-
Pasientinformasjon i fellesinnholdDenne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Behandling
Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak, nynorsk
Etevanskar er ofte av samansett karakter, og i dei fleste tilfelle er det behov for ei tverrfagleg tilnærming. Behandlinga vil variere noko, avhengig av kva type etevanskar som er mest framståande, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vanskar, eller har eit snevert kosthald. Avvikande eteutvikling er vanlegare hos barn med alvorleg sjukdom og er særleg utbreidd ved enkelte diagnosar.Etevanskar hos barn er kjenneteikna ved problem med å ete eller drikke tilstrekkeleg for å dekke næringsbehovet sitt. Vanskane kan også komme til uttrykk ved at barnet har eit svært anstrengt forhold til eting og måltid, utan at det gir mangelfull ernæring. Nokre gonger er det ei kjent årsak til vanskane, i andre tilfelle er det vanskeleg å påvise nokon sikker årsak. Stress og bekymring hos foreldre er vanleg og ofte normale reaksjonar på etevanskane. Det er viktig at desse reaksjonane blir fanga opp, då dei kan oppretthalde og i nokre tilfelle forsterke vanskane hos barnet.
Vanskane kan bli kategorisert på følgande måtar:
- Vanskar relatert til mengde: dårleg appetitt, manglande interesse for eller avvising av mat, som medfører at barnet ikkje klarer å ete/drikke tilstrekkelege mengder. Det blir gjerne beskrive som «småspistheit» og spisevegring.
- Vanskar relatert til konsistens: problem med å ete mat/drikke med konsistens som barn på same alder vanlegvis meistrar, for eksempel mat som krev munnmotorisk omarbeiding og må bli togge. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vanskar og dysfagi.
- Vanskar relatert til samansetninga av kosthaldet: avvising av all mat utanfor eit snevert og avgrensa utval, ekstremt og vedvarande kresen, og preferanse for sære smakar. Det blir omtalt som selektivt kosthald, «ekstrem kresenheit» og «særspising».
Det er ikkje uvanleg at barn med alvorlege etevanskar har utfordringar innan alle desse tre kategoriane samtidig.
Tilvising og vurdering
Fleire av barneklinikkane og habiliteringstenestene rundt om i landet har tverrfaglege ete- og ernæringsteam. Fastlege tilviser barnet. Teamet på Rikshospitalet tar berre imot vidaretilvisingar frå spesialisthelsetenesta.
Før
Før utgreiing og behandling for etevanskane er det viktig at foreldre er forberedt på spørsmål om eteutviklinga og ernæringssituasjonen til barnet heilt frå nyføddperioden fram til undersøkinga. Ei grundig vurdering av eteutviklinga og sjukdomshistoria til barnet vil vere utgangspunktet for utgreiing. Foreldra kan bli bedt om å gjennomføre kostregistrering (skrive ned alt barnet et og drikk i fire dagar) og gjere videoopptak frå måltid heime og i barnehage / på skule.
Under
Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Vidare vil måltidsobservasjonar, kartlegging av ernæringsmessige forhold og ev. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon vere nødvendig før behandlinga startar. På bakgrunn av denne kartlegginga blir det gitt rettleiing basert på videoopptak frå måltid og råd om ete- og ernæringsfremmande tiltak tilpassa det enkelte barnet og familien til barnet.
Hos nokre barn er det aktuelt med tilleggsundersøkingar som blodprøver, for eksempel pH–registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevanskar.
Nokre gonger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks frå magesekken eller obstipasjon, før det er mogleg å få eit barn til å ete ei større mengde eller meir variert mat. Dersom eit barn har forsinka eteutvikling, vil det vere nødvendig med tiltak i eit utviklingsperspektiv. Tilpassing av konsistensen på maten i samband med den munnmotoriske funksjonen til barnet kan vere vesentleg.
For nokre barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), vere nødvendig. Ved bruk av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det blir utarbeidd ein god oppfølgingsplan som sørger for god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan vere eit kortvarig hjelpemiddel for nokre, mens det for andre vil vere nødvendig over lang tid.
Det vil alltid vere behov for rettleiing til foreldra til barnet, barnehage eller skule, og andre nære omsorgspersonar som har ansvar for måltid med barnet. Ete- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersonar som arbeider med barnet til dagleg, for å sikre best mogleg oppfølging og kontinuitet.
Gjer det vondt?
Sjølve behandlinga i ete- og ernæringsteamet medfører ikkje smerter og ubehag. Nokre gonger kan det vere behov for blodprøver og andre medisinske undersøkingar for å avklare helsetilstanden til barnet.
Kor lenge varer behandlinga?
Ete- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjonar (1–2 timar), som dagpasientar (opptil 5 timar) og ved dagopphald (3–4 dagars varigheit). '
Etevanskar har mange former. Nokre vanskar er avgrensa, andre er resultatet av eit komplekst samspel mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorar. Nokre vanskar er forbigåande, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfelle gjennom heile livet. Vanskane kan ha blitt utløyst av ei kjent årsak og vare ved sjølv om den opphavlege årsaka er ferdigbehandla. Det er vanskeleg å seie noko generelt om varigheita til behandlinga.
Etter
Ete- og ernæringsteamet legg vekt på å samarbeide med lokale fagpersonar. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersonar både før og under behandlingsopphaldet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersonar frå barnehage/skule og helsepersonell, og vi har også videooverførte samarbeidsmøte. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersonar og foreldre til stades og bidrar til at vi kan bli einige om planar for vidare behandling og oppfølging.
Som regel blir barnet og familien overført til det lokale hjelpeapparatet etter at utgreiinga er avslutta og det er utarbeidd eit forslag til vidare tiltak og oppfølging.