Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Undersøkelse

Tverrfaglig utredning - CFS/ME

CFS/ME er en sykdom uten kjent årsak. Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av andre sykdommer, og en vurdering ut fra anbefalte kriteriesett. Det tilbys tverrfaglig poliklinisk tilnærming i utredning og rådgivning. Alle pasientene får derfor konsultasjon hos lege i tillegg til andre fagpersoner som psykolog, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sykepleier eller sosionom.

Diagnosekriteriene er enten Canadakriteriene fra 2003 eller Fukadakriteriene fra 1994 for voksne. I tillegg brukes Pediatriske kriterier fra 2006 (Jason) i utredningen av barn. Diagnosen er en utelukkingsdiagnose og kan ikke alltid stilles selv om kriteriene er oppfylt, da andre sykdommer og tilstander også kan gi samme type symptomer som CFS/ME.

Henvisning og vurdering

Henvisning blir drøftet for å vurdere om du har rett til helsehjelp. Den som henviser deg, og du, mottar informasjon per brev om utfallet av drøftingen. Dersom du vurderes til å ha rett til helsehjelp, blir du satt på venteliste. I ventetiden til utredning, eller ved eventuelle endringer i helsetilstand, forholder du deg til fastlegen din.

Retningslinjer for håndtering av CFS/ME for allmennpraktikere:

Retningslinjer for fastleger

Prioriteringsveileder fra Helsedirektoratet

Personalia pasient

  • navn, personnummer
  • adresse
  • telefonnummer

Kontaktopplysninger henviser

  • Fastlege, legesenter
  • Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)

Henvisningsårsak

  • Hva ønskes av oss, hvilken utredning?
  • Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?

Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?

  • Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
  • Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
  • Nåværende behandlingstilbud?
  • Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå

  • Vekt, høyde, (BMI)
  • Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
  • Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
  • Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
  • Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

Hvordan er pasientens arbeidsstatus?

  • Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
  • Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
  • Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon) og for hvilken tidsperiode?
  • Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?

Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?

  • Barn, samboer/ ektefelle?
  • Hvem bor pasienten sammen med?
  • Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

 Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses om:

  • nasjonalitet
  • språk
  • kjønn
  • behov for tolk

Primærvurdering basert på valgte CFS/ME-kriterier

I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av diagnosekriterier. Vi ønsker opplyst hvilke hovedkriterier og tilleggskriterier pasienten ser ut til å fylle.

Utdrag fra Helsedirektoratets veileder (juni 2015)

Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin (se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde. Diagnosen kan ikke alltid stilles selv om diagnosekriteriene er oppfylt da andre sykdommer og tilstander også kan gi CFS/ME lignendesymptom (mai 2015). Det er derfor viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, kormorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at (andre) pågående sykdomsprosesser er utelukket.

Før

Alle pasienter utredes tverrfaglig. Disse timene forsøkes å settes opp samlet, med ikke for stor spredning over tid.

Alle pasienter får tilsendt samtykkeerklæring for at vi skal få hentet inn relevant somatisk og psykisk helseinformasjon.

Vi ønsker at du tar med deg oppdatert medisinliste til første time. Fastlegen din kan hjelpe deg med dette.

Under

Her er en oversikt over innhold i utredningstimene våre, eventuelt hva du bør forberede deg på:

Legetime

Legen samler inn informasjon og gjør seg kjent med din sykehistorie, gjennomfører en undersøkelse av deg, og vurderer blodprøvesvar eller tar blodprøver.

Du kan få spørsmål om følgende:

  • Når begynte du å få symptomer?
  • Når startet utmattelsen?
  • Var det noe spesielt som utløste utmattelsen?
  • Hvordan var helsen din før du ble utmattet?
  • Har du andre plager som smerter eller hodepine?
  • Har du nedsatt hukommelse og konsentrasjon?
  • Er du nervøs eller nedstemt?
  • Opplever du angstsymptomer?
  • Hvordan er søvnen din?
  • Hvordan er kostholdet ditt?
  • Hvordan er funksjonsnivået ditt?
  •  Hva gjør du på en normal dag?
  • Er du i jobb?
  • Hvordan er hjemmeforholdene dine?
  • Har du vært i behandling til lege, fysioterapeut, psykolog eller andre tidligere, og hva førte dette til?

Fordi CFS/ME er en eklusjonsdiagnose, er det mulig at du blir henvist til andre spesialister for utredning etter din første konsultasjon. Hensikten med en grundig utredning er å utelukke andre årsaker til at du er utmattet.

Time hos fysioterapeut

Fysioterapeut/ manuellterapeut gjør en undersøkelse av ledd, balanse, avspenningsevne og fleksibilitet samt undersøker smertepunkter og nevrologiske funksjoner.

Time hos ergoterapeut

Ergoterapeut gjør en vurdering av funksjonen din.

Time hos ernæringsfysiolog

Ernæringsfysiologen kartlegger ernæringsstatus.

Time hos psykolog

Vedvarende sykdommer kan medføre forandringer i hvordan man føler seg, og tenker om livet. Derfor vil psykologen be deg fortelle om sykehistorien din, men med en vinkling på hvordan du hadde det før, og underveis i symptomforløpet. Pågående belastninger kartlegges, og du blir spurt hvordan din opplevelse av eventuelle tilleggsbelastninger er. Din psykiske helse kan også bli vurdert med bruk av ulike kartleggingsskjema.

Etter

Fastlegen, eller den som henviste deg, mottar informasjon om utfallet av utredningen. Det er kun fastlege/ henviser som mottar den grundige oppsummeringen fra den tverrfaglige utredningen.

Du bes kontakte fastlege for en gjennomgang av dette, der du får en vurdering av hva vi tenker kan være beste oppfølging for deg.

Siden det per nå ikke finnes dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME, må målet være å lære mestringsstrategier som kan lindre ubehagelige symptomer, bidra til konstruktiv mestring og bedre pasientens funksjon og livskvalitet der i livet denne er. Det kan være kontakt med fysioterapeut, tilrettelegging av ergoterapeut, aktivitetsavpasning, plan for fysisk aktivitet, samtaler med psykolog med mer.