Diagnose, Bakteriell infeksjon i den indre hjertehinnen

Endokarditt hos barn

Bakterievekst i den indre hjertehinnen (bakteriell endokarditt) er en sjelden sykdom som kan inntreffe i både normale og unormale hjerter. Ved visse former for hjertefeil er risikoen for endokarditt større enn ellers. Akutt infeksjon behandles med antibiotika. I noen tilfeller er det nødvendig å operere hjerteklaffen. Endokarditt kan forebygges på flere måter.

Endokarditt er en alvorlig infeksjon i de indre delene av hjertet. Enkelte hjertesykdommer gjør deg utsatt for en slik bakteriell infeksjon.

Les mer på helsenorge.no

Årsak

Endokarditt skyldes at bakterier som kommer inn i blodbanen (bakteriemi), slår seg ned i de indre delene av hjertet, og gir infeksjon i hjertets indre hinner (endokard) og hjerteklaffene. Her kan infeksjonen gjøre stor skade, særlig på hjerteklaffene. Infeksjonen kan også spres til andre deler av kroppen. Medfødt hjertefeil er den viktigste risikofaktoren for endokarditt hos barn.

Sykdommen utvikler seg forskjellig avhengig av hvilken bakterie det er snakk om. I noen tilfeller utvikler betennelsen seg langsomt over uker eller måneder. I andre tilfeller er betennelsen mer hissig og barnet kan på få dager bli svært dårlig.

Vanlige symptomer er

feber
nedsatt almenntilstand
bilyd på hjertet

Endokarditt bør alltid overveies hos barn med kjent hjertefeil og feber av uklar årsak.

Endokarditt skal mistenkes ved vedvarende feber uten annen forklaring. Det er viktig å utrede og ta bakteriologiske prøver før oppstart. Ikke start antibiotika behandling på mistanke.

God tannhygiene med tannpuss, tanntråd, regelmessige tannlegebesøk er viktig.

Indikasjon

Tidligere gjennomgått endokarditt
Innsatte klaffeproteser
Komplekse, cyanotiske, medfødte hjertefeil som ikke er reparert (singel ventrikkel,TGA, Fallot etc. )
Kirurgisk konstruerte pulmonale shunter eller conduit
Komplett reparerte medfødte defekter, de første 6 månedene etter operasjon eller kateterbasert intervensjon
Reparerte medfødte hjertefeil med restdefekter i tilknytning til fremmedlegeme/protesemateriell
Hjertetransplanterte med klaffefeil

Profylaksebehandling gis ved

Tannbehandling: Ekstraksjon, fjerning av tannstein, manipulering av rotkanaler, periapicale regioner og perforasjon av munnslimhinne, dvs all blodig tannbehandling
Kirurgi på infisert vev
Hjerte- og karkirurgi
Invasive prosedyrer i respirasjons traktus, som medfører incisjon eller biopsi av slimhinne

Profylaksebehandling gis ikke ved

Tannfelling, vanlig plombering
Paracentese, snelleinnleggelse (dren i ørene)
Blærekaterisering uten urinveisinfeksjon

Anbefalt antibiotika profylakse

Peroral antibiotika profylakse er tilstrekkelig for alle pasienter. Parenteralt gis når peroral ikke kan gis
Peroral profylakse gis 1 time før prosedyrestart. Parenteralt gis 30 min før prosedyrestart evt ved innledning av anestesi
Én dose er nok
Hvis en pasient bruker et antibiotikum (terapeutisk) før en prosedyre, skal profylakse gis med et annet middel

Standard antibiotikaprofylakse

Peroralt: Amoxicillin 2g (4 kapsler a 500 mg) Barn: 50 mg/kg, maks 2g, 1 time før prosedyre
Parenteralt: Ampicillin 2g i.v. eller i.m. Barn: 50 mg/kg, maks 2g, 30 min før prosedyre

Ved Penicillin-allergi:

Peroralt: Clindamycin 600mg (2 kapsler a 300 mg) Barn: 20 mg/kg, maks 600 mg, 1 time før prosedyre
Parenteralt: Clindamycin 600 mg i.v. Barn: 20 mg/kg, maks 600 mg, 30 min før prosedyre
Alternativt: Ceftriaxon 1g, Barn: 50 mg/kg i.v OBS! Skal ikke brukes ved kjent straksreaksjon på Penicillin

Ved kirurgi på infisert vev med kjent mikrobe: Antibiotika velges etter resistens

Generelle anbefalinger

Den beste profylaksen er god munnhygiene som anbefales til alle samt årlig oppfølging av tannstatus, to ganger årlig for pasienter i risikogruppen.
Sårdesinfeksjon, eradikasjon av kroniske infeksjoner og kurativ behandling for bakterielle infeksjoner.
Det frarådes at hjertepasienter får piercing (spesielt tunge) og tatoveringer.
Invasive prosedyrer under sterile forhold. Stell og innsettelse av venøs tilgang, CVK krever først aseptiske tiltak. Perifere tilganger bør byttes etter 3-4 dager.

Utredning

Hvis det er mistanke om betennelse på hjertehinnen eller hjerteklaffene, vil legen undersøke barnet med ultralyd av hjertet for å se om hjerteklaffene er skadet. En ultralydundersøkelse vil ikke kunne utelukke endokarditt. Det vil også bli tatt en blodprøve for å se etter bakterier i blodet, og det blir gjort en EKG.

Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Under

Bakteriell endokarditt blir behandlet med antibiotika intravenøst i minst 4 uker.

Forebyggende tiltak

Risikoen for å få bakterier inn i blodbanen kan reduseres på flere måter:

God munn- og tannhygiene

Dårlig munn- og tannhygiene er den viktigste årsaken for bakteriespredning hos ellers friske barn. God daglig tannpleie, fluorbehandling og regelmessig tannlegebesøk er derfor veldig viktig.

Antibakterielle medisiner og antibiotika

Bakteriemi (bakterier i blodet) kan oppstå som komplikasjon til visse medisinske undersøkelser og behandlinger. Risikoen reduseres dersom barnet får medisiner som virker mot bakterier før slike prosedyrer. Barn med risiko for endokarditt bør også få antibiotika før visse operasjoner, og før tannbehandling der det er økt blødningsfare (tanntrekking, rotfylling, tannsteinfjerning og operasjoner i munnhulen).

Operasjon

I noen tilfeller kan det også være nødvendig med operasjon av hjerteklaffen.

Etter

Avhengig av hvordan tilstanden til hjertet og klaffene er etter endt behandling, vil det bli avtalt videre oppfølging hos hjertespesialist. Tiltak for å forebygge ny infeksjon er viktig.