Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Aksekorreksjon og/eller korreksjon av rotasjonsfeilstilling rundt kne, hofte eller ankel gjøres hos barn og voksne for å rette opp feilstillinger i bena. Operasjonen kan korrigere aksefeil som hjul- og kalvbenthet, eller en inn- eller uttåing.
Hvorfor gjennomføres behandlingen?
Behandlingen gjennomføres fordi du har en skjevstilling i benet som ikke korrigeres spontant. For å unngå overbelastning på hofte, kne og ankel, og risiko for slitasje og smerter på sikt, kan du få tilbud om en korreksjon av feilstillingen med kirurgi. Målet med behandlingen er å få rettet opp akser.
Hvis du har aksefeil vurderes du først på poliklinikken av ortoped. Du må ta røntgen av bena for å finne årsaken til hvorfor du har feilstilling og grad av feilstilling. På disse bildene vil ortopeden også kunne bestemme hvor feilstillingen sitter og hvor korreksjonen skal skje.
I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om:
navn og fødselsdato
vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
akutt skade eller snikende debut
Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
Pasienter over 50 år med smerteplager - røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
om pasienten ønsker operativt tilbud, om det er aktuelt
yrke og sykemeldingsstatus
faste medikamenter
andre sykdommer
behov for tolk
Før
Hvordan kan jeg forberede meg?
Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk, må du kontakte oss før innleggelse. Hvis du i forkant av behandlingen må gjøre noen forberedelser, vil informasjon om dette være vedlagt i innkallingsbrevet.
Under
Hvordan foregår behandlingen?
Den dagen du kommer til innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger, for eksempel røntgen.
Faste
Før operasjonen/undersøkelsen må barnet faste. Hvis barnet ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.
De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal ikke barnet spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Spedbarn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker frem til 1 time før operasjon/undersøkelser: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Barnet kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.
Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Morsmelkerstatning: Stoppes 4 timer før
Morsmelk: Stoppes 3 timer før
Drops og tyggegummi, røyk og snus: Stoppes 2 timer før
Klare væsker: Stoppes 1 time før
Hvis barnet likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det.
Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får dere i så fall beskjed om.
På operasjonsdagen
Den dagen du skal opereres vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Selve operasjonen foregår i full narkose. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så raskt det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.
Gjør det vondt?
Det vil være noe smerte forbundet med å operere benet. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.
Hvor lenge varer behandlingen?
Selve operasjonen vil vare mellom 60–120 min Du må regne med å være innlagt på sykehuset i cirka fem dager.
Etter
Hva skjer etterpå?
Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp av sykepleier til å finne gode stillinger i sengen.
Fysioterapi
Mens du er innlagt på sykehus, får du tilbud om fysioterapi én til to ganger per dag, og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser du kan gjøre mens du er innlagt og når du kommer hjem. Før du reiser, skal du mestre å gå med krykker i trapp.
Fysioterapeuten kan ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.
Restriksjoner
Du vil få beskjed om hvor mye du kan belaste og trene det opererte benet etter operasjon. Dette avhenger av hvilken type operasjon du har gjort. Du må i de fleste tilfeller bruke krykker frem til benet er grodd og mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.
Må jeg ta medisiner?
Noen har behov for smertestillende etter hjemreise. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.
Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?
Du kommer til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks uker etter operasjon. Du skal ta røntgen av benet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg og vurdere røntgenbilder. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/egentrening hvis det er behov for det. Du vil få beskjed om videre belastningsrestriksjoner.
Oppfølging
Du vil fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillende funksjon. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.
Når kan jeg komme tilbake på skolen?
Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.
Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?
Dette avhenger fra person til person og type inngrep du skal gjøre. Dette kan bestemmes mens du er innlagt på sykehuset.
Kan jeg ha kroppsøving med en gang jeg starter opp på skolen?
Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset kroppsøving. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen etter hvert når du klarer det. Dette avtales med lege på kontrollene.
Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?
Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.
Vær oppmerksom
Risiko, komplikasjoner og faresignaler
Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet. Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på feber. Det kan være tegn på infeksjon.