Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Undersøkelse, Biopsi

Vevsprøve fra nyre hos barn

Nyrebiopsi er en undersøkelse der man tar en vevsprøve fra nyren. Undersøkelsen gjøres mens barnet er i narkose slik at barnet ikke kjenner noe.

Nyrebiopsi

Undersøkelsen gjøres som en del av utredning og/eller oppfølging av primær/sekundær nyresykdom. I utredningen av nyresykdommer kan det ofte være nødvendig å undersøke i mikroskop for å finne riktig diagnose. Nyrebiopsien er ofte veiledende for videre behandling. I etterkant av nyretransplantasjon brukes nyrebiopsi blant annet til å diagnostisere vevsforkastning (rejeksjon).

Før

Hvis barnet bruker blodfortynnende midler (for eksempel Marevan, Dispril, Acetylsalisylsyre, Ibux eller andre NSAID), barnet har blødningstendens eller noen andre i familien har blødningstendens, er det lurt å kontakte legen deres på sykehuset i god tid for å avtale om man skal gjøre opphold med blodfortynnende noen dager i forveien eller ta andre forholdsreglegler.

Dagen for nyrebiopsien skal barnet være nydusjet, ha ren sykehusskjorte og navnebånd. Dersom barnet er engstelig er det mulig å få beroligende medisiner i forkant av undersøkelsen. Tidspunktet for undersøkelsen er «ringetid». Det vil si at det er en rekkefølge, men ikke et eksakt tidspunkt. Det er fordi det er vanskelig å forutse hvor lang tid hver undersøkelse tar. Dere må dessverre beregne noe ventetid her.

På grunn av narkosen må barnet faste før undersøkelsen. Det vil si ikke drikke/spise etter et fastsatt tidspunkt. Dette avgjøres ut ifra barnets alder, men er som oftest fra kl. 24.00, med mulighet til å drikke vann til 02.00.

Under

På sykehuset

De fleste blir innlagt på sykehus dagen før undersøkelsen. Én av foreldrene får sove på rom sammen med barnet. Dere blir tatt imot av sykepleier og lege. I forbindelse med at barnet skal i narkose, er det viktig at dere gir beskjed om barnet har noen kjente allergier. Barnet må også ta blodprøver. Det er mulig å få bedøvelseskrem/plaster (Emla) på innstikkstedet i forkant av blodprøvene dersom barnet ønsker det.

Barnet får et tynt plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre når han/hun skal til nyrebiopsi. Denne legges inn enten dagen før eller samme dag som nyrebiopsien. På den måten kan sykepleier/lege gi medisiner rett i blodet, og barnet kan også få væske intravenøst om det blir langt tid uten drikke. Det er mulig å be om bedøvelseskrem i forkant.

Narkose

Barnet trilles i seng til radiologisk avdeling av sykepleier, foreldrene får være med. Her står et barneanestesi-team, radiolog som utfører biopsien og en sykepleier og venter på dere. Anestesiteamet gir barnet «sovemedisiner» (narkose) i en pustemaske eller via en venekanyle (intravenøst). En av foreldrene kan ha barnet på fanget mens barnet får denne medisinen. Dette gjelder de minste barna som er urolige. Vær obs. på at barnet sovner raskt og blir helt slapp i kroppen. Foreldrene må gå straks barnet sover av narkosen.

Narkosen gjør at barnet ikke kjenner noe til selve undersøkelsen.

Nyrene lokaliseres ved hjelp av ultralyd. Barnet ligger på magen eller siden, transplanterte barn ligger på ryggen på grunn av lokalisasjon av transplantatet. Før selve undersøkelsen blir huden vasket og dekket til, og barnet får lokalbedøvelse i huden. Biopsien som blir tatt er cirka 1cm lang, og på tykkelse med blyet på en blyant. Den lille biten eller bitene blir deretter lagt på glass for å kunne undersøkes. Denne biopsien kan så studeres i et mikroskop, og man har mulighet for å avsløre ulike årsaker til nyresykdom.

Etter

Barnet blir hentet av sykepleier og kjørt tilbake til avdelingen etter undersøkelsen. Noen våkner raskt, andre sover lenger. Når barna kommer ut av narkosen kan de reagere ulikt. Noen barn gråter, er forvirret og litt engstelige. Noen barn er kvalme og kaster opp. Dette er normale reaksjoner og vil forsvinne etterhvert som de våkner ordentlig. Det er ulikt hvor lang tid det tar før barna kommer ut av narkosen. Noen barn sovner igjen etter at de er våken fra narkosen, det er bare bra, så la barna få sove til de våkner. Bruk rolig stemme når du snakker til barnet. Det beste du kan gjøre for barnet ditt er å være rolig og trygg. Når barnet er ordentlig våken og har tisset, kan han/hun drikke og spise litt forsiktig til å begynne med, i tilfelle kvalme.

Barnet skal ligge flatt på rygg i 2 timer etter undersøkelsen og ikke stå opp før etter 4 timer. De skal holde seg i ro til dagen etter. De fleste blir til observasjon over natten, men i noen tilfeller kan en dra hjem samme kveld dersom alt har vært komplikasjonsfritt.

Det er lurt å ta med bøker barnet liker, eller DVD‐filmer og lignende.

Resultatet får du når patologene er ferdig med å undersøke vevsprøvene. For mikroskopiprøvene tar dette cirka 1 dag, for elektromikroskopi-prøvene tar det vanligvis 2–3 uker. Spesialanalyser kan ta lang tid. Men du vil bli informert på sykehuset av legen i en utskrivingssamtale før dere drar.

Vær oppmerksom

Ta kontakt ved blod i urinen, smerter i mage/rygg eller generelt uvelbefinnende de første 2 uker etter biopsien. Unngå fysiske anstrengelser den første uka etter biopsien. Kontaktsport frarådes 4 uker etter biopsi.

Enhver narkose innebærer en risiko, men denne er liten. Barneanestesilegen er tilstede under hele undersøkelsen og passer på at barnet har det bra under narkosen. Etter en narkose kan barnet få sår hals, være trøtt og føle seg syk. Dette varer ofte kort.

Vi anser risikoen for å ta en biopsi som så liten i forhold til gevinsten av denne at vi i ditt tilfelle finner det riktig å gjøre undersøkelsen. Vanligste komplikasjon er en liten blødning relatert til stikket. Alvorlige blødninger eller komplikasjoner er meget sjeldne (<1 promille)