Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep
Til tross for medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, ufrivillige muskelsammentrekninger (dystoni) eller skjelvinger (tremor) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen består i plassering av små elektroder i dype hjernestrukturer som kan lindre pasientenes plager og bedre deres funksjonsnivå og livskvalitet. En liten stimulator lokalisert under huden, vanligvis på brystkassen, styrer impulsene og kan trådløst programmeres for best mulig effekt.
Utredning og behandling blir gjort i tett samarbeid mellom nevrologer og nevrokirurger og krever spesialkompetanse. For å sikre kvalitet og tilnærmet lik tilgjengelighet, er tjenesten organisert i én flerregional behandlingstjeneste.
Flerregional behandlingstjeneste
Flerregional behandlingstjeneste for dyp hjernestimulering (DBS) ved bevegelsesforstyrrelser er delt mellom St. Olavs hospital i Trondheim og Oslo Universitetssykehus (OUS).
Tjenestens oppgave er å diagnostisere og behandle pasienter med bevegelsesforstyrrelser som kan ha effekt av dyp hjernestimulering (DBS). Resultatmål inkluderer:
Best mulig kvalitet
Lik tilgjengelighet
Kostnadseffektivitet
Behandlingstjenesten har en kompetansespredningsplan, pågående forskningsprosjekter hvor pasienter kan få tilbud om å delta og overvåker og rapporterer:
Behandlingsrelaterte komplikasjoner og uønskede hendelser
Pasienter med behov for avansert behandling ved disse tilstandene kan henvises til nevrologisk avdeling ved de to behandlingsstedene. Henvisning vil typisk være aktuelt når medikamentell behandling medfører uakseptable bivirkninger og/eller ikke gir tilstrekkelig kontroll på sykdommene.
Før behandling
1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikken, hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.
Du vil også få en samtale med nevrolog, nevrokirurg og anestesilege.
Etter besøket på poliklinikken blir de aller fleste innlagt på sengeposten.
Inngrepet blir vanligvis planlagt i detaljnivå noen uker før operasjonsdagen. Planleggingen baserer seg på MR-undersøkelser av hjernen. Hos enkelte pasienter er det behov for ny MR-undersøkelse dagen før operasjonen
Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.
Smykker, piercing og lignende legges igjen hjemme.
Faste
Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.
De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Fram til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.
Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før
Dersom du likevel har ete eller drukke utanom dei tidene som står her må personalet få vite det.
Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk.Det får du i så fall beskjed om.
Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.
Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.
Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse.
Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.
Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.
Du bør ikke ha en infeksjon ved operasjonstidspunktet på grunn av økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.
Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.
Under behandling
Selv operasjonen blir gjort i narkose og tar 1,5-2 timer.
Når du kommer til operasjonsstuen, blir du lagt i narkose. Deretter får du satt på en ramme (stereotaksiramme) på hodet før du skal til CT-undesøkelse. Rammen blir plassert på hodet ditt sånn at kirurgen kan planlegge i minste detalj hvor elektrodene skal plasseres i hjernen.
Etter CT-undersøkelsen starter plassering av elektroder.
Etter behandlingen
Etter operasjonen må du ligge noen timer, vanligvis 4-6 timer, på overvåkingsavdelingen. I de fleste tilfeller tar vi en CT-undersøkelse av hodet ditt før overflytting til nevrologisk sengepost.
Stingene
Stingene fjerner vi på sykehuset før du drar, eller du gjør det hos din egen lege. Stingene i hodet fjernes 7 dager etter operasjonen, mens stingene/agraffene over pulsgeneratoren/boksen fjernes 10 dager etter operasjonen.
Vær oppmerksom
Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for alvorlige kirurgiske komplikasjoner ved dyp hjernestimulering anses som lav, med risiko for hjerneblødning på under 1 %.
Enkelte kan som følge av behandlingen oppleve forandret stemningsleie, redusert gangfunksjon og talevansker, og det kan således være nødvendig å forandre på innstillingene til stimuleringen for å redusere disse bivirkningene.