Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Diagnose

Ufrivillig vasslating hos barn

Årsaker til at barn tissar på seg om natta er sjeldan sjukdom. Ofte handlar dette om eit misforhold mellom blærekapasitet og urinproduksjonen og at barnet ikkje enno har lært seg å vakne av vasslatingsrefleksen. Dette «modnast» ofte når barna blir eldre. Nokre barn er også forstoppa, noko som kan påverke urinblæra negativt. Ein bør i så fall, i tillegg til gode toalettvanar og kosthaldsråd, starte med mjukande medisinar for å sikre dagleg avføring. Å tisse på seg er vanlegast hos gutar, og det er vanleg at det er fleire i familien har vore plaga med det same.

Årsaker til at barn tissar på seg på dagtid kan i sjeldne tilfelle vere pga sjukdom. Nokre barn utset å gå på toalettet, går få gonger, og kjenner etter kvart ikkje tissetrong. Andre har «overaktiv blære» som gjer at dei tissar ofte, tissar små mengder og har plutseleg sterk tissetrong. Av og til kan nyoppstått urinvegsinfeksjon vere årsak til ufrivillig vasslating.

Ta eit steg av gongen og start med tiltak mot å tisse på seg på dagtid først.

Urinblæra er som ein tøyeleg sekk og består av muskelvev (blir kalla detrusor eller detrusor-muskel). Den er annleis enn musklane i for eksempel armane og leggane våre ved at den ikkje blir kontrollert direkte av hjernen, men indirekte via refleksar. Dessutan finst det ein delvis viljestyrt ringmuskel (sfinkter) rundt urinrøyret som er samantrekt for å kunne halde tett. Ved 5–6 års alder vil dei nedre urinvegane fungere på følgjande måte: 

  1. Når blæra blir fylt opp og den avslappa detrusor-muskelen blir tøygd ut, blir ein gradvis meir tissetrengt (men det er inga hast).
  2. Barnet finn eit toalett og førebur tissing. Detrusor er framleis avslappa.
  3. Når barnet bestemmer seg for å tisse, blir detrusor sett i gang via reflekssignal frå hjernen.
  4. Detrusor pressar ut urinen, samtidig som sfinkter-muskelen slappar av.
  5. Sfinkter er avslappa så lenge detrusor arbeider, og detrusor held fram med å arbeide inntil blæra er tom.

Den vanlegaste blæreforstyrringa i barnealderen er overaktiv blære, det vil seie at detrusor-muskelen har tendens til å trekke seg saman utan førehandsvarsel, og kanskje utan å vere meir enn halvfull. Dette resulterer i at barnet kjenner ein plutseleg, uventa og sterk trong til å tisse (urge-følelse). Av og til kjem ei mindre eller større mengd urin ut i kleda. Det kan vere lett å tru at barnet ikkje merkar når det er tid for å gå på toalettet, men sanninga er at blæra ikkje fortel barnet at ho er i ferd med å trekke seg saman.

Nokre barn får som vane å utsette blæretømminga så lenge som mogleg ved å bruke ulike slags manøvrar, som for eksempel å sitte samankrøket med hælane pressa opp i skrittet. 

Forstopping kan også forårsake overaktiv blære. Årsaka er at den utvida endetarmen kan trykke på blæra bakfrå. Heile 30 prosent av barn med urininkontinens blir tørre ved hjelp av god behandling mot forstopping. 

Eit anna vanleg problem er at blæra ikkje blir heilt tømd. Dette er vanlegast hos barn som trekker saman sfinkter-muskelen medan dei tissar, eller at dei av gammal vane ventar for lenge før dei går på toalettet. Viss blæra ikkje er tilstrekkeleg tømd, er det ein klart auka risiko for blærebetennelse.

Tilvising og vurdering

Ufrivillig vasslating blir delt inn i enurese (sengevæting, nattinkontinens) og inkontinens på dagtid.  

Enurese er det same som med nattleg inkontinens. Det er oftast ein ufarleg tilstand hos elles friske barn over 5 år og førekjem hos minst 1/10 barn på 7 år og 1/20 barn på 10 år. Tilstanden kan som regel behandlast hos fastlegen. 

Urininkontinens kan i sjeldne tilfelle vere uttrykk for sjukdom som urinvegsinfeksjon, diabetes mellitus/insipidus, eller medfødde misdanningar.

Ifølge Helsedirektoratet har ikkje barn med dag-inkontinens < 6 år rett til oppfølging i spesialisthelsetenesta. Dersom det ikkje ligg føre mistanke om alvorleg underliggande patologi (nevrologisk sjukdom, diabetes mellitus, nyresjukdom eller residiverande urinvegsinfeksjonar med feber) tek vi derfor ikkje imot barn <6 år med problemstillinga daginkontinens. Dette kjem av at dei fleste barn blir tørre mellom 2 og 5 års alder. Behandling av daginkontinens er basert på uroterapeutiske prinsipp, og føreset at barnet er motivert. Behandlinga krev også ei kognitiv utvikling og forståing som barn < 6 år av erfaring ikkje har.

Det same gjeld for (nattleg) enurese hos barn < 10 år. Hos barn >10 år med enurese skal det også ha vore prøvd alarmmatte og/eller Desmopressin før tilvising.

Kva kan fastlegen gjere?

Sjå infoskriv frå Norsk foreining for allmennmedisin og Norsk barnelegeforeining (2025) om ufrivillig vasslating hos barn.

Når bør ein tilvise til barnelege?  

  • Mistanke om underliggande patologi
  • Inga betring etter minst eitt år med tiltak.
  • Ifølgje prioriteringsrettleiaren til helsedirektoratet: Barn med dag-inkontinens over 6 år og barn med enurese over 10 år kan vurderast tilvist.
  • Obstipasjonsbehandling må vere tilstrekkeleg forsøkt. Det bør vere dagleg avføring med konsistens som tannkrem. Sjå eige skriv om behandling av forstopping hos barn. 


Kva blir ønskt inkludert i tilvisinga til barnelege?

  • Beskriving av inkontinensproblematikken og type symptom.
  • Allmenntilstand.
  • Resultat frå undersøkingar beskrive i punktet «kva kan fastlegen gjere, undersøkingar».
  • Kva tiltak som er forsøkt.
  • Tilvekst 

Kva kan ein forvente etter at barnet har vore undersøkt hos barnelege? 

  • Barnelegen vil undersøke om det ligg føre somatisk årsak. Deretter vil det bli gjennomgått ein plan for behandling, og ei skissering av korleis fastlegen og eventuelt barnelegen kan følge opp pasienten vidare. 

Sjå også:

Vasslatingsforstyrringar hos barn – ei praktisk tilnærming (tidsskriftet.no)

Enkle tiltak for å betre barnet sine evne til å få kontroll på vasslatinga si

Daginkontinens barn

Sengevæting