Pasientinformasjon i fellesinnhold

Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Se pasientinformasjon fra ditt sykehus

Godkjent dato: 2023-01-11

Ansvarlig foretak: Helse Bergen

Behandling

Strålebehandling ved kreft i øyet

Ved kreft i øyet, for eksempel uvealt malignt melanom, er episkleral brachyterapi en form for strålebehandling der strålekilden blir festet midlertidig på øyeeplet nær øyesvulsten. Denne behandlingen blir utført i samarbeid mellom øyeavdelingen og kreftavdelingen. Episkleral brachyterapi brukes til å behandle uvealt malignt melanom og andre former for øyekreft.

Kreft i øyet (uvealt malignt melanom)

Den hyppigste kreftformen, med utgangspunkt i øyet, er uvealt malignt melanom. Svulsten er ein type føflekkreft som starter i øyets årehinne (chorioidea), strålelegeme (corpus ciliare) eller regnbuehinne (iris).

Det blir oppdaget cirka 60-70 nye tilfeller av uvealt malignt melanom i Norge hvert år. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er omkring 65 år, men sykdommen kan finnes i alle aldersgrupper og det er ingen vesentlig forskjell mellom kjønnene.

Symptom

Symptomene ved uvealt malignt melanom er ukarakteristiske og avhenger i stor grad av svulstens lokalisjon i øyet.

Generelt kan en si at svulster som ligger fortil i øyet ofte vokser seg store før de gir symptomer, mens svulster som er lokalisert inn mot synsnerven eller skarpsynssenteret (macula) kan gi synsforstyrrelser på et tidlegere stadium.

Malignt melanom i øyet fører ofte til en skygge i synsfeltet eller en fordreiing av synsbildet. Svulsten kan også føre til forhøyet øyetrykk og smerter.

1. Pasienter med intraokulær tumor som kan være aktuell for episkleral brachyterapi (uvealt malignt melanom og i enkelte tilfeller også chorioidalt hemangiom, metastase eller annen uavklart tumor), skal henvises til den flerregionale behandlingstjenesten ved øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen eller Oslo universitetssykehus, Ullevål.

2. Ved usikker diagnose er det vanligvis mest hensiktsmessig å henvise pasienten til poliklinisk undersøkelse. I tillegg til detaljerte opplysninger om anamnese og kliniske funn, skal man legge ved resultatene av nye og evt. tidligere billedundersøkelser (fundusfotografier, ultralyd B-scan med angivelse av tumorhøyde, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.). Henvisningen må også inneholde oppdatert kontaktinformasjon med pasientens telefonnummer.

3. Ved klinisk mistanke om uvealt malignt melanom kan man også ta direkte kontakt med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen, for å diskutere behovet for ytterligere utredning og hastegrad for innleggelse.

Hvis det er praktisk mulig bør pasienten først utredes på hjemstedet med MR orbita/cerebrum, rtg. thorax/ ltralyd abdomen eller CT thorax/abdomen/bekken, samt vanlig blodstatus inkl. leverfunksjonsprøver. Ved tidligere cancersykdom eller høy risiko for cancersykdom i form av hereditet, kliniske symptomer, etc., velges CT thorax/abdomen/bekken og supplerende blodprøver med tumormarkørene CAE, CA125, alfa-føtoprotein og PSA (hos menn).

Svarene på alle disse undersøkelsene skal pasienten ta med seg ved innleggelsen eller de må ettersendes snarest mulig. Det samme gjelder evt. billedundersøkelser av øyet (fundusfotografier, ultralyd B-scan, fluorescein- og ICG-angiografi, etc.).

4. I særlige tilfeller kan pasienten også innlegges som øyeblikkelig hjelp. Dette kan f.eks. gjelde i situasjoner hvor det foreligger en stor intraokulær tumor, et klinisk sikkert uvealt malignt melanom eller hvis tumor har ført til trykkstigning og/eller smerter.

Man bør da avklare dette med en av de behandlingsansvarlige legene ved avdelingen og sørge for at pasienten får med seg et adekvat henvisningsskriv.

Kvalitetsverktøy

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer. IS-2118, 2013, Nasjonal retningslinje.
Krohn J, Eide N, Tranheim R, Bærland T. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, Intraokulære svulster, s.118-123 (rev. 2015), 2010, Nasjonal retningslinje.
Krohn J, Eide N. Uvealt malignt melanom. Norsk Melanom Gruppe, Veileder, kapittel 16, s. 40-42, http://www.onkologiskforum.org, 2007, Nasjonal retningslinje.
Kvalitetsregistre ved Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus hvor kliniske opplysninger og behandlings- og resultatvariabler registreres.

Undersøkelse

Alle pasienter med synsforstyrrelse av ukjent årsak bør få undersøkt øyebunnen. Legen vil da bruke et såkalt oftalmoskop som gjør det mulig å se inn i øyet gjennom pupillen (som på forhånd er utvidet med øyedråper).

Et malignt melanom kan en ofte se som en rund, gråbrun svulst i øyebunnen. Det kan være vanskelig å skille et melanom fra andre pigmenterte flekker og godartede svulster i øyet.

Metodene som en bruker for å stille diagnosen, er blant annet ultralydundersøkelse av øyet og kontrastundersøkelse (fluoresceinangiografi) som gir informasjon om svulstens størrelse, plassering og blodforsyning.

CT- og MR-undersøkelse blir brukt til å beregne svulstens størrelse og lokalisjon. Ved små svulster og usikker diagnose kan det bli nødvendig å observere tilstanden over tid, for å se om det tilkommer vekst eller andre tegn på at dette er en ondartet svulst. Vevsprøve (finnålsbiopsi) av tumor kan være nødvendig for å skille mellom malignt melanom og svulster av annen årsak.

Ved mistanke om uvealt malignt melanom må det også gjøres en mer omfattende utredning med røntgenundersøkelser av brystkasse, mage og lever, og blodprøver for å utelukke at det foreligger spredning til andre steder i kroppen.

ultralyd-bilde av auge.jpg — MR- og ultralyd-bilde av øye med uvealt malignt melanom.

Under

Episkleral brachyterapi

I dag kan de fleste pasienter med uvealt malign melanom strålebehandles med såkalt episkleral brachyterapi som er en form for strålebehandling der selve strålekilden midlertidig blir festet på øyeeplet.

På grunnlag av svulstens størrelse og plassering i øyet, bruker en ulike dataprogram for å beregne den stråledosen som er nødvendig for å stoppe videre vekst av tumor (doseplanlegging).

doseplan.illustrasjon — Doseplanlegging av et uvealt malignt melanom som viser utbredelse av stråledosen i øyet (BEBIG Plaque Simulator).

Deretter syr en fast en strålekilde med radioaktivt jod (I 125) eller radioaktivt ruthenium (Ru 106) utenpå øyets senehinne (sclera), nøyaktig svarende til den plassen der svulsten er lokalisert inne i øyet. Denne operasjonen blir utført ved øyeavdelingen og blir vanligvis gjort i narkose.

Strålekilden forblir festet til øyet i 2-7 dager, og pasienten er i denne perioden inneliggende på avdelingen. Så fjerner en strålekilden med en ny operasjon, og dette inngrepet kan utføres i lokalbedøvelse eller narkose. Som regel tilbakedannes tumor etter bestrålingen, men komplikasjoner i form av stråleskade av netthinne og synsnerve kan skje.

Episkleral brachyterapi fører ofte til en viss grad av synsreduksjon, men de fleste pasientene får beholde et funksjonsdyktig øye.

radioaktiv gullplate.foto — Radioaktiv gullplate som blir festa til øyeeplet i forbindelse med episkleral brachyterapi.

Enukleasjon

Hvis svulsten er for stor eller innbefatter store deler av synsnerven, anbefaler en kirurgisk fjerning av øyet (enukleasjon).

Denne operasjonen blir gjort på øyeavdelingen, og pasienten er som regel innlagt i en ukes tid i forbindelse med inngrepet. Da blir hele øyet fjernet og erstattet med et plastimplantat. Øyemusklene blir festet til dette implantatet som deretter blir dekt av øyets bindehinne (conjunctiva). Utenpå bindehinnen legger man en skålformet plast- eller glassprotese.

Protesen ("glassøyet") blir spesiallaget for hver enkelt pasient, slik at den er nøyaktig lik det andre øyet, og dette gjøres få uker etter at selve øyet er fjernet. Fordi øyemusklene er festet til implantatet og fordi øyeprotesen er individuelt tilpasset, oppnår en som regel en viss bevegelse av det kunstige øyet og et godt kosmetisk resultat.

Glassprotese.foto — Glassprotese som blir brukt etter enukleasjon.

Øyeprotese

Annen behandling

I tillegg til episkleral brachyterapi og enukleasjon finnes også andre behandlingsalternativ.

Transpupillær termoterapi (TTT) er en form for varmebehandling av svulsten med laserstråler, og kan brukes som en tilleggsbehandling etter brachyterapi.

Andre behandlingsformer er kirurgisk fjerning av svulsten (lokal reseksjon) eller bestråling i form av såkalt protonterapi.

I dag er episkleral brachyterapi den behandlingsformen som er best dokumentert og mest brukt internasjonalt.

Oppfølging og prognose

Etter behandling av uvealt melanom må pasientene jevnlig kontrolleres med tanke på komplikasjoner, vekst av tumor og mulig spredning av sykdommen.

Uvealt malignt melanom er en alvorlig sykdom, og en del pasienter vil etter en tid oppleve å få spredning (metastaser) til leveren eller andre organ.

Etter episkleral brachyterapi kontrolleres pasientene vanligvis etter tre uker, tre måneder og seks måneder. Deretter blir de kontrollert kvart halvår i til sammen fem år, og videre en gang per år i mer enn fem år.

Ved kontrollene gjør en oftalmoskopi, ultralydundersøkelse av øyet og øyebunnsfotografering. En til to ganger i året bør det også bli utført ultralydundersøkelse av mage og lever.

Etter enukleasjon kontrolleres pasientene som regel etter tre uker og tre måneder i forbindelse med tilpassning av øyeprotese. Deretter bør de bli kontrollert en eller to ganger per år i minst ti år med blant annet ultralydundersøkelse av mage og lever.