-
Pasientinformasjon i fellesinnholdDenne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Diagnose
Bindevevssykdommer
Bindevevssykdommer er en gruppe kroniske revmatiske sykdommer som kan gi betennelse i flere av kroppens organer. Systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, Systemisk sklerose og blandet bindevevssykdom (mixed connective tissue disease - MCTD) er alle eksempler på bindevevssykdommer.
Symptomer
Bindevevssykdommer er sjeldne autoimmune sykdommer som skyldes feil i reguleringen av immunforsvaret som gjør at det lager betennelse i eget vev. Dette kan ramme ledd, hud, spyttkjertler og indre organer som hjerte og lunger med flere. Utredning, diagnostisering og behandling skjer ved en revmatologisk avdeling.
Les mer om autoimmune sykdommer (helsenorge.no)
Henvisning og vurdering
Fastlegen henviser deg til revmatologisk avdeling. Dersom legen som vurderer henvisningen finner at det er mistanke om bindevevssykdom vil du få tilbud om time ved revmatologisk poliklinikk.
Utredning
Legen undersøker deg og vurderer om du har en bindevevssykdom eller ikke. Enkelte ganger kan det være enkelt å stille en slik diagnose, men noen ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før legen kan stille en sikker diagnose.
Behandling
Dersom du får diagnostisert en bindevevssykdom kan det være aktuelt med behandling. For noen plager kan det være nyttig med medisiner som virker symptomlindrende, smertestillende eller betennelsesdempende - eller en kombinasjon av disse. Hos noen personer med bindevevssykdom kan det være aktuelt med med medisiner som demper immunsystemet, særlig hvis indre organer er påvirket.
Oppfølging
De fleste som får diagnostisert en bindevevssykdom blir fulgt opp med kontroller ved revmatologisk poliklinikk og fastlege. Intervallene på kontrollene avhenger av alvorligheten av sykdommen, hvilken behandling som gis og eventuelle andre behov. Oppfølgningen er tettest i starten av sykdommen og hvis sykdommen blusser opp.