Diagnose, Arteriell ulcus
Arterielle sår oppstår på grunn av tranghet i blodårer som leder blod fra hjertet og ut til alle deler av kroppen (arteriene).
Trange årer skyldes oftest åreforkalkning (arteriosklerose). Du har økt risiko for åreforkalkning hvis du røyker og/eller har diabetes. Symptomer på trange årer i kroppen er hjerteinfarkt, hjerneslag og høyt blodtrykk.
Trange årer fører til at vevet får for lite surstoff (oksygen) og at kroppen har nedsatt evne til å reparere skade. Ved nedsatt blodtilførsel skades også huden lettere og det kan oppstå sår. 5-10% av alle leggsår skyldes trange årer.
Trange årer i bena kan gi plager som for eksempel leggsmerter ved gange som stopper når du hviler bena (claudicatio intermittens). Sår på grunn av trange årer oppstår oftest på ankel, hel og tær. Sårene kan være smertefulle. Smertene bedres ofte hvis du lar foten hvile mens den henger nedover og det er ofte smertefullt å ha foten hevet på en puff eller pute.
Diagnosen stilles ved at vi måler puls og blodtrykk i leggen. Har du svak eller manglende puls i foten og et lavt blodtrykk i leggen kan dette være tegn på arteriell svikt. Det kan også gjøres ultralyd og MR-undersøkelse med kontrast ved behov.
Tilheling av arterielle sår er en langvarig prosess. Behandlingen av arterielle sår innebærer koordinering av sårbehandling hos hjemmesykepleie og fastlege. Du henvises til karkirurgisk avdeling som bestemmer behandling.
Det er viktig å finne en bandasje som er behagelig å ha på, som kan ta imot sårvæske og hindre lekkasje og lukt. Det er viktig at bandasjen ikke setter seg fast i såret eller at såret blir for tørt. Noen ganger kan det oppstå infeksjoner i såret, dette skal følges opp av lege.
Hvis undersøkelsen viser trange blodårer, kan disse behandles ved å blokke ut blodåren (PTA) eller ved at det gjøres en bypass-operasjon av karkirurg. Det er ikke alltid at de trange blodårene lar seg behandle. Dette gjelder særlig, hvis det er de aller minste blodårene som er tette.
Blodstrømmen i bena kan bedres ved å gå omtrent 30 min 3-5 ganger per uke samt å heve hodeenden av sengen 10-15 cm. Det er svært viktig at såret avlastes slik at området ikke utsettes for trykk. Røykestopp er også viktig. Kompresjon brukes med forsiktighet.
Ved antatt varighet over 3 måneder, kan utgiftene til bandasjer refunderes ved folketrygdlovens §5-22. Dette må søkes om til HELFO (helseøkonomiforvaltningen). Du finner informasjon om dette på HelseNorge.no.
Du må legge ut for kostnadene til bandasjer selv og levere kvitteringene til HELFO når du har fått godkjent refusjonssøknaden. Krav om bidrag må fremmes innen 6 måneder etter utløpet av det året utgiftene påløp. For å få denne refusjonen må du skifte på sårene selv eller få sårene skiftet hos fastlege.
Hvis du får hjelp til sårbehandling av hjemmesykepleie eller sykehjem dekkes bandasjekostnadene av kommunen.
Hudtransplantasjon kan være et alternativ i enkelte tilfeller. Da må den arterielle svikten være behandlet.