Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Undersøkelse

Utredning av mistenkt primær hyperparatyreoidisme

Dersom du har forhøyet nivå av kalsium i blodet og samtidig forhøyet (eller høy normalverdi) av paratyreoideahormon, kan du ha diagnosen primær hyperparatyreoidisme (PHPT). For å utrede om du har PHPT må du ta blodprøver og urinprøver. Ofte gjør vi også bentetthetsmåling og røntgen eller CT av urinveiene.

Symptomer

I starten gir ikke hyperparatyreoidisme alltid symptomer. Ofte er det derfor tilfeldig at tilstanden oppdages når man tar blodprøver. Når kroppen produserer for mye paratyreoideahormon vil beinmassen i kroppen slippe ut mer kalsium i blodet. Etter hvert kan du derfor få beinskjørhet. Nyrene vil skille ut mindre kalsium fra blodet enn de skal. Opphopning av kalsium i nyrene kan føre til nyresvikt og nyrestein. 

Derfor må du ofte ta beintetthetsmåling og av og til CT/røntgen av nyrene når vi utreder deg for PHPT.

Andre symptomer på langvarig PHPT kan være:

  • tretthet og depresjon 
  • svimmelhet og kvalme
  • dårlig matlyst 
  • vondt i muskler og ledd 
  • konsentrasjonsvansker
  • økt vannlating, tørste og nyresvikt 
  • nyrestein, nyrekolikk 
  • høyt blodtrykk 
  • lav bentetthet, smerter i ben 
  • magesår, treg tarmfunksjon, forstoppelse, smerter og ubehag i øvre del av magen, betennelse i bukspyttkjertelen

Det finnes forskjellige årsaker til hyperparatyreiodisme. Ved den sjeldne arvelige tilstanden familiær hypokasliurisk hypokalsemi (FHH) kan du ha blodprøver som er svært like de ved PHPT. FFH skal ikke behandles, og det er derfor viktig å finne ut om du har denne diagnosen. Ved FHH har du lavere utskillelse av kalsium i urinen enn ved PHPT.

Vi gjør undersøkelsene for å stille rett diagnose, og for å bestemme hva slags behandling vi skal gi deg.

Før

Om du ikke har fått beskjed om annet, skal du faste fra kvelden før du skal til oss. Det betyr at du ikke skal spise, drikke, tygge tyggegummi eller drops/pastiller etter klokken 24:00. Du kan drikke små mengder vann, men vanligvis vente med å ta morgenmedisiner til blodprøver er tatt. Er du i tvil om du skal ta medisinene dine, kan du diskutere det med din lege.

Vi ønsker en urinprøve fra andre gangen du tisser den morgenen, og mens du fortsatt er fastende. Noen sykehus ønsker også å samle urin gjennom døgnet. Det vil du eventuelt få nærmere beskjed om.

Ettersom PHPT i enkelte tilfeller er arvelig, er det lurt om du spør dine nærmeste slektninger om de har hatt forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet.

Under

Når du kommer på sykehuset leverer du urinprøven, vi tar blodprøver, og du blir undersøkt av en lege. Det kan bli aktuelt at vi gjør en bentetthetsmåling  og andre røntgenundersøkelser som CT av urinveier (uten kontrast) og røntgen av ryggsøylen.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Du må regne med at alle undersøkelsene tar noen timer. Etterpå kan du reise hjem.

Etter

I løpet av en til to uker vil du og fastlegen din få beskjed om resultatet av undersøkelsene.

Hvis diagnosen PHPT blir bekreftet, og det er grunn for behandling (operasjon), vil vi henvise deg til en nukleærmedisinsk undersøkelse for å se om sykdommen sitter i én eller flere av biskjoldbruskkjertlene. Det er vanligvis kort ventetid på denne undersøkelsen (paratyreoideascintigrafi ).