Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Godkjent dato: 29.07.2025
Ansvarlig foretak: Fellesinnhold

Diagnose

Hovudverk hos barn og ungdom

Hovudverk hos barn, og spesielt ungdom, er eit vanleg symptom, og dette er sjeldan uttrykk for sjukdom. Hos dei aller fleste henger hovudverken saman med infeksjonar, vanar som for lite søvn, stress, for lite regelmessig og næringsrik mat og drikke, for lite væskeinntak eller ubalanse mellom trening og kvile.

Ulike typar hovudverk 

Tensjonshovudpine 

Dei fleste barn og unge som rapporterer hovudverk har tensjonshovudpine. Det er ikkje lett å beskrive kor denne hovudverken sit (han kan sitte over heile hovudet), han er mild-moderat i styrke, og blir ikkje forverra ved aktivitet. Barn og unge med denne typen hovudverk kan bli vare for lyd og lys, men har vanlegvis ikkje oppkast, kvalme eller aurafenomen. Aurafenomen er symptom som kan komme før ein får hovudverk, for eksempel at ein oppfattar blinkande lys, at område i synsfeltet kan oppfattast uklare eller falle bort, øyresus, nomenheit i ein del av kroppen eller taleproblem.  

Migrene 

Ei lita gruppe kan ha migrene. Dette er hovudverk som kan sitte på begge sider eller ei side av hovudet, hovudverken er ofte bankande. Nokon har symptom (aura) som kjem før hovudverken. Nokon kan bli lyd og lyssky, få kvalme eller oppkast. Smertene blir beskrivne som moderat-intens kvalitet. Ein kan ha eit blandingsbilde av begge typar hovudverk. 

Medikamentutløyst hovudverk 

Dersom ein ofte tar smertestillande medisinar, kan ein utvikle medikamentutløyst hovudverk. Det vil seie at langvarig og hyppig bruk av smertestillande medisinar kan utløyse hovudverk hos nokon. Behandlinga av denne typen hovudverk er å slutte med medisinar. Hovudverken blir i slike tilfelle ofte verre før han blir betre. 

Tilvising og vurdering

Hovudverk er ein vanleg tilstand hos barn og ungdom. Den blir delt generelt inn i primære hovudverkar (tensjonshovudpine og migrene) og sekundære hovudverkar. Som regel treng ikkje barn og ungdom med hovudverk utgreiing i spesialisthelsetenesta. 

Hovudverk hos barn og unge blir greidd ut og blir behandla i førstelinjetenesta. Likevel har barn og unge med hovudverk med over 6 månaders varigheit og meir enn 4 anfall per månad ifølge Helsedirektoratets prioriteringsrettleiar for pediatri rettleiande rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Stort skolefråvær, reduserte skoleprestasjonar og nevrologiske symptom som kjem fram under anfall kan endre hastegrad eller vurderingsgrunnlaget for å vurdere pasienten i spesialisthelsetenesta.  

Hovudregel 

Hos dei aller fleste barn og ungdom vil hovudverken betrast med ikkje-medikamentelle tiltak. Ein veldig liten del av barn med hovudverk har ei alvorleg årsak til hovudverken sin. Dei aller fleste vil ha andre nevrologiske symptom i tillegg.  

Kva kan fastlegen gjere? 

Sjå infoskriv frå Norsk foreining for allmennmedisin og Norsk barnelegeforeining (2025) om hovudverk hos barn og ungdom. 

Når bør ein vise til barnelege? 

  • Alltid ved mistanke om underliggande patologi   
  • Hyppige migreneanfall som ikkje har effekt av NSAIDS og paracetamol, evt. triptaner. 
  • Komplisert migrene (t.d. følgde av lammingar eller kramper) 
  • Sekundær hovudverk der dette ikkje kan varetakast av fastlege.  

Kva blir ønskt inkludert i ei tilvising til barnelege?  

  • Generell anamnese og dessutan hovudverkanamnese inkludert opplysningar om søvn, mat, drikke, skjermbruk, fysisk aktivitet og psykososiale faktorar, skolefråvær 
  • Arvelege sjukdommar i familien 
  • Varigheit av symptoma 
  • Forverrande faktorar, eventuelt betrande faktorar 
  • Klinisk undersøking (BT, puls, vekt og høgde, hudfunn, nevrologi og synsfelt og synsundersøking). 
  • Svar på eventuelle prøver og bildediagnostikk   
  • Opplysningar om medikamentbruk og effekt/manglande effekt. Anna behandling?  

Kva kan ein forvente etter at barnet har vore hos barnelege?   

Plan for vidare oppfølging. Mykje av dette kan gå føre seg i primærhelsetenesta. Behandling av medikamentoverforbrukshovudverk er bråseponering. Dette kan gi forbigåande auka hovudverk eit par veker før betring, med auka kontakt mot fastlegen

Utgreiing

 

Utgreiinga har til hensikt å utelukke sjukdommar eller tilstandar som kan gi hovudverk. 

Behandling

Livsstilstiltak er førebyggande mot hovudverk. Uvanar kan også utløyse eller forverre hovudverk. 

Dei aller viktigaste tiltaka for å førebygge hovudverk er trivsel, nok søvn  

på rett tidspunkt, jamleg matinntak, nok rett drikke (ikkje mykje koffein eller energidrikker), nok fysisk aktivitet og frisk luft, ikkje for mykje skjermtid. Det er også viktig å unngå for høgt forbruk av smertestillande medisinar, dette kan også gi hovudverk. I tillegg finst det nokon smertelindrande medisinar ein kan prøve ved behov, det kan fastlege gi råd om. 

6 viktige tiltak for å førebygge hovudverk

Søvnbehov 

6-13 år: 9-11 timar kvar natt 

14-17 år: 8-10 timar kvar natt 

Mat  

Spis cirka kvar 3./4.time   

Drikke 

Behov for drikke er basert på vekt 

Skjermbruk 

Ta bevisste "hjernepausar" 

Fysisk aktivitet 

1 time dagleg – følg generelle helseoppfordringar 

Psykososiale faktorar 

Mistrivsel og stress kan utløyse og forverre hovudverk 

Informasjon til ungdom over 12 år 

Vi anbefaler deg å føre hovudverkdagbok. Dagboka er nyttig for deg og fastlegen når de saman vurderer kva som kan hjelpe deg best. Dette er eit enkelt verktøy som hjelper deg og legen din med å finne ut kva som påverkar hovudverken, og korleis ulike tiltak verkar. I ei hovudverkdagbok skriv du ned:   

  • når du får vondt i hovudet (tidspunkt og kor lenge det varer). 
  • korleis hovudverken kjennest ut (t.d. dunkande, pressande, på ei side eller begge, byter den sida, er henne bak eller rundt auge, i nakken, i panna, ut i skuldrene?). 
  • om det er eit mønster i tida før hovudverken startar (t.d. stress, lite søvn, mat, drikke, mykje skjerm, feber eller forkjøling, fysisk anstrenging). 
  • kva du gjer for å lindre smertene, og om det hjelper.  

Brain Twin – Hovudverkdagbok 

Når bør du kontakte fastlegen?   

Viss hovudverken fortset å vere plagsam eller blir verre, er det viktig å seie frå til fastlegen. 

Oppfølging

Dei fleste hovudverkar blir betra med rette tiltak, men dette kan ta tid. 

Sist faglig oppdatert 29.07.2025