Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.
Før
Før strålebehandlingen starter får du snakke med en kreftlege om hvilke områder som skal behandles, og hvor mange behandlinger du skal ha.
Planlegging av strålebehandlingen
Vi tar en CT-undersøkelse av deg som benyttes til å planlegge strålebehandlingen. CT er en røntgenundersøkelse som tas for å kartlegge hvor strålebehandlingen skal gis. Behandlingsopplegget ditt blir laget på bakgrunn av CT-bildene, dette kaller vi en doseplan. CT-undersøkelsen tar ca. 15-30 minutter.
Det er viktig at du ligger komfortabelt og i ro under CT-undersøkelsen. Du skal ligge på samme måte ved alle strålebehandlingene. Har du problemer med å ligge stille kan du ta beroligende og/eller smertestillende medisiner før CT-undersøkelsen og før hver strålebehandling. Snakk med legen din om å få resepter hvis du har behov for dette.
Under
Hvordan foregår behandlingen?
Du får strålebehandling hver dag, unntatt i helger og helligdager. Kreftlegen avgjør hvor mange behandlinger du skal ha. Hele behandlingen tar som regel 15 minutter.
Strålebehandlingen foregår i et spesialrom.
Du ligger på samme måte som du gjorde ved CT-undersøkelsen.
Flere kamera overvåker hudoverflaten din for å sikre at strålingen treffer riktig område i kroppen. Det hjelper med å posisjonere deg nøyaktig før og under behandlingen.
Hvis du beveger deg stopper maskinen midlertidig, og starter igjen når du ligger i riktig posisjon.
Før hver behandling tar vi røntgenbilder. Bildene viser ikke hvordan sykdommen påvirkes av behandlingen, men er en viktig kvalitetskontroll for å sikre at du ligger i riktig posisjon. Under selve strålebehandlingen ligger du alene i rommet, og behandlingen styres av stråleterapeutene som er på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via kamera, og kan når som helst få kontakt med stråleterapeutene. Selve strålebehandlingen gjør ikke vondt.
Husk at
Du utgjør ingen strålefare, og kan fritt omgås andre - også barn og gravide
Vi anbefaler å spise variert og næringsrikt
Unngå å bruke naturmedisiner eller kosttilskudd som ikke er anbefalt av lege mens du får strålebehandling og i 2-3 uker etter at behandlingen er ferdig
Det er viktig at du drikker godt når du får strålebehandling, helst 1–2 liter om dagen. Vi anbefaler først og fremst vann, men hvis det er vanskelig å få i seg nok, kan du også drikke juice eller saft
Unngå direkte sol i området som skal stråles i behandlingsperioden. Dekk til området med fargede klær hvis det er mulig. Du skal ikke bruke solfaktor i strålefeltet under strålebehandling
Bruk minimum solfaktor 30 etter avsluttet strålebehandling. Det er også lurt å dekke til området som har fått stråling etter avsluttet behandling
Bivirkninger
Strålebehandlingen kan gi bivirkninger, spesielt i området som blir utsatt for strålingen. Eventuelle bivirkninger kommer som oftest mot midten/slutten av behandlingsperioden og kan vare og/eller øke 2-3 uker etter avsluttet behandling. Ikke alle får de samme bivirkningene, og hvor mye bivirkninger man får varierer.
Strålebehandlingen irriterer området som stråles, og det kan hovne opp og gi smerter. Hvis du allerede har smerter, kan det hende at disse blir mer intense i løpet av de første strålebehandlingene. Du kan også merke økt smerte når du er ferdig med behandlingen. Dette er en vanlig bivirkning som gradvis vil avta. Snakk med personalet du møter når du får strålebehandling eller legen din på sykehuset om du opplever økte smerter, så hjelper vi deg med å lindre dette.
Strålebehandlingen er en fysisk påkjenning som kan gjøre at du føler deg mer trøtt og slapp. Stress og at sykdommen fører til en utrygg livssituasjon, kan også føre til at du blir mer sliten enn vanlig. Hvor lenge dette varer er individuelt. Det kan være lurt å prøve å få litt ekstra søvn og hvile. Vi anbefaler at du opprettholder et normalt aktivitetsnivå.
Strålebehandling mot mageregionen kan gi kvalme og ubehag. Du kan få kvalmestillende medikamenter for å lindre symptomene. Ta kontakt med lege for å få nødvendig resept.
Noen kan få løs avføring og/eller diaré. Ved 4-5 vanntynne avføringer per dag, kontakt stråleterapeut eller sykepleier.
Dette kan du gjøre hvis du får diaré
Spis små, hyppige måltider med mat uten mye fiber
Velg mat som er varmebehandlet, myk og/eller findelt
Probiotika, for eksempel 1 dl Biola per dag eller melkesyrebakterier i kapsel, kan hjelpe
Lege vurderer om du skal få medikamenter som vil stoppe diareen
Noen blir forstoppet fordi tarmen påvirkes av strålebehandlingen. Strålingen kan gi betennelse i tarmslimhinnen, redusert tarmbevegelse og endringer i tarmfloraen. Dette kan igjen føre til treg mage. Redusert aktivitet, smertestillende medikamenter, lite inntak av væske og svulstens beliggenhet kan også gi forstoppelse.
Dette kan du gjøre hvis du får forstoppelse
Spis mat med mye fiber
Gå regelmessig på toalettet
Oppretthold fysisk aktivitet
Få i deg nok væske
Vurder behov for medisiner sammen med lege
Under strålebehandlingen kan blæren og urinrøret bli utsatt for noe stråling, siden de ligger nær området som blir behandlet. Dette kan føre til at du må tisse oftere. Opplever du at du må tisse så ofte at det blir en utfordring, finnes det medisiner som kan hjelpe. Ta kontakt med stråleterapeut for råd og videre oppfølging
Merk!
Dersom du plutselig ikke får til å tisse, eller kjenner at blæren ikke blir tømt, kontakt stråleterapeut eller strålesykepleier så raskt som mulig. Hvis dette skjer utenom åpningstiden, kontakt legevakten med én gang.
Strålebehandling i bekkenområdet kan gjøre slimhinnene i skjeden tørre og såre. For å forhindre sammenvoksing som kan gi problemer med å få gjennomført underlivsundersøkelse senere og/eller problemer med å gjenoppta og fortsette seksuelt samliv, får du tilbud om vaginal dilator. Du får beskjed av kreftlegen hvis det er aktuelt for deg å bruke vaginal dilator.
Du kan bli rød og sår i huden der hvor du har fått stråling.
Du kan dusje som normalt i behandlingsperioden, men du bør bruke uparfymert såpe, lunkent vann og myk stråle
Unngå sterk varme eller sterk kulde i strålefeltet (slik som varmeflaske, badstue eller is-pose)
Bruk løse og myke klær som ikke gnir mot huden
Seksualiteten vår påvirkes av tanker, følelser, handlinger og samspill med andre mennesker. Det er noe av det mest private vi har, og mange synes det er vanskelig å snakke om. Behandling mot kreft kan påvirke seksuallivet på ulike måter. Vi tilbyr seksualrådgivning, og du kan bli henvist til sexolog via legen din, sykepleier eller stråleterapeut hvis du ønsker det. For mer informasjon om kreft og seksualitet fra Kreftforeningen, scann QR-koden nedenfor:
Etter
Senplager
Vi gjør en grundig planlegging av hver enkelt pasients behandling for å minimere risikoen for senplager. Stråledosen du får er valgt med tanke på dette, samtidig som vi ønsker best mulig behandlingseffekt. Kreftlegen vil informere deg om mulige senplager som er relevante for deg.
Har du barn eller søsken under 18 år? På sykehuset ønsker vi å bidra til at barn og unge i familien din blir godt ivaretatt. Ta kontakt med stråleterapeuten du møter ved strålebehandlingen hvis du har spørsmål knyttet til dette.
