Hjertetransplantasjon - informasjon til pårørende

Det er fint om dere før operasjonen avklarer hvem som skal stå/står oppført som nærmeste pårørende og som skal stå for informasjon videre til familie og venner.

Dersom pasienten ikke er i stand til å si hvem som er pårørende, blir det den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med vedkommende.

Lovverket gir retningslinjer som kan benyttes i en bestemt rekkefølge for å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende. Definisjonen finnes i pasient og brukerrettighetsloven §1-3b.

Eksempler på nærmeste pårørende:

• Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap.
• Myndige barn.
• Foreldre eller andre med foreldreansvaret.
• Myndige søsken.
• Besteforeldre.
• Andre familiemedlemmer, venn eller nabo som står pasienten nær.
• Verge eller hjelpeverge.
• Om pasienten er under 16 år, blir de med foreldreansvar pårørende.

Mange barn opplever at foreldre, søsken, besteforeldre eller andre personer de er sterkt knyttet til, blir alvorlig syke.

Barn og ungdom har behov for informasjon om sykdommen og behandlingen. De er gode observatører, og gjør seg sine egne tanker og forestillinger, men det er ikke alltid de spør så mye, og de bør få informasjonen gradvis. Ved manglende informasjon, er ofte fantasiene verre enn virkeligheten, mens de fleste mestrer sykdomssituasjonen bra med støtte fra sine nærmeste. Ta med barna/ungdom på besøk så tidlig som mulig. Bruk gjerne bilder og tegninger fra barna som forberedelser, og/eller som hilsninger til den syke.

Hva skal foreldre fortelle?

Som foreldre kan dere være i tvil om dere skal fortelle barna at far eller mor venter på hjertetransplantasjon. Vi mener det er viktig at barn får informasjon om dette, tilpasset barnets/barnas alder og modenhet. Barn kan reagere ulikt på at noen i familien har en alvorlig sykdom. Vi råder dere til å ta kontakt med barnehagen og skolen og fortelle om situasjonen. Vær oppmerksom på endret adferd hos barnet/barna. Søk profesjonell hjelp ved behov.

Vi anbefaler at barnehagen eller skolen, SFO, helsestasjonen og venner informeres. Dermed kan de bli sett og ivaretatt av personer som de omgås, og som kan hjelpe dem til mestring og bearbeiding.

Ungdommer kan være spesielt sårbare. Det kan være vanskelig for dem å vise følelser, de kan være flaue over den syke forelderen, og ofte har de et sterkt behov for å være ”normal” og lik alle andre. Mange undres over hvordan fremtiden blir.  Noen tar på seg mye ansvar hjemme, og andre holder seg mest mulig borte, gjerne sammen med venner, og får samvittighetskvaler ved de valgene de gjør.

Les mer om barn som pårørende

Søsken i fokus

Det å være søster eller bror til et barn som har nedsatt funksjonsevne eller er kronisk syk, kan gi både muligheter, utfordringer og litt å tenke på. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring har laget informasjon som kan lastes ned eller bestilles via www.mestring.no

Før pasienten blir satt på venteliste for transplantasjon har han/hun gjennomgått en grundig utredning. Dette er for om mulig å finne andre behandlingsalternativer for den aktuelle hjertesykdommen. Samtidig klarlegges det at forutsetningene ligger til rette for et godt resultat av en transplantasjon. Transplantasjonsprosessen vil alltid være forbundet med en viss risiko for at komplikasjoner kan inntre, og for at resultatet ikke blir som forventet.

Vi setter ingen på ventelisten for transplantasjon hvis det finnes andre behandlingsmåter som er bedre egnet for pasienten, eller dersom livet etter transplantasjonen ikke forventes å bli bedre enn nå.

Informasjon i utredningen

Under utredningen får pasientene muntlig og skriftlig informasjon om hva en transplantasjon innebærer, hvordan den foregår, om mulige risikofaktorer, og hvilke forventninger man kan ha til livet etter transplantasjonen.

Ved aksept for ventelisten

Alle pasienter som aksepteres for transplantasjon, får skriftlig informasjon. Her finnes opplysninger om ventetiden og hva som skjer når innkallingen til transplantasjon kommer. Vi anbefaler at pårørende også leser denne informasjonen nøye.

I den akutte sykdomsfasen overtar gjerne de nærmeste oppgaver og ansvar den syke har hatt, samtidig som en gir støtte og skal «være sterk». Mange pårørende bruker mye krefter på å holde motet oppe. Noen nedprioriterer kanskje familiens behov, for å ta vare på den som er syk. Man kan være rolige og fattet på overflaten, men opplever situasjonen kaotisk og urettferdig.

Muligheten for transplantasjon kan imidlertid gi et realistisk håp om en bedre fremtid.

Pårørende er en ressurs både for den som er innlagt i sykehuset og for avdelingen. Det oppleves trygt og en ekstra styrke å ha sine nærmeste rundt seg når en er pasient.

Paradokset for pårørende kan være at samtidig som man er denne ressursen, møter man en utfordring ved å være i ukjente omgivelser, være avhengig av ukjente menneskers kunnskap, ferdigheter og holdninger. Erfaring viser også at mange pårørende opplever liten plass for å lufte egne tanker og følelser i slike situasjoner. De strekker seg maksimalt for å støtte og oppmuntre, og må kanskje sette egne følelser og reaksjoner «på vent».

Det er viktig at dere kan ha muligheten til å stille spørsmål. Kunnskap kan øke pårørendes trygghet og opplevelse av kontroll i situasjonen.

Ta kontakt med pasientens pasientansvarlig sykepleier eller transplantasjonssykepleierne på din avdeling hvis behov. De står i tett dialog med legene og øvrig behandlingsteam, og kan også formidle kontakt videre.

Det er viktig at dette skjer i full åpenhet med pasienten. Ingen spesifikk pasientinformasjon kan gis uten dennes samtykke, men vi kan svare på generelle spørsmål og lytte til pårørendes erfaringer, når dette er relatert til deg og deres situasjon.

Alle som venter på transplantasjon har en kontaktsykepleier (pasientansvarlig sykepleier) eller to som bytter på oppfølgingen fra Rikshospitalet. Disse sykepleierne er også tilgjengelig for pårørende.

Avdelingen har også flere transplantasjonssykepleiere. De er et supplement til kontaktsykepleier, og har mye informasjons- og oppfølgingsansvar, både før og etter transplantasjonen, og ved fremtidige kontroller. De har spesialkompetanse og er i tett dialog med det tverrfaglige teamet. De er tilgjengelig på dagtid alle hverdager.

Kontakt med andre pårørende kan gi støtte og oppmuntring i en vanskelig hverdag. LHL Transplantert (tidligere FHLT) tilbyr informasjon og støtte, og de oppfordrer pårørende til å ta kontakt.

Benytt også lokal hjertepoliklinikk og/eller fastlege dersom dere har anledning til det.

Hvis dere har barn under 18 år

Ut ifra forskning og erfaring vet vi at når foreldre blir innlagt på sykehus, bekymrer mange seg for hvordan de best mulig kan ivareta barna og ungdommene som er hjemme. Det kan være bekymringer som er knyttet til hvordan barna og ungdommen takler situasjonen følelsesmessig, og hvordan gi dem nødvendig støtte og omsorg. Andre bekymringer kan være knyttet til hvordan hverdagen skal fungere, for eksempel hvem som skal hente og bringe til barnehage, og følge opp lekser.

Både sengepost og intensiv har en «barneansvarlig sykepleier» som bistår med informasjon, oppfølging og tilrettelegging. Både sykepleierne på avdelingene og transplantasjonssykepleierne kan formidle kontakt. Bruk også helsesøster, eventuelt barne- og ungdomspsykiatrisk team (BUP), sosiallærer eller andre dere har tillit til.

Det er viktig å være forberedt når innkallingen kommer fordi situasjonen fort kan bli hektisk. Les derfor informasjonen nøye og snakk sammen om det dere har lest. Legg en plan på bakgrunn av dette.

Noen tips

• Vi råder dere til på forhånd å bli enig om pårørende skal følge til transplantasjon og eventuelt hvem av dere som skal følge.
• Skaff dere oversikt over flyavganger fra nærmeste flyplass.
• Avklar hvem som skal ha ansvar for økonomien, betale regninger og sende inn meldekort for de som mottar arbeidsavklaringspenger.
• Gjør avtale med noen som kan passe huset, ta inn posten og se etter eventuelle husdyr mens dere er borte.
• Hvis dere har barn er det viktig å ha lagt en plan for hvem som skal ta vare på barna ved innkalling til transplantasjonen.
• Ha en bag stående klar med klær, sko til trening og toalettsaker. Ta med en bok eller annet tidsfordriv. Kiosken på Rikshospitalet er stengt om kvelden og natten, men det er drikke og snacks-automat i «Glassgaten».
• Ta vare på kvitteringer for utlegg. Utgifter kan forsøkes refundert av sosiale fond. Rådfør deg med avdelingens sosionom.
• For å unngå stor pågang av telefoner fra familie og venner til Thoraxkirurgisk intensivavdeling, ber vi om at en pårørende påtar seg å være kontaktperson, og at denne videreformidler informasjon til andre pårørende.

Det er som regel utarbeidet en transportplan, dersom pasienten kommer fra annet sted enn inneliggende på Rikshospitalet. Sett deg nøye inn i denne.

Pårørendes rolle ved innkalling til transplantasjonen

Det er fint om nærmeste pårørende følger, og er til stede på sykehuset under transplantasjonen og i dagene etter operasjonen, men dette er ikke noe vi forventer. For noen kan dette være vanskelig å gjennomføre både praktisk og økonomisk. Du/dere vil uansett holdes oppdatert om utviklingen.

Ved innkalling til transplantasjon oppstår det erfaringsmessig en stressituasjon, og det er viktig at pårørende er så godt forberedt som mulig på denne situasjonen, og at dere klarer å støtte hverandre, mest mulig.

Hvordan komme seg til Rikshospitalet?

Dersom du reiser som ledsager for pasienten, skal dere følge retningslinjene i transportplanen.

Pasientreiser dekker kun reiseutgifter for ledsager fra hjemstedet dersom det er nødvendig av medisinske årsaker og bekreftet av lege.

• Ambulansefly: Hvis transporten blir med ambulansefly eller ambulanse er det vanligvis ikke plass til pårørende og de må evt. komme etter med offentlig transport. Reisen blir da ikke dekket av det offentlige.
  Regelverket er under stadig endring og vi viser til samtale med sosionom under utredning i forhold til dette.
• Flybuss: Dersom du kommer etter med fly til Gardermoen, kan du ta flybussen som går til Røa/Bekkestua. Det er busstopp på Ringveien nedenfor Rikshospitalets pasienthotell. Holdeplassen heter Gaustad.
• Tog: Dersom du kommer etter med tog og går av på Oslo S, går det trikk fra Jernbanetorget som er merket til "Rikshospitalet" (trikk 17 og 18). Den går flere ganger i timen.
• Bil: Hvis du kommer etter med bil, følger du Ring 3. Det er skiltet til Rikshospitalet derifra.
• Parkering: Det er to muligheter for å parkere på Rikshospitalet.
  Kortidsparkeringen under adkomsttorget. Der kan man stå i to timer mot betaling. 
  Langtidsparkeringen like ved sykehuset. Der kan man stå over lengre tid mot betaling.

Vi fraråder at man kjører med egen bil ved innkallingen til transplantasjonen, men det kan være aktuelt for besøkende senere.

Pasientreiser: telefon 915 05 515. Brukere vil komme til det nærmeste pasientreisekontoret, uansett hvor de ringer fra.

Du kan også lese mer om pasientreiser og dekning av reiseutgifter på helsenorge.no

Du kan følge pasienten til operasjonsavdelingen.

Dessverre har sykehuset begrensede muligheter til å ta seg av pårørende i denne fasen, men oppfordrer deg til å kontakte avdelingen du tilhører hvis behov. Fra pasienten kjøres inn på operasjonsavdelingen til han/hun er på intensivavdelingen går det som regel 4-6 timer, men tiden kan variere.

Les om hjertetransplantasjon

Når pasienten kjøres til operasjon kan pårørende benytte seg av intensiv-avdelingens oppholdsrom. Det er dessverre ingen fasiliteter som TV, kjøleskap etc der nå, og ingen muligheter for overnatting knyttet til intensiv-avdelingen, men i hvert fall et sted å være i starten.

Viktige hensyn

• Av hensyn til donors anonymitet ønsker vi at det ikke snakkes om dato og måned for transplantasjon utover nærmeste familie. Vi ber også om at det utvises stor varsomhet ved bruk av alle typer media, inkludert sosiale media (eks. facebook og twitter), der dato og måned absolutt ikke må fremkomme. Det er viktig at dette informeres om til familie og venner.
• Ved innkalling til transplantasjon råder vi til at kun nærmeste familie er informert. Dere trenger å bruke konsentrasjonen på å være tilstede «her og nå», og noen kan være ubetenksom med velmente kommentarer eller spørsmål i sosiale medier hvis de har fått et nyss om hva som foregår.
• Fotografering på intensiv må avklares med personalet.

Reglene for reise og opphold har blitt veldig strenge. Legeerklæringer utløser ikke dekning av utgiftene. Mange leger er uvitende om regelverket og pasient / pårørende tror at det hjelper med legeerklæring.

Dersom det av medisinske årsaker er nødvendig med ledsager, vil ledsager få dekket reiseutgifter til og fra sykehuset på billigste måte. Besøksreiser dekkes heller ikke. Oppholdsutgifter dekkes dessverre ikke. Pårørende må selv ordne med bestilling av overnatting ved pasienthotell eller andre hotell og hjemreise.

Vær forberedt på å legge ut for kostnader, som du siden kan søke om å få refundert gjennom Pasientreiser. 

Les mer om pasientreiser og søk om å få dekket utgifter på helsenorge.no

Barn med ledsager

Hvis pasienten har barn under 14 år og er alvorlig syk, får barnet/barna dekket reise når pasienten har vært innlagt 14 dager eller mer. Dette kan gjentas ukentlig. Det gjelder kun reiseutgifter, og oppholdsutgifter dekkes dessverre ikke. En voksen som følger får dekket utgifter etter samme retningslinjer. Husk å ta vare på kvitteringer og få med bekreftelse fra sykehuset på at pasienten er innlagt.

Hvis behov for å konferere, er sosionomen vår behjelpelig med å gi veiledning vedrørende organiseringen.

Ta gjerne spørsmål opp med vår barneansvarlige sykepleier eller transplantasjonssykepleierne også.

Intensivavdelingen

Etter operasjonen flyttes pasienten til intensivavdelingen og pårørende vil få beskjed når pasienten har kommet dit. Som oftest vil også kirurgen kontakte nærmeste pårørende for å gi informasjon om operasjonens forløp. Pårørende kan etter hvert få komme på et kort besøk.

De første døgnene etter operasjon er en intensiv fase. Pasienten ligger på Thoraxkirurgisk intensivavdeling og har mange ledninger og instrumenter koblet til kroppen. En sykepleier er på rommet hele tiden, og pasienten er under nøye overvåking. 

Det er ikke fast besøkstid på intensivavdelingen, men det kan bli noe ventetid før du kan komme inn til pasienten. I utgangspunktet er det åpent for besøk kl. 10-14.30 og 15.30-22. På grunn av pasientens tilstand og av hensyn til andre pasienter på rommet, ønskes ikke flere enn to besøkende hos pasienten av gangen.

Av hensyn til taushetsplikten helsepersonell har overfor de andre pasientene, ber vi besøkende gå ut av rommet i vaktskiftene, under større prosedyrer og under legevisitten. Fotografering på intensiv må avklares med personalet.

Når operasjonen er over kan pårørende få en fysisk og psykisk "nedtur".
Det er ikke uvanlig å føle seg tom, trøtt og sliten. Kanskje har du gått i konstant spenning og uro over lang tid og dette tærer på kreftene. Slike reaksjoner er helt normale, men andre reaksjonsformer kan være like vanlig. Det er ingen fasit på dette. "Nedturen" går som regel over, men det kan ta tid.

Sykehuspersonalet forventer ikke at pårørende skal være tilstede hos pasienten hele tiden. Personalet anbefaler pårørende å ta seg pauser, få frisk luft, gjøre aktiviteter som gir overskudd, og snakke med noen du har tillit til. Har du ingen i nærheten kan vi anbefale sykehusprestene og sosionomene, som er gode samtalepartnere. Prestetjenesten holder til i 1.etg. i «Glassgaten» og sosionomene i B1-avsnittet, 2.etg.

Det finnes også andre samtalepartnere innen tro- og livssyn (andre religioner / livssyns-retninger). Kontakt formidles via sykehusprestene. Pasienten kan dessverre ikke motta blomster på intensivavdelingen.

Vanligste komplikasjoner?

Den vanligste komplikasjonen er at pasienten trenger rensing av blodet (dialyse) en periode, men det kan også komme komplikasjoner knyttet til selve det transplanterte organet, avstøtning og infeksjon.  I enkelte tilfeller kan det føre til forlenget intensivopphold. Dere vil bli kontinuerlig oppdatert på tilstanden av lege og sykepleier.

Kardiologisk avdeling og hotellet

Etter ca 1 uke flytter pasienten til ene-rom på Kardiologisk sengepost, hvis alt forløper som forventet. Der er man mer selvstendig, er tilkoblet mindre medisinsk utstyr, fokuserer på opptrening , informasjon og opplæring, daglige blodprøver og hyppige undersøkelser.

Etter 3-4 uker er det videre til hotell i ca 1 måned, før hjemreise. Kanskje med permisjoner i forkant.

Å få et nytt hjerte er en stor forandring. Det innebærer et nytt liv og nye muligheter, både for den som er transplantert og for familien. Det tar tid å venne seg til den nye tilstanden, både fysisk og psykisk.

Både den som har fått et nytt organ og familien må gi hverandre tid på å bygge seg opp igjen, og å tilpasse seg den nye situasjonen. For familien kan det være vanskelig å gi slipp på gamle rollemønstre. Plutselig er personen som har vært syk blitt mye friskere og sterkere. Han/hun klarer igjen oppgaver og aktiviteter som pårørende kanskje tidligere har gjort eller som de har hjulpet til med. Det er viktig at han/hun får lov til å slippe til, og igjen kunne bidra med daglige gjøremål.

Målet er å bli i stand til å kunne fungere i et normalt dagligliv, og de fleste opplever et godt liv etter transplantasjonen.

Pasienten må daglig ta livsviktige immundempende medisiner og gå til regelmessig kontroll resten av livet, men ellers kan de fleste leve et tilnærmet normalt liv. Det er heller ingen restriksjoner når det gjelder mosjon, samliv eller fysisk arbeid. Bivirkninger i varierende grad  kan ikke utelukkes. Dette kan selvfølgelig også påvirke livskvaliteten hos enkelte, men vi tilstreber å begrense dette til et minimum.

Noen råd til deg som pårørende etter transplantasjonen

• Les skriftlig informasjon og snakke om det du har lest, hørt og erfart.
• Snakk med hverandre om hva dere føler og opplever. Det er alltid nyttig at begge parter prøver å sette ord på hvordan en tror den andre har det.
• Tilstreb en normal døgnrytme.
• Pårørende skal også leve et normalt liv. Dette innebærer å opprettholde/gjenopprette sosiale- og eventuelt yrkesmessige aktiviteter.
• Den som er hjertetransplantert bør oppmuntres til å ta sosial kontakt, men husk at han/hun lett blir sliten den første tiden.
• Den som er transplantert tåler å være alene og å gjøre ting på egenhånd.
• Turgåing er god trening. Det er hyggelig om du/dere tilbyr å gå tur sammen.

Rikshospitalet har utarbeidet informasjonsmateriell beregnet på barn og ungdom som pårørende. Det tar for seg temaer som:

• Reaksjoner og behov hos barn og ungdom
• På besøk på sykehuset skole og barnehage
• Tilbakefall/forverring av sykdommen
• Åpenhet
• Å søke hjelp
• Det offentlige støtteapparatet

Ressurser:

• Samtalepartner om tro og livssyn på Oslo universitetssykehus   
• Epostadresse ved spørsmål om barn som pårørende: paarorendebarn@ous-hf.no

• www.organdonasjon.no
• Interessegruppe: LHL transplantert (nettside)

Pårørende senteret i Oslo (PiO)

PiO er et kompetansesenter for pårørende-kunnskap og et støttesenter for pårørende. De har gitt ut boken «NÆR- mestringsbok for pårørende». Boka gir perspektiver på situasjonen og tips til hva det kan være klokt å tenke på i møte med den som er syk, i møte med hverdagslivet og helsetjenesten, og i møte med deg selv. Boken kan bestilles på: post@piosenteret.no.

Nettsider og litteratur

Det finnes også ulike nettsider og litteratur som kan gi råd i forhold til hvordan man snakker med barn om sykdom i familien, informasjon til ulike aldersgrupper og faktorer det er lurt å tenke på.

Her er noen:

• BarnsBeste - kompetansenettverk for barn som pårørende
• Snakketøyet
• Helsenorge.no 
• Nasjonalt kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

Under utredningen kan dere få boken «Meg også» som er en bok til barn og ungdom som opplever sykdom i familien. Den finnes også som app.

Vi har også heftet «Pappa må ha et nytt hjerte», og «Storebror er min helt» som omhandler organdonasjon og transplantasjon, og er informasjon til barn som pårørende.

Når kan pasienten snakke etter operasjon?

Når pasienten kommer til intensivavdelingen blir han/hun liggende med pustemaskin. Da kan han/hun ikke bruke stemmen. Normalt fjernes pustemaskin i løpet av det første døgnet, etter operasjonen.
Hvordan ser pasienten ut når han/hun kommer til intensivavdelingen?
Mye utstyr er koblet til pasientens kropp. Dette er hjelpemidler for at legene og sykepleierne skal ha god oversikt over hvordan han/hun har det. De fleste synes dette virker overveldende første gangen.

Hvem kan komme på besøk?

Erfaring har vist at pasienten fort blir sliten i den første perioden etter operasjon. Det er derfor fint om bare de nærmeste pårørende kommer på besøk, inntil han/hun orker mer.

Voksne og barn som har luftveisinfeksjoner skal heller ikke besøke pasienten.  

Barn er velkommen i avdelingen, men besøk skal avtales med pasientens sykepleier først. Intensivavdeling med lyder og apparater kan være overveldende for barn og krever tilrettelegging /planlegging av besøk. Vi har egne barneansvarlige sykepleier på avdelingen som kan bistå familien.

Tidspunkt for besøk må også vurderes etter pasientens tilstand.

Hva med sykemelding eller velferdspermisjon for den pårørende?

Mange pårørende klarer ikke å gjennomføre jobben sin, samtidig som de har en alvorlig syk person hjemme. Man kan søke sin arbeidsgiver om velferdspermisjon, med eller uten lønn, men det er opptil den enkelte sjef å innvilge dette eller ei. Sykemelding kan være et alternativ. Pårørende må da ta kontakt med fastlegen sin, og diskutere sin situasjon og den belastningen dette medfører.

Kan pårørende få pleiepenger?

Man kan ha rett på pleiepenger ved omsorg for alvorlig sykt barn, under 18 år, dersom barnet trenger tilsyn og pleie hjemme, eller som støtte ved opphold på sykehus.

Pleiepenger beregnes etter samme regler som sykepenger.

Hva hvis ikke alt går etter planen?

Dere har blitt informert om det planlagte forløpet ved transplantasjon. Noen ganger kan det tilstøte komplikasjoner som dere ikke har vært forberedt på.

• I vestibylen på Rikshospitalet finnes blant annet kiosk, kafé, stille-rom, apotek, frisør, minibank og pasientbibliotek. Her finner du mer praktisk informasjon om Rikshospitalet. 
• Sykehuskirken er lengre bort i «glassgaten» fra hovedinngangen, i C2 1034. OUS tilbyr samtalepartnere fra ulike trossamfunn og livssynstradisjoner, i tillegg til sykehusprestene.
• Ønsker du veiledning, hjelp eller refleksjon? Ta kontakt med personalet, som igjen kan videreformidle deg til prosjektkoordinator i Seksjon for likeverdig helsetjeneste.
• Ved behov for mer hjelp kan du/dere ta kontakt med sykepleier på avdelingen, transplantasjonssykepleierne, eller Forum for Barn og ungdom som pårørende på OUS ved Lærings- og mestringssenteret.
  

Viktige kontaktpunkter

• Sentralbordet: 02770
• Transplantasjonssykepleierne ved Kardiologisk avdeling (Tx-enheten): 23 07 07 73 / 23 07 07 74
• Kardiologisk sengepost (KADS): 23 07 06 40 / 23 07 38 76
• Kardiologisk overvåkning: 23 07 19 44
• Thoraxkirurgisk intensivenhet (TKAI): 23 07 28 51/2
• Thoraxkirurgisk sengepost (TKAS): 23 07 08 00
• Barnekardiologisk sengepost (BAMS 2): 23 07 45 40
• Pasienthotell: 23 25 24 00
• Sykehusprest forværelse: 23 07 47 00
• Lærings- og mestringssenteret (LMS): 23 07 08 20
• Sosialmedisinsk avdeling (sosionom): 23 07 08 59
• LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke): 67 02 30 00
• LHL Transplantert (tidligere FHLT): 94 27 82 68