Pasientinformasjon i fellesinnhold

Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Se pasientinformasjon fra ditt sykehus

Godkjent dato: 05.01.2026

Ansvarlig foretak: Fellesinnhold

Undersøkelse

MR-undersøkelse av ekstremiteter (arm/bein)

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR gir spesielt god fremstilling av forandringer i:
• muskulaturen
• bindevevet
• sentralnervesystemet

MR kan også brukes til å vise sykdomsforandringer blant annet i:
• hjernen
• skjelettet
• hjertet og lungene
• brystet
• blodårer
• nyrer og urinveier
• buken
• tarmen

I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette MR-kontrast intravenøst.

Ved mistanke om skjelettskade er vanligvis røntgen førstevalget, og mange ganger er det nok. For brudd som er vanskelige å se på røntgen, kan MR gi mer presis informasjon.

MR brukes til utredning av svulster og ulike betennelsestilstander i skjelett og bløtdeler. MR har en viktig rolle i utredningen av alle bløtdelsskader.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).

Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

Les mer på helsenorge.no

Beslutningsstøtte ved bildediagnostikk hos pasienter fra 50 år med smerter i kne og/eller hofte (legeforeningen.no):

Unngå å henvise middelaldrende og eldre pasienter med kne- og hoftesmerter til MR som første billeddiagnostiske utredning

Begrunnelse: Degenerative forandringer i kne- og hofteledd er et vanlig funn på MR hos asymptomatiske middelaldrende og eldre pasienter. Behandlingen av ikke-traumatiske kne- og hoftesmerter er i første rekke konservativ med aktiv fysioterapiveiledet trening. Hos pasienter som ikke blir bedre av konservativ tilnærming og operativ behandling vurderes, er stående (vektbærende) røntgen førstevalg som billeddiagnostiske utredning. Ved etablert røntgenologisk artrose endrer funn på MR ikke behandlingen.

Gjør kloke valg anbefaling fra 10.05.24

På grunn av magnetfeltet må henvisningen må inneholde informasjon om

innoperert metall eller elektronikk i kroppen
pacemaker eller hjertestarter (ICD)
nevrostimulator
ventrikuloperitoneal /-atrial shunt
klips på blodkar i hodet
innoperert høreapparat
metallsplint i øye
pasienten er gravid
insulinpumpe

Annen nødvendig informasjon i henvisningen

om pasienten har nyresvikt
om pasienten er ute av stand til å ligge stille og på rygg
om pasienten har behov for tolk, og hvilket språk pasienten snakker.

Før

På grunn av magnetfeltet må henvisende lege informere i henvisningen om du:

har pacemaker eller hjertestarter (ICD)
har innoperert høreapparat
har annet innoperert metall og elektronikk
har klips på blodkar i hodet
har metallsplint i øye
er gravid

Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:

Mobiltelefon, klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Dersom du bruker medisiner, kan du ta dem på vanlig måte.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

I noen tilfeller må vi sette kontrastvæske i blodet, dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene. Da får du et tynt plastrør (venekanyle) lagt inn i din blodåre. Kontrasten settes i venekanylen. Dersom det er aktuelt å gi deg kontrastvæske under undersøkelsen, vil legen din ved behov bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før du kommer til MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.

Har du klaustrofobi?

Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen. Du bør ta kontakt med avdelingen før undersøkelsen dersom du tror dette kan bli et problem for deg. Vi har ulike måter vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.

Amming

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta MR selv om du ammer.

Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det man skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet.

Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen.

Du får ørepropper og/eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Undersøkelsen tar omkring 15 til 90 minutter, avhengig av hva din lege har etterspurt. Du får nærmere informasjon om dette fra personalet når du kommer på avdelingen.

Når bildene blir tatt, går personalet ut av rommet. De ser deg gjennom et vindu. Du får en alarm i hånden, for å kunne kontakte personalet. De kan snakke med deg via en mikrofon og eventuelt komme inn i rommet hvor du ligger.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan de sitte inne med deg under selve undersøkelsen. MR-sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

MR med intravenøs kontrastvæske

Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de aktuelle organene. Når kontrastvæsken gis, vil du sannsynligvis ikke merke noen ting.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille. Dersom smertelindring/beroligende er nødvendig må fastlege/henvisende lege ha foreskrevet dette på forhånd.

Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

Resultatet av undersøkelsen

Bildene blir gransket av en radiolog (røntgenlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Kunstig intelligens kan brukes som hjelpemiddel både under bildedannelse og ved gransking.

Rapporten blir sendt til den som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i journalsystemet vårt.

Når og hvordan du får resultatet av røntgenundersøkelsen avhenger av behandlingssted.