logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.

Det er mange ubesvarte spørsmål om hvorfor noen får diabetes type 1. Det eneste som er sikkert er at kroppen slutter å produsere insulin.

Når man får diabetes type 1, må man tilføre kroppen insulin resten av livet, men enkelte kan greie seg uten insulin i en kort periode etter at diabetes type 1 oppdages.

Dette er diabetes type 1

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarsverk mot blant annet infeksjoner (immunforsvaret) ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.

Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger.

Diabetes type 1 kommer ofte helt uten forvarsel. Har du et barn som har fått sykdommen, vil det kunne oppleves som urettferdig, meningsløst og uforståelig. Er du ung eller voksen, er ikke fortvilelsen mindre. Det er helt normalt å reagere med «Hvorfor skjer dette meg?».

Mange, både pårørende og pasienter, kan også oppleve en slags lettelse når diagnosen endelig er stilt. Kanskje har angsten for andre sykdommer vært sterk. Det å få et svar etter å ha levd i uvisshet en periode, kan være befriende. Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom, men du kan leve godt med den.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

  • Tørste
  • Stadig behov for å tisse
  • Vekttap
  • Slapphet 
  • Nedsatt almenntilstand (dårlig form)
  • Magesmerter/oppkast
  • Kortpustethet
Noen blir akutt syke med tegn til syreforgiftning (diabetisk ketoacidose) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse i sykehus.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om diabetes type 1 blir du lagt inn akutt eller du blir henvist av din fastlege til sykehuset for videre utredning. På sykehuset vil du bli vurdert av endokrinolog, en lege som er spesialist på hormonsystemet, og starter som regel med insulinbehandling.

Utredning

Diagnosen vil som regel bli stilt raskt hos fastlegen på grunn av de tydelige symptomene. Diagnosen stilles med en blodprøve og eventuelt en urinprøve som vil vise for høyt sukkerinnhold. Det vil også bli målt HbA1c, som er en blodprøve som gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukker (blodglukose) siste ca. 2-3 mnd.

En variant av type 1 diabetes er LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult), som er en langsomt utviklende autoimmun diabetes. Tilstanden ligner på diabetes type 1, men kan også forveksles med diabetes type 2. Dette vil i så fall vurderes av endokrinolog i samarbeid med fastlegen. 

Behandling

Ved nyoppdaget diabetes type 1 begynner du med insulinbehandling. Du vil få snakke med en lege og/eller diabetessykepleier om sykdommen, og hvordan du kan leve med denne i hverdagen. Kostholdsveiledning er en viktig del av behandlingen ved nyoppdaget diabetes type 1. 

Du begynner som regel med små doser langtidsvirkende insulin (morgen og/eller kveld) med tillegg av hurtigvirkende insulin til måltider. Dosene settes med insulinpenner som er enkle å bruke. Disse dosene justeres ut fra resultatet av blodsukkermålingene du gjør. De første ukene etter du har startet med insulin har du hyppig kontakt med oss, enten ved at vi ringer deg eller ved oppmøte på poliklinikken. Målet er at du selv med tiden skal bli så trygg at du ganske raskt kan justere insulindosene dine selv. På sikt kan det for noen være aktuelt å skifte fra insulinpenn til insulinpumpe. Apparat for å måle blodsukker og utstyret som trengs får du på blå resept.

Behandlingsmålene for de fleste er blodglukose ved diabetes er; fastende blodglukose 4-7 mmol/l og 2 timer etter måltid helst ikke over 10 mmol/l. Det er ikke ønskelig med blodglukose < 4 mmol/l. For HbA1c er behandlingsmålet omkring 53 mmol/mol.

For mange med diabetes type 1 kan det være aktuelt med kontinuerlig vevseglukosemåler (CGM), enten som et frittstående system eller koblet til en insulinpumpe. CGM er et system som følger glukosenivåene kontinuerlig slik at du kan se mønstre og trender som kan gi deg mulighet for bedre kontroll over din diabetes.


Opplæring
Du vil få grundig opplæring og informasjon om sykdommen. Som regel av sykepleier, lege og ernæringsfysiolog. Undervisning i grupper med andre pasienter kan også være aktuelt.

Blodsukkeret blir påvirket av blant annet maten du spiser. Du må ha kunnskap om hvilke matvarer som påvirker blodsukkeret mest og hvordan du forholder deg til dette. Du lærer å måle blodsukker og du får opplæring i hvordan du setter insulin. Du får lære om virkning og oppbevaring av insulinet, og om symptomer på lavt blodsukker og hva du skal gjøre når det blir for lavt.

Oppfølging

Har du diabetes type 1, og god blodsukkerkontroll. skal du som hovedregel ha time til kontroll på sykehuset en gang i året. I tillegg kan du få tilbud om time hos diabetessykepleier dersom det er behov for det. På årskontrollen hos lege går vi gjennom hvor godt blodsukkeret (glukosekontrollen din) er regulert, og om det er tegn eller symptom på komplikasjoner av sykdommen. Du skal ta blodprøver og urinprøve før denne timen.

Du får også hjelp til justering av insulindoser, og opplæring i bruk av medisinsk teknisk utstyr. Vi tilbyr også samtale og støtte rundt livet med en kronisk sykdom. Noen kan ha behov for tettere oppfølging i perioder. Vi oppfordrer til å bruke fastlegen til mellomkontroller og fornying av resepter. 

Vær oppmerksom

For høyt blodsukker

Det kan være behov for å sette ekstradoser med hurtigvirkende insulin for å redusere veldig høy glukose.

Syreforgiftning

Symptomer på syreforgiftning kan blant annet være magesmerter, kvalme, oppkast, hodepine, nedsatt almenntilstand og uttalt tørste. Ved mistanke om syreforgiftning må du ta kontakt med lege/legevakt eller sykehus snarest mulig. 

For lavt blodsukker <4 mmol/L (føling, hypoglykemi)

Ved lavt blodsukker vil du kunne oppleve symptomer som konsentrasjonsvansker, hjertebank, kaldsvett, skjelving og hodeverk. Glukose økes ved å innta karbohydrater som søt drikke og mat (f.eks grov brødskive).

Ved ekstra lavt blodsukker kan det oppstå svekket bevissthet, akutt forvirring eller bevisstløshet. Det er viktig å få blodsukkeret til å stige raskt. Hvis enkle tiltak som mat og drikke ikke virker i løpet av 15-20 minutter, det ikke oppnås kontakt med deg eller du ikke kan samarbeide, kan andre gi hormonet glukagon, enten som en nesespray eller som injeksjon.

Om ingen av disse tiltakene hjelper må legevakt eller 113 kontaktes umiddelbart. Det kan da gis infusjon av glukose (sukker), og det kan være behov for øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehuset.