Pasientinformasjon i fellesinnhold

Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Se pasientinformasjon fra ditt sykehus

Godkjent dato: 18.04.2024

Ansvarlig foretak: Helse Stavanger

Diagnose

Bukveggsbrokk

Bukveggsbrokk oppstår på grunn av en defekt eller svakhet i bukveggen (magen). Vev eller organer fra bukhulen vil kunne bule ut i defekten, spesielt dersom man strammer magemusklene.

Bukveggsbrokk er ikke det samme som arrbrokk som er en komplikasjon til tidligere operasjon.

Arrbrokk

Det vanligste bukveggsbrokket er navlebrokk. Her omtales alle øvrige brokk på bukvegg. De ligger oftest i midtlinjen, mellom navlen og brystbenet. De kan også ligge andre steder på bukveggen der det er en svakhet mellom muskulatur.

Navlebrokk

Symptomer

Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter. Det kan lett trykkes inn, og krever sjelden behandling.

Noen får lett ubehag i brokket når det kommer ut. Det kommer lettest ut når man bruker magemusklene, for eksempel under trening, løft eller ved hoste.

Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det til dels kraftige smerter og brokket blir hardt. Du kan også oppleve symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å operere akutt, og du bør snarest ta kontakt med lege.

Henvisning og vurdering

Dersom du har plager fra brokket kan du be fastlegen din om en henvisning for utredning, samt vurdering for operasjon. Veiledende frist for start av utredning er ifølge Helsedirektoratet 26 uker. Det er også varierende ventetider for selve operasjonen.

Utredning

De fleste bukveggsbrokk utredes kun med en enkel klinisk undersøkelse hos spesialist. Noen ganger må du ta ultralyd eller CT.

Behandling

Et bukveggsbrokk vil aldri forsvinne av seg selv. Prinsippet bak kirurgisk behandling blir derfor å lukke selve defekten, og oftest med et forsterkende nett. Dette gjør vi med åpen teknikk eller med kikkhullsteknikk. Hvilken metode som passer best for deg vil gastrokirurgen vurdere før operasjonen. Operasjon foregår nesten alltid i narkose.

Dagkirurgi

Mange kan bli operert som dagkirurgisk pasient, det vil si at du kommer og reiser hjem samme dag. Dersom du har flere andre sykdommer og/eller bor alene, vil du få overnatte første natt på sykehuset.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, drops og tyggegummi, snus og røyk: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det.

Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Hvis dette gjelder deg, vil du få beskjed.

Andre forberedelser

Bruker du blodfortynnende medisiner, se informasjon i innkallingsbrevet fra sykehuset om hva du skal gjøre. Ta med liste over de faste medisinene når du kommer til sykehuset.

Fjern ringer, klokker, kontaktlinser, sminke, neglelakk og piercinger før operasjonen. Dersom piercingen eller lignende ikke er fjernet, kan du risikere at de blir klippet.

Briller og høreapparat kan du ha på.

På morgenen operasjonsdagen eller kvelden før skal du dusje og vaske håret. Skyll godt i navle. Ikke bruk krem eller sminke etter at du har dusjet.

Operasjonsområdet blir barbert på sykehuset om nødvendig.

Dersom du har fått beskjed om at du skal bruke brokkbind eller kompresjonstøy, kan du kjøpe dette hos bandasjist.

Operasjonsrisiko

Ved all kirurgi er det risiko for blødning og betennelse. Ved operasjon for bukveggsbrokk kan du blant annet risikere at brokket kommer tilbake. Dersom brokket da gir symptomer som smerte bør du igjen vurderes av kirurg, og noen kan få tilbud om en ny operasjon.

Det er også risiko for smerter i operasjonssår, som oftest går dette over.

Dersom du røyker øker risiko for tilbakefall og smerter. Vi anbefaler alle som skal til operasjon for brokk om å slutte å røyke.

Etter operasjonen

Etter operasjonen blir du overvåket til du våkner. Du får spise og drikke, og vi sjekker at du klarer å late vannet. Dersom du er operert som dagkirurgisk pasient kan du reise hjem. Du får med deg noen smertestillende tabletter og eventuelt resept.

Du kan ikke kjøre bil eller betjene maskiner første døgnet etter operasjonen.

Sykemelding fås før hjemreise, og lengden vurderes individuelt. Det avhenger oftest av hva man jobber med.

Oppfølging

Sting

Dersom du har sting som må fjernes, vil du få beskjed om det. De fleste må ikke fjerne noen sting.

Når du dusjer etter operasjonen, gjør følgende:

Hvis bandasjen er tett, kan du dusje uten å skifte bandasje etterpå.
Hvis bandasjen ikke er tett og vann kan komme inn i operasjonssåret:
- Er såret tørt, la vannet renne forsiktig over såret.
- Ikke bruk såpe.
- Ikke gni eller ta på såret, og ikke prøv å fjerne skorper.
- Klapp såret tørt med et rent håndkle.
- Legg på en ny, ren bandasje.

Operasjonssår

Aktivitet

Såret i huden gror raskt, mens vevet under huden trenger lengre tid på å gro.

For å unngå at brokket kommer tilbake, må du unngå tunge løft de første seks ukene etter operasjonen, dette inkluderer tunge løft (mer enn 5 kg.)
Du bør også unngå forstoppelse.

Kontroll

Det er som regel ikke nødvendig med oppfølging etter operasjon. Du må ta kontakt med fastlege dersom du får vondt i såret, blir hoven eller rød, eller føler deg syk etter operasjonen.

Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep kan komplikasjoner oppstå. De vanligste komplikasjonene ved brokkoperasjoner er sårbetennelse og blodansamling under huden. Hvis dette oppstår, ta kontakt med fastlegen din.

Sist faglig oppdatert 18.04.2024