Behandling
Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange syns det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.
Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For mange pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet. Innleggelse i døgnenhet kan være nødvendig i akutte faser av sykdommen, eller for å redusere alvorlig undervekt når man ikke har lyktes med dette poliklinisk.
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.
Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder. I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.
Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand.
Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med pasienten for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med pasienten å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.
Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person slik at tiltakene passer personens egen opplevelse av sin virkelighet. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring.
Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:
Det fins mange ulike typer psykoterapi. I døgnbehandling av anoreksi er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales. Type individualterapi vurderes individuelt og i samråd med pasienten.
Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. I en døgnenhet for spiseforstyrrelser vil et viktig terapirom være spisesalen. Reernæring og utfordring av matangst er viktige elementer i miljøterapien.
Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.
Når en i familien sliter med spiseforstyrrelser vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan dempe stressnivået i familien, gi en bedre forståelse for alle av hva en spiseforstyrrelse er, og gi bedre mestring av måltider.
Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, samtalegrupper, kostholdsgrupper og grupper for fysisk aktivitet.
Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.
Når pasienten utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse. For mange tar det lang tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse.
Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Det er derfor veldig viktig med gode overganger mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og vedlikeholde/fortsette å arbeide mot en normal vekt (BMI 20-25). Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.