Da får du et plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre. Kontrasten settes inn i venekanylen. Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast under undersøkelsen, skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før du kommer til MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.

Har du klaustrofobi?

Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen. Du bør ta kontakt med avdelingen før undersøkelsen dersom du tror dette kan bli et problem for deg. Vi har ulike måter vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.

Amming

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta MR selv om du ammer.

Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det man skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet.

Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen.

Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Undersøkelsen tar omkring 15 til 60 minutter, avhengig av hva din lege har etterspurt. Du får nærmere informasjon om dette fra personalet når du kommer på avdelingen.

Når bildene blir tatt, går personalet ut av rommet. De ser deg gjennom et vindu. Du får en alarm i hånden, for å kunne kontakte personalet. De kan snakke med deg via en mikrofon og eventuelt komme inn i rommet hvor du ligger.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan de sitte inne med deg under selve undersøkelsen. MR-sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.

Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

Resultatet av undersøkelsen

Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.