Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Behandling

Habilitering - Spastisitet hos barn og unge, nynorsk

Spastisitet kan førekomme i større og mindre grad ved skadar eller sjukdommar i sentralnervesystemet, for eksempel ved cerebral parese. Spastisitet kan vere plagsamt og smertefullt. Spastisitet kan påverke motorisk funksjon og bevegelegheit i ledd.

Tilvising og vurdering

Som regel er barn og unge med spastisitet tilvist til habiliteringstenesta for barn og unge (HABU) av andre årsaker. Viss ikkje, kan ein bli tilvist spesielt for vurdering av spastisitet og aktuelle tiltak retta mot dette.

Formålet med ei sjekkliste er å bidra til at tilvisingane har rett og tilstrekkeleg informasjon, slik at tenestene kan gjere ei rettsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsrettleiar – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetenesta». Sjekklista nemner forhold som er særleg viktige for effektivt å planlegge utgreiing og vidare oppfølging.
  

  
Det er forventa at det blir gjort ei tverrfagleg vurdering i kommunen før tilvising, og at informasjon om denne utgreiinga følger tilvisinga.  
  • Pasientens namn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk: kva språk/dialekt.  
  • Namn, telefonnummer og korrekt adresse til føresette. 
  • Opplysning om kven som har foreldreansvar. 
  • Bekrefting på føresettes samtykke til tilvising. 
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi namn, kjønn og alder.
  • Diagnose/diagnosar ved tilvisingstidspunktet.  
  • Aktuelle problemstillingar og ønska målsetting med tilvisinga. 
  • Aktuelle funn og resultat frå medisinske undersøkingar. 
  • Legemiddel som er i bruk.  
  • Sentrale instansar (helsestasjon/skulehelseteneste, fysio-/ergoterapiteneste, barnehage, skule, avlasting, PPT, BUP, barneverntenesta), med namn på kontaktperson og telefonnummer.  
  • Legg ved aktuelle rapportar frå dei aktuelle instansane. 
  • Er det oppretta kommunal koordinator? I så fall, oppgi namn og telefonnummer. 
  • Er det oppretta ansvarsgruppe? 
  • Er det utarbeidd individuell plan? I så fall, oppgi namn og telefonnummer til koordinator. 
  • Er det aktuelt med arbeid knytt til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9? (Rettssikkerheit ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personar med psykisk utviklingshemming)? Er i så fall overordna fagleg ansvarleg kjent med at det er sendt tilvising? 
  • Dersom pasienten blir tilvist av annan lege enn fastlege, oppgi fastlegens namn, adresse og telefonnummer.  
  • Namn og kontaktinformasjon til medtilvisar (dersom ikkje lege er den som skal stå for kontinuerleg kontakt med habiliteringstenesta).
  

  


  

Før

Før du som pårørande kjem til avtale for utgreiing i HABU, bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synest er aktuelt om utviklinga og funksjonen til barnet eller ungdommen, når det gjeld:

  • bevegelse og leik
  • dagleglivets aktivitetar – slik som forflytting, sitting, eting og påkledning 
  • søvn
  • smerter
  • tidlegare sjukdommar
Vi ønsker at to vaksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn føresette som følger barnet eller ungdommen, må dette vere personar som kjenner han eller henne godt.

Dersom barnet eller ungdommen har tekniske og/eller ortopediske hjelpemiddel som er i jamleg bruk, så ta dei med til utgreiinga i HABU.

Undersøking hos lege og fysioterapeut kan innebere at barnet eller ungdommen er mest mogleg avkledd. Det kan derfor vere fint å ta med for eksempel ein shorts og ei ermelaus trøye.

Under

Når de kjem til HABU, vil de bli tatt imot og gitt informasjon om kva som skal skje i løpet av konsultasjonen, og kven de kjem til å møte.

Utgreiinga kan vere sett saman av samtaler, testar, observasjonar og undersøkingar av barnet eller ungdommen. Desse kan bli gjennomført av fysioterapeut, ergoterapeut, sjukepleiar og lege.

Behandling med Botulinumtoksin 
Barn eller ungdom med spastisitet som følge av for eksempel cerebral parese, kan få tilbod om behandling med Botulinumtoksin A dersom denne behandlinga blir vurdert som hensiktsmessig. Botulinumtoksin er eit verkestoff som blir sprøytt inn i utvalde musklar. Toksinet hindrar overføring av signal frå nerveende til muskelfiber og gjer dermed muskelen mindre spastisk. Toksinet verkar i rundt tre månader, og ein kan gjenta behandlinga kvar 3.–5. månad.

Behandlinga skal vere ledd i ein heilskap:
  • Det skal vere ei klar målsetting for behandlinga: å betre funksjon, lette forflytting og stell, lette av- og påkledning, betre hygiene eller redusere smerter. 
  • Det skal det vere eit opplegg for dagleg eigentøying, eventuelt ved hjelp av personell, for å sikre maksimal effekt av behandlinga.
  • Dei aller fleste vil også ha regelmessig oppfølging hos lokal fysioterapeut, og mange vil periodevis bruke ortoser.
Eventuelle biverknader oppstår i løpet av dei første dagane etter injeksjonen, og er forbigåande. Ømheit på injeksjonsstaden er den vanlegaste biverknaden, og forbigåande feber og/eller trøyttleiksfølelse kan førekomme. 

Behandling med Baclofen 

Barn og unge med spastisitet kan også ha nytte av behandling med ein medisin som heiter Baclofen, og som har ein generell verknad på stiv og stram muskulatur. Denne kan bli gitt enten som tablettar eller som væske gitt gjennom ei pumpe som blir lagt inn under huda med ein tilførselsslange inn i ryggmargskanalen. Slik behandling med tablettar kan bli gitt i HABU. For å få behandling med ein slange til ryggmargskanalen må barnet bli tilvist til ei spesialisert sjukehusavdeling.

Barn og unge med spastisitet kan også få råd, rettleiing og opplæring med tanke på tilrettelagt trening og fysioterapi som kan verke dempande på plagene.

I løpet av utgreiinga kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkingar og behandling i andre avdelingar i sjukehuset. HABU vil i så fall sørge for vidare tilvising.


Etter

Som føresette vil dere få informasjon om resultata frå utgreiinga. Barn og unge har også rett til tilpassa informasjon om eigen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen du bur i, som har ansvar for vidare tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det vere behov for oppfølging frå HABU i kortare eller lengre periodar. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med føresette og dei som har ansvar for tilbodet i kommunen/bydelen. 

Vi vil lage ein rapport som oppsummerer utgreiinga. Dersom det er aktuelt med vidare oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dykk som føresette og til den som har tilvist.